Gå til innholdet
Fei2015b

7. Den røde tråden

Elin Traasdahl er høgskolelektor i pedagogikk og har vært ansatt ved DMMH fra 1990. De siste 4 årene har hun vært en del av staben ved FEI og i hovedsak arbeidet med systematisering av FoU-planer, FoU-rapporter og arkivmateriale. 
Hun har slik sett et solid grunnlag for å skrive "Den røde tråden" i FEI Oppdragsenheten sitt virke gjennom 25 år, altså eksempler på sammenhenger mellom statlige styringsdokumenter, praksisfeltets behov for kompetanseutvikling matchet opp mot den kompetanse ansatte ved DMMH besitter og videreutvikler gjennom forskningsprosjekt, etter- og videreutdanning, veiledning i barnehager og konferanser som FEI har avviklet.

Den røde tråden 
Hensikten med denne teksten er å peke på sentrale innsatsfaktorer som har medvirket og som medvirker i utformingen av oppdrag ved FEI Oppdragsenheten ved DMMH.

Enhetens navn og logo har flere ganger gjennom FEI sin historie vært gjenstand for diskusjon om endring. Dette til tross - oppdragsenhetens oppgaver har hovedsakelig vært de samme fra oppstarten i 1990, og omfattes av forsknings- og utviklingsprosjekter og etterutdanning. I praksis innebærer dette ansvar for FoU-prosjekt i barnehager og etterutdanning i form av kurs, fagdager, seminarer, konferanser og administrativt ansvar for videreutdanningsenheter. Innovasjon skal gjennomgående og i sin helhet prege avdelingens arbeid. 

I løpet av FEI sin 25-årige historie har enheten hatt ansvar for 71 FoU-prosjekt. Felles for alle prosjektene er ekstern oppdragsgiver og ekstern finansiering. Prosjektene er blitt ledet av ansatte ved vår høgskole, med noen få tilfeller av eksterne medarbeidere.

Det har blitt arrangert 75 konferanser, hvorav den første gikk av stabelen i februar 1992 under tittelen ”Å utvikle en plan for barnehagens innhold”. I alt 17 seminarer er blitt avholdt (2001-2015), hvorav 10 har vært lagt til den greske øya Lesvos. Kurs og fagdager i et antall opp mot 400 er blitt arrangert i egnede rom på DMMH og i ulike distrikter rundt om i landet. FEI har videre administrert flere videreutdanningsenheter i perioden, hvorav for eksempel «Utefag» og «Veiledning» viste seg å være svært populære i den aktuelle søkergruppen. 

I hovedsak kan vi si at arrangement ved FEI utformes under påvirkning fra overordnede føringer, praksisfeltet og kompetanse hos de vitenskapelig ansatte ved DMMH. 

Overordnede føringer


FEI skal i sitt arbeid ta utgangspunkt i høgskolens satsningsområder og profil. Vi ser dette realisert i alle typer FEI-arrangement i hele 25-årsperioden.
Høgskolens satsingsområder og profil gjelder for alt arbeid internt ved DMMH. Overordnede føringer, så som lovverk, rammeplaner, stortingsmeldinger, NOU`er og strategiplaner utformet av Kunnskapsdepartementet, gir retningslinjer både for DMMH og praksisfeltet.

Staben ved FEI fremhever i denne sammenheng særlig de kompetanseplanene som er utgitt av Kunnskapsdepartementet. Dette er strategiske planer som dekker en relativt lang periode, og som skal bidra til kompetanseløft for å heve kvaliteten i norske barnehager.

Inneværende plan har tittelen «Kompetanse for framtidens barnehage», og gjelder fra 2014-2020. Tematiske satsningsområder skal ifølge planen være pedagogisk ledelse, danning og kulturelt mangfold, et godt språkmiljø for alle barn, og barn med særskilte behov. Strategiplanen understreker barnehageeiers ansvar for rekruttering og kompetanseutvikling av personalet og kommunens ansvar for at barna i barnehagen får et godt og trygt barnehagetilbud.

Samtidig er denne og andre lignende planer en «gavepakke» til FEI, da man ut fra disse planene kan se hva det tematisk sett bør satses på i etterutdanningen. Kompetanseløft gjennom langsiktige tiltak i barnehagen er absolutt i tiden, og fra FEI sitt ståsted er dette fordelaktig på flere måter.

Høgskolen har et meget godt kvalifisert lærerteam som faglig sett kan påta seg oppgaven å undervise i etterutdanning, samt veilede barnehagepersonale i tilegnelsen av kompetanse som eksplisitt blir løftet fram i strategiske planer. I og med at disse planene gjelder over en så vidt lang tidsperiode, er det mulig for høgskolen også å utvikle etterspurt kompetanse hos sine ansatte. Et godt grep i denne sammenheng er at erfarne lærere tar med seg kolleger med noe mindre erfaring inn i veiledningsprosjekter. Dette bidrar til å øke den samlede kompetansen i lærerkollegiet ved DMMH, og det bidrar til å sikre gjenblivende kompetanse når en kollega avslutter sitt virke ved høgskolen.

En rekke FEI-arrangement gjennom tidene er utformet og gjennomført med utgangspunkt i nettopp strategiske planer. I slike planer er kompetanseområder som det til ulike tider skal satses på, klart definerte. Nettopp dette er til stor hjelp når staben på FEI skal velge tema for sine arrangement, enten det gjelder kurs, fagdager eller konferanser. Det bidrar også til å sikre påmelding til arrangement i etterutdanning, fordi barnehagene på sin side har behov og ansvar for å skaffe seg kompetanse knyttet til den kompetansen som departementet legger opp til.

FEI ser her, ikke minst, sitt mandat knyttet til å ivareta og realisere i praksis de intensjoner for barnehagens virksomhet som til ulike tider ligger i statlige føringer. Det er med andre ord slik at statlige føringer har stor innflytelse på FEI sitt arbeid. 

Siden etableringen av FEI i 1990 er det, som kjent, kommet tre rammeplaner for barnehagen, i 1996, i 2006 og i 2011.

Det vi så tydelig ser fra FEI sitt perspektiv, er at nye rammeplaner utløser behov for ny kunnskap og kompetanse for barnehagens personale. Didaktikk og årsplanlegging, barnehagens fagområder og tverrfaglig tenkning og arbeid er eksempler på tema som er blitt belyst i både kurs, fagdager og konferanser. Grunnskolereformen i 1997 (L-97) med skolestart for 6-åringer fikk konsekvenser for arbeidet i både barnehage og skole. Den betydelige vekt L-97 la på lek og førskolepedagogiske arbeidsmåter på småskoletrinnet, utløste behov for etterutdanning av pedagogisk personale (småskolepedagogikk). Overgangen barnehage – skole var i denne sammenheng et sentralt anliggende. I 1990-årene ble det følgelig laget mange kurs, fagdager, konferanser og videreutdanningsenheter i den hensikt å tilføre personalet i både barnehage, skole og SFO nødvendig kunnskap og egnet kompetanse. 

Praksisfeltet


Praksisfeltet, det vil si personalet i norske barnehager, er naturlig nok den fremste målgruppen for etterutdanning ved FEI. Det er fra barnehagefeltet vi har de fleste deltakerne på våre arrangement som kurs, fagdager og konferanser. Men også deltakere fra andre yrkesgrupper og institusjoner har vært definert som målgrupper.  Her kan nevnes ansatte i grunnskole og SFO, helsepersonell, politikere, foresatte, ansatte ved høgskoler og universitet, og ansatte i kommuner og fylker med administrativt ansvar for barnehagene.

Praksisfeltet er særlig viktig for FEI når det gjelder innspill til tema i ulike arrangement. FEI mottar jevnlig forespørsler fra barnehager og kommuner når det gjelder både ønskede kursholdere og samarbeid om langsiktige kompetanseløft. 

Ulike trender har til ulike tider preget barnehagens innhold. Trender, det vil si spesifikke ideer og verdier, får når de realiseres, konsekvenser for barnehagens pedagogiske praksis. Det er ikke alltid mulig å peke på bestemte grunner til at en trend oppstår. I vår sammenheng, den norske barnehagen, er trender som oppstår, uttrykk for en kompleks dialektikk mellom barnehage og samfunn. I dag ser vi stadig oftere at private aktører lanserer produkt og materiell som er myntet på barnehagen.  

Generelt kan vi si at for FEI sin del regnes ikke enhver ny trend for «god fisk». Det ligger et kritisk blikk til grunn når trender gjøres til tema for etterutdanning. Eksempel på trender som har påvirket utformingen av FEI-arrangement, er den skapende pedagogikken i Reggio Emilia og natur- og friluftspedagogikk. Dette er trender som også barnehagelærerutdanningen har tatt opp i seg og gjort til både pensum og linjespesialisering. 

Vi så for ikke mange år siden en trend i mange barnehager knyttet til mat og måltid. Interessen for et godt og sunt kosthold for barn var stor hos både personalet og barnas foresatte, der gjeldende praksiser ble utfordret. Foreldrene på sin side forventet at barnehagen skulle høyne kvaliteten på måltidene, noe som igjen førte til at barnehagens personale forstod at de manglet kunnskap for å kunne oppfylle dette. Barnehagene hentet i denne sammenheng ekspertise hovedsakelig fra andre institusjoner enn FEI/DMMH, i form av for eksempel ernæringsfysiologer og leger. Denne trenden og dens påfølgende behov for kunnskap blant barnehagens personale er et eksempel på at det finnes interessefelt i barnehagen der annen ekspertise enn den FEI/DMMH innehar, blir etterspurt. 

Like så vel som vårt samfunn er i stadig endring, er også barnehagen i kontinuerlig endring. I endringsprosesser aktualiseres behov for ny kunnskap og kompetanse.  Dette er en viktig rettesnor for FEI når det gjelder tematiske fokus i ulike arrangement. Når det gjelder valg av tema, er det et mål for FEI at disse skal appellere til målgruppen i form av kunnskap som etterspørres ut fra behov hos barnehagens personale. Hva som til enhver tid rører seg i praksisfeltet, er på denne måten vesentlig å lytte til når FEI planlegger sine arrangement.

Innspill fra praksisfeltet er, som nevnt, svært nyttig med tanke på å utforme attraktive arrangement for målgruppen. FEI har alltid flere barnehageansatte med i gruppen som planlegger store, nasjonale konferanser. I tillegg er en representant for barnehagefeltet fra kommune og fylke med i slike planleggingsfora. Dette er viktige representanter å ha med «på laget».

Vitenskapelig ansattes kompetanse 


Forut for en skisse av konkrete eksempler på DMMH-ansattes bidrag i FEI-sammenheng vil jeg gi noen kommentarer om hva som faglig sett synes å påvirke hva lærerstaben viderefører av kompetanse når det gjelder oppdrag for FEI. 

På tidlig 90-tall fikk høgskolen sine to første doktorander, henholdsvis Frode Søbstad med sin avhandling om førskolebarn og humor, og Ole Gunnar Winsnes med en avhandling innenfor religionssosiologi om barn og religiøsitet.

I de om lag 25 årene som er gått, er graden av akademisk arbeid på doktorgradsnivå økt formidabelt. Høgskolen har i dag et betydelig antall lærere som har doktorgrad, og flere er underveis i sitt phd.-arbeid.

Dette at DMMH har så mange ansatte med utdanning på et så høyt akademiske nivå, er uten tvil med på å høyne kvaliteten på undervisningen i barnehagelærerutdanningen. Men hvor synlig er denne kunnskapen i FEI sine arrangement?

Det er et tankekors at de med høyest akademisk utdanning ved høgskolen vår sjelden er kurslærere for FEI. Samtidig er det viktig her å peke på at når det gjelder FoU-prosjekter ved FEI, så er flere av disse ledet av nettopp ansatte ved høgskolen med graden phd.

For mange læreres del er det slik at det de har skrevet sin avhandling om, også ofte er egnet som tema i FoU-oppdrag for FEI. Dette gjelder både på hovedfag/master- og phd-nivå. Oppdrag for FEI kommer da ofte nært i tid etter at arbeidet med avhandlingen er sluttført. Mange videreutvikler også sine forskningsinteresser med tematiske oppfølgere, som så blir aktualisert i regi av FEI enten som kurs eller som foredrag på konferanser.

Et betydelig antall nummer i høgskolens publikasjonsserie som kom ut i årene 1998-2008, ble skrevet på bakgrunn av hovedfags-, master- eller doktorgradsavhandlinger. Mange av bidragsyterne har vært eller er fortsatt i dag i stilling ved høgskolen. 

Vi ser videre at de vitenskapelig ansatte ved DMMH som arbeider ved høgskolen over tid, fordyper seg i nye faglige spørsmål som så utgjør en nyttig kompetanse for FEI. En må vel kunne si at det er typisk for lærerkollegiet ved høgskolen at den enkelte har sin egen faglige nisje – eller flere nisjer, og at dette er positivt for FEI med henblikk på intern kompetanse for oppdrag. Det avholdes mange kurs og fagdager der innholdet gjenspeiler kollegers kompetanseutvikling over tid.

Dette er også et interessant og viktig aspekt ved den faglige utviklingen i vår fagstab på høgskolen som helhet. Vi er i kontinuerlig faglig utvikling. Faglige nisjer og fordypning i lærerkollegiet er således fordelaktig for oppdragsenheten FEI. Seksjoner ved DMMH har flere ganger initiert oppdrag for FEI. Dette er da gjerne forbundet med at seksjonen har utviklet en faglig kompetanse i fellesskap, som så er egnet for blant annet kurs og foredragsvirksomhet. Slike initiativ fra lærerhold erfares som meget positivt og stimulerende for staben ved FEI.  

En gjennomgang av arkivmaterialet viser at de vitenskapelig ansattes publikasjoner ofte er forløpere for oppdrag for FEI. Dette gjelder både fagbøker, antologier og tidsskriftartikler. Publikasjoner utgjør slik ofte bakteppet for spørsmål fra FEI til lærere om å påta seg oppdrag. 

Gjennom FEI-avdelingens 25-årige virke er det, som nevnt over, blitt avholdt flest kurs, men også stadig flere fagdager. Generelt kan en si at de fleste fagdager har en mer praktisk rettet karakter enn de fleste kurs. De aller fleste kurs og fagdager har vært holdt av høgskolens egne lærere. I tillegg har høgskolens øvingslærere bidratt, samt en sjelden gang lærere ved andre høgskoler.  

En gjennomgang av arkivmaterialet ved FEI viser at aktører fra alle seksjoner/fag har vært «på banen», noe som viser at FEI i sine arrangement ivaretar den helhetlige tenkningen om barn og barnehage som ligger til grunn for den norske barnehagemodellen.

På konferanser i regi av FEI har noen av foredragsholderne vært forskere ved DMMH, men de fleste er valgt fra et større utvalg av forskere fra både inn- og utland. Eksterne bidragsytere kan være viktige å satse på for å belyse konferansens tema fra flere perspektiver enn forsknings- og fagkompetansen på DMMH internt kan. I denne sammenheng blir det ved FEI lagt vekt på å engasjere bidragsytere som ikke nødvendigvis er innenfor de samme faglige miljøene som personalet ved DMMH representerer. For eksempel kan samfunnsdebattanter, kunstnere (forfattere, musikere), politikere, medisinere og journalister være viktige bidragsytere.  

I følge staben ved FEI er det i sammenheng med nasjonale konferanser viktig å hente inn engasjerte forskere og kompetente fagpersoner utenfor DMMH, gjerne såkalte ”kanoner”, det vil si personer som i kraft av hva de står for, er kjent på nasjonalt nivå, og som til samme tid har et viktig budskap å komme med for våre målgrupper.  

I presentasjonen nedenfor vil jeg trekke frem noen eksempler på temaområder som har hatt stor tyngde i arrangement planlagt og administrert av FEI. Den som tar en titt i arkivet på Låven, vil se at eksemplene nedenfor utgjør en brøkdel av alle arrangement som har gått av stabelen siden 1991. Arkivmaterialet viser også at svært mange av lærerne ved DMMH, mange flere enn de som blir nevnt nedenfor, har bidratt i oppdrag for FEI. Herved en stor takk til dere alle.   

Den røde tråden: Noen eksempler


Grunnskolereformen 1997 og overgangen barnehage-skole
Norge fikk som kjent en ny læreplan for grunnskolen i 1997. I flere år før reformen trådte i kraft høsten 1997, ble mye arbeid lagt ned for best mulig å forberede den norske skolen på store og viktige reformer.

FEI Oppdragsenheten deltok også i dette forberedende arbeidet. I 1992 ble det i regi av FEI gjennomført en analyse av pedagogiske tilbud ved overgangen barnehage – skole. Undersøkelsens hensikt var å få informasjon om erfaringer ved å ha 6-åringene i skolen. Dette prosjektet var et oppdrag for Sekretariatet for grunnskolen, og ble ledet av Tora Hongset Grindberg med Kari Berg (Trondheim lærerhøyskole) som medarbeider.

Ole Fredrik Lillemyr bidro både før og etter at grunnskolereformen ble innført i 1997, med en betydelig faglig innsats når det gjaldt blant annet kurs, prosjektveiledning og publikasjoner. Lillemyr ledet i perioden 1995-98 et prosjekt i Nord-Trøndelag om overgangen barnehage-skole, finansiert av blant andre KUD, Fylkesmann og Statens Utdanningskontor i NT. Dette prosjektet ble etterfulgt av et NFR-prosjekt kalt ”Kunnskapsstatus Reform 97 – med vekt på tidsrommet 1985-1999” (1999-2000). 

Mange av lærerne på høgskolen ble engasjert i etterutdanningen ved FEI igjennom 1990-årene, særlig fordi læreplanen for den nye grunnskolen, L-97, la vekt på at det pedagogiske arbeidet på småskoletrinnet i stor grad skulle hentes fra barnehagetradisjonen. Dette førte til at lærere ved DMMH og andre pedagogiske høgskoler med førskolelærerutdanning fikk i oppdrag å bringe sin kunnskap til pedagoger i småskolen.

En viktig rolle i videreutdanningen og spesialiseringen til småskolepedagoger var videreutdanningsenheten ”Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet”, PAPS I og II. Enhetene var en felles videreutdanning for både førskolelærere og grunnskolelærere. Dersom den nye reformen skulle kunne innfris, hadde begge profesjonsgruppene behov for slik videreutdanning. 

FEI avholdt i 1996 en større konferanse i forkant av implementeringen av grunnskolereformen, med tittel ”Den nye småskolen”. Grunnskolereformen skapte som kjent forandringer ikke bare i grunnskolen. Reformen førte til endringer også i barnehagen. Med basis i dette arrangerte FEI en minikonferanse med tittel ”1-5-åringen” våren 1996, der flere av våre lærere deltok med innlegg. 

I tillegg til at DMMH hadde PAPS på studieplanen i flere år, var mange av høgskolens lærere viktige aktører på FEI sine kurs som var myntet på situasjonen i den nye grunnskolen. Tora Hongset Grindberg holdt flere kurs om 6-åringen i skolen, mens Sonja Kibsgaard foredro om ”Skolestart med lek og lyst”, antakelig like friskt som temaets ordlyd. Leken skulle ifølge L-97 være sentral i det pedagogiske opplegget på småskoletrinnet. Lek i ulike tematiske varianter som lek og læring og lek som metode ble satt i fokus på flere FEI-kurs i denne perioden, der høgskolens egne lærere var kurslærere. Her ble leken ofte satt inn i en skolsk ramme knyttet til læring. Målgruppen var både førskolelærere, grunnskolelærere og ansatte i SFO.

Andre tema som var satt på dagsorden i samme tidsperiode, var blant annet didaktikk, virksomhetsplanlegging, omsorg for barn i sorg og krise, barns friluftsliv i nærmiljø og flere tema relatert til samspill og utvikling av barns sosiale kompetanse. En reform som primært skulle omhandle den 10-årige grunnskolen, fikk altså samtidig konsekvenser for barnehagen. Reformens innhold aktualiserte også på en interessant måte den fagkompetansen som vår høgskole var i besittelse av, og påvirket dernest FEI sitt arbeid med oppdrag og arrangement.

Romanifolket
I årene 2003 – 2015 arbeidet Anne-Mari Larsen med tre ulike prosjekt knyttet til Romani/taterfolket i Norge. Det første prosjektet var et oppdrag fra Romanifolkets Landsforening og ble gjennomført som et samarbeid mellom DMMH, HiST og Romanifolkets Landsforening. De to påfølgende prosjektene var initiert av henholdsvis NAFO og Norsk Kulturråd. Larsen har gjennom disse tre prosjektene bidratt til å synliggjøre interessante og viktige aspekter ved denne minoritetsgruppens situasjon, historie og kultur. 

Kvalitet i barnehagen
«Den norske barnehagekvaliteten» var tittelen på et tiltaksrettet utviklingsprosjekt i perioden 2002-2004. Frode Søbstad var forskningsleder, og Kari Kvistad ledet prosjektet, som ble gjennomført i et samarbeid mellom DMMH, Fylkesmann i Sør-Trøndelag og fire barnehager i fire kommuner i fylket. Prosjektet ble gjennomført på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. På bakgrunn av dette utviklingsprosjektet skrev Kvistad og Søbstad en fagbok kalt «Kvalitet i barnehagen»(2005).

Fokus på kvalitet i barnehagen var i samme periode sterkt i nasjonal sammenheng. I tillegg til å lede nevnte prosjekt holdt Kvistad og Søbstad mange kurs rundt omkring i landet om tema knyttet til kvalitet i barnehagen.

Kvistad har gjennom mange år også hatt et betydelig omfang av oppgaver ved oppdragsenheten FEI. Hun ledet så den FEI-administrerte videreutdanningsenheten PUB. Videre har hun hatt omfattende veiledningsoppgaver relatert til langsiktige kompetanseløft i flere kommuner og fylker. Dette i samarbeid med blant andre fylkesmenn, kommuneadministrativt ansatte og styrere i barnehager. Prosjektene har vært sentrert om implementering av rammeplan, og nære og viktige medarbeidere for Kvistad i dette arbeidet har vært kollegene Sølvi Hessen Schei og Kjersti Nissen.

Barndom, barns kultur og lek
I november 1998 arrangerte FEI en stor nasjonal konferanse med tittelen ”Den offentlige og private barndommen”. Arrangement med tema relatert til barndom,  barns lek og kultur har gjennom 25-årsperioden vært ivaretatt ved DMMH. Ivar Selmer-Olsens forskning på 1990-tallet bidro til flere publikasjoner i form av bøker og tidsskriftartikler om barndom og barnekultur. Dette var tema som han også ved flere anledninger holdt kurs om for FEI.

Parallelt med Selmer-Olsens bidrag i FEI-sammenheng vokste det frem en stadig større interesse blant forskere for barns kultur, både nasjonalt og internasjonalt. Selmer-Olsen var i perioden 1998-2002 prosjektleder for nettverkssamarbeidet BIN-Norden (Barnekultur i Norden). Han ledet i 2003 et prosjekt hvis hensikt var å utrede opprettelse av et nasjonalt senter for kompetanseutvikling på kunst- og kulturformidling for barn. Flere hovedfags- og mastergradsavhandlinger skrevet av lærere ved DMMH har handlet om barns lek og kultur.
Som skissert over ble lek på en særlig måte aktualisert i sammenheng med implementering av L-97.  Samtidig er det vesentlig å peke på at lek var et sentralt tema alt fra etableringen av FEI i 1990.

Parallelt med at lek ble viet oppmerksomhet på grunn av dens nytte for barn, ble stadig flere forskere opptatt av lekens fenomenologi, dens egenart og dens egen verdi. Og leken har vært gjenstand for oppmerksomhet på stadig nye måter gjennom FEI sin 25-årige historie. De første kursene om lek på 1990-tallet satte fokus på lekens plass i det spesialpedagogiske arbeidet og lekens verdi for barn. Marit Stemshaug var en blant flere av våre pedagoger som hadde sin særlige kompetanse knyttet til dette. Tora Hongset Grindberg og Ole Fredrik Lillemyr holdt flere kurs for FEI om lek gjennom 1990-årene. Lek er et tema som griper inn i alle fag ved barnehagelærerutdanningen. Dette avspeiles ved at flere av våre faglærere gjennom tidene har satt fokus på lek i sine oppdrag for FEI. 

I rammeplan for barnehagen, 2006 ble barns læring
vektlagt i større grad enn i tidligere rammeplaner. Dette var noe uventet for mange som har relasjon til arbeid med barn i barnehage. Det var tradisjonelt viktig å hegne om leken i den norske og nordiske barnehagetradisjonen. En av barnehagens viktigste oppgaver var å gi leken gode vilkår. Og kanskje var det slik at den vekten som rammeplanen i 2006 la på læring, kan ha tonet ned fokuset på lek som grunnleggende viktig i barns liv og i barnehagens hverdagsliv?

I årene etter 2006 ser vi også, interessant nok, at lek i mindre grad enn tidligere har vært tema i FEI sine arrangement; det kan synes som om målgruppen i mindre grad enn tidligere har etterspurt dette som tema. Ikke desto mindre er det viktig å nevne at FEI Oppdragsenheten arrangerte en nasjonal konferanse i 2011 med tittelen «Liv og lek i barnehagen». I 2014 kom det også ut en fagbok om lek og samspill med Sonja Kibsgaard og Marit Kanstad som redaktører. I november inneværende høst arrangerer FEI i samarbeid med Utdanningsforbundet et seminar om lek hvor flere av høgskolens lærere er representert med innlegg. Dette tyder jo på at vi så absolutt ikke har glemt leken. 

Språk, mangfold og flerkulturalitet
Sonja Kibsgaard har holdt mange kurs for FEI gjennom hele 25-årsperioden. Ulike tema har vært satt i fokus, men den faglige tyngden kan sies å ha vært på språk, mangfold og flerkulturalitet. Flere av kursene har hun holdt sammen med Morten Sæther (musikk). Fortsatt framheves disse temaene som viktige i barnehagens pedagogiske arbeid. Et godt språkmiljø for alle barn er for eksempel, som vist over, ett av satsningsområdene i den gjeldende strategiplanen fra Kunnskapsdepartementet (2014-2020). Kibsgaards forskningspublikasjoner dreier seg også i vesentlig grad om språk, mangfold og flerkulturalitet.

Kibsgaard har for tiden (2015) ansvar for et utviklingsarbeid (prosjekt) knyttet til norsk for ansatte i kommuner og fylker, dette i samarbeid med kollegene Marit Semundseth og Cecilie Fodstad. I 2014 gav Fodstad ut en bok med tidligere kollega Ingvild Alfheim som medforfatter. Boken har tittelen «Skal vi leke en bok?», og den omhandler språktilegnelse gjennom bildebøker. Bokens innhold har inneværende år vist seg å være interessant for barnehagens personale, og Fodstad har allerede holdt flere FEI-kurs med utgangspunkt i boken. FEI har videre et pågående prosjekt i gang kalt «Kulturelt og språklig mangfold i barnehager og skoler i Trøndelag». Monica Seland er leder for dette prosjektet, som for øvrig er et oppdrag for Utdanningsdirektoratet. 

Barnevern, likestilling og likeverd
Barnevern, likestilling og likeverd er tema som har vært satt i fokus ved FEI i både FoU-oppdrag og i etterutdanning. Fra 2009 til 2011 var Kari Emilsen prosjektleder for to prosjekt som omhandlet menn i barnehagen, hvorav det ene sammen med Trond Løge Hagen. Disse prosjektene ble så, fra FEI sin side, fulgt opp med flere nasjonale konferanser om menn i barnehagen (MIB).

Videre var likestilling og likeverd i barnehagen tema for flere FOU-prosjekt i perioden 2008-2013, der Emilsen delte prosjektledelsen med Gjertrud Stordal og Jon Olav Berg. Disse prosjektene var med på å danne bakgrunnen for FEI-konferansen i november i 2014 - «Gutt og jente – samme det! Kjønn, mangfold, likestilling og likeverd i barnehagen».

I 2010-2013 ledet Emilsen prosjektet «Barnehagen som forebyggende barnevernstiltak», med blant andre kollega Bodil Mørland som medarbeider. Dette prosjektet utgjorde et viktig fundament for to kommende nasjonale konferanser arrangert av FEI, henholdsvis «Små barns rett til beskyttelse» i 2011 og «Barnehagen som barneverntiltak» i 2013.  Kari Emilsen har med dette sammen med flere kolleger ved DMMH, hatt sentrale roller både på prosjektsiden og i programkomiteen for ulike arrangement i etterutdanningen ved oppdragsenheten. 

Sprusikk
Marit Semundseth (norsk) og Elin Angelo (musikk) holdt i perioden 2004-2007 kurset «Sprusikk» hele 26 ganger (rekord ved FEI). Dette kurset omhandlet språkstimulering i barnehagen med vekt på i norsk og musikk, nærmere bestemt hvordan en i barnehagen kan ta i bruk det muntlige språket, kroppsspråket og det musiske språket for å fremme barns språklige kompetanse. «Sprusikk» var tydelig attraktivt for målgruppen. Det ble holdt rundt omkring i landet i både store og små kommuner. Dette tverrfaglige kurset sammenfalt i tid med forarbeidet og implementeringen av Rammeplan for barnehagen 2006. Deltakerne erfarte at dette var et kurs som var meget nyttig ved at det gav mange ideer til hvordan en i barnehagepedagogisk praksis kan arbeide for å fremme barns språklige kompetanse. 

Ledelse og personlig utvikling
FEI har, som kjent, arrangert seminarer og konferanser på den greske øya Lesvos årlig siden juni 2002. Målgruppen for de tre første konferansene var lærere i førskolelærerutdanningen i Norge. Sommeren 2005 ble seminaret «Mitt skattkammer» arrangert for første gang, og har siden blitt gjennomført hvert år frem til i dag. Seminarets målgruppe er styrere og pedagogiske ledere, og tar utgangspunkt i de økende interne og eksterne krav og forventinger til lederrollen, med fokus på utvikling av den enkeltes kompetanse. Psykolog Linda Fluge har ledet disse seminarene på en meget inspirerende og kreativ måte.

FEI har også i samme periode som avviklingen av ledelsesseminarene holdt skrivekurs for forskere. Mål for disse kursene har vært knyttet til skriving av fagtekster, til blant annet virkemidler, sjangre og til lystbetonte aspekter ved fagskriving. Noe som avspeiles i tittelen på kurset i 2010  – ««Fri som foten» Når fagskriving også kan være gøy!». Alle arrangementene på Lesvos har blitt gjennomført med en betydelig innsats fra staben ved FEI/DMMH, dette i form av både faglig, sosial og administrativ tilrettelegging. 

Natur- og friluftspedagogikk
Som antydet har natur- og friluftspedagogikk i mange år vært en trend som har påvirket mange barnehager når det gjelder vekt på lek og aktivitet utendørs. Mange kolleger ved DMMH, særlig innenfor fagstaben i fysisk aktivitet og helse (fysak), har forsket på tema som er relatert til nettopp dette. De har også holdt kurs og innlegg på konferanser ut fra sin forskning på barns lek og aktivitet i barnehagens uterom og nærmiljø.

I 2004 arrangerte FEI en nasjonal konferanse kalt «Ute hele dagen», med stor interesse fra målgruppen. Alle presentasjonene som konferansen omfattet ble i etterkant publisert i form av en rapport, med utgivelse i DMMHs publikasjonsserie (nr. 1/2005). Denne rapporten solgte svært godt både internt og eksternt, og den ble pensum i grunnutdanningen ved DMMH.

Fysak-seksjonen har i sin helhet viet området «utefag» stor oppmerksomhet i både undervisning og forskning. For eksempel har Ellen Beate Hansen Sandseter hatt en stor produksjon av publikasjoner knyttet til barns risikofylte lek, som omfatter både fagbøker, antologier og tidsskriftpublikasjoner nasjonalt og internasjonalt. Sandseter har for øvrig mottatt flere priser for sin forskning fra ulike medier. Med denne forskningen som bakgrunn har hun også holdt kurs og innlegg på konferanser i regi av FEI.

Hennes kollega Rune Storli har gjennom de senere år publisert flere bidrag om boltrelek og lekeslåssing. Underveis har han holdt flere kurs og fagdager for ansatte i barnehagen om dette temaet, som oppfattes som både aktuelt, utfordrende og interessant for målgruppen.

Olav Bjarne Lysklett har særlig viet utelekeplassen og naturbarnehagen oppmerksomhet og holdt flere innlegg om dette for FEI. Disse fagpersonene representerer i sin helhet en etterspurt kunnskap og kompetanse som og har vært særlig egnet for FEI. I praksisfeltet er det et stort behov for mer kunnskap om hvordan barnehagen best skal kunne legge til rette for barns lek og aktivitet utendørs.  

Barns medvirkning og danning
I Rammeplan for barnehagen 2006 kom begrepet «barns medvirkning» inn som ett av flere viktige satsningsområder som skulle prege det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Begrepet utfordret det barnehagepedagogiske feltet, kanskje ikke i form av uenighet om begrepets berettigelse eller aktualitet, men ved at det trolig rådde en del usikkerhet omkring hvordan en best skulle legge til rette for barns medvirkning.

Denne situasjonen dannet utgangspunktet for flere arrangement i regi av FEI der ulike perspektiver på barns medvirkning ble belyst. I 2014 gjennomførte Åse Bratterud, Ellen Beate Hansen Sandseter og Monica Seland en undersøkelse om «Barns trivsel og medvirkning i barnehagen». Kari Hoås Moen var prosjektleder.

Etter hvert ble begrepet «danning» en slags andre halvpart av tematiseringen - «Barns medvirkning og danning» - et tema som fortsatt i dag er aktuelt og relevant, ikke minst i relasjon til den gjeldende strategiplanen fra Kunnskapsdepartementet. Ifølge denne planen er, som nevnt, danning og kulturelt mangfold ett av fire satsningsområder frem til 2020.

Det første arrangementet fra FEI sin side som satte danning i fokus, var en nasjonal konferanse i oktober i 2007. Tittelen var «Danning og de minste barna». Flere av våre lærere har siden viet dette temaet spesiell interesse, og det blir fortsatt sterkt fokusert i grunnutdanningen ved DMMH. Monica Seland ledet i 2004-2005 et prosjekt med tittelen «Dannelse og læring. Om barnehagen som første del av utdanningssystemet – en pilotstudie av barnehageansattes perspektiver». Prosjektet var et oppdrag for Utdannings- og forskningsdepartementet via midler fra kvalitetsreformen i høyere utdanning.

I 2012-2013 ble det gjennomført et pilotprosjekt om barnehagen som læringsmiljø og danningsarena. Hensikten med prosjektet var å få kunnskap om hvordan danning og læring skjer i barnehagens hverdagsliv. Prosjektet ble administrert av FEI med midler fra Fylkesmann i Sør-Trøndelag. Kari Kvistad, Kjersti Nissen, Sølvi Hessen Schei og Ingar Pareliussen bidro faglig i dette prosjektet. 

Matematikk i barnehagen 
I Rammeplan for barnehagen, 2006, ble det understreket at barn gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler sin matematiske kompetanse (R 2006:42). Med denne planen ble matematikk for første gang eksplisitt beskrevet som ett av syv fagområder i barnehagens innhold, da formulert som «Antall, rom og form». Planen pekte videre på at barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking samt legge til rette for tidlig og god stimulering innenfor fagområdet.

Dette innspillet i rammeplanen fikk som kjent konsekvenser for førskolelærerutdanningen ved at matematikk her ble et eget fag. Den nye rammeplanen skapte også et uttalt behov for ny kunnskap for barnehagens personale. Etterspørselen etter egnet kunnskap var stor.

FEI fikk i denne situasjonen stor nytte av høgskolens egne lærere i matematikk, som alle har bidratt med flere kurs og foredrag på konferanser om matematikk i barnehagen. Her kan nevnes at konferansen «Tidlig matematikk – stor effekt!» siden 2010 har blitt holdt flere ganger, ikke bare i Trondheim, men også i andre norske byer (Tromsø, Ålesund, Oslo).  

Inneværende år avsluttes et kompetanseløft om matematikk i barnehagen, der FEI har samarbeidet med et nasjonalt kompetansesenter i matematikk, Matematikksenteret, om undervisning og veiledning til personalgrupper innenfor både barnehage, skole og SFO. Anne Nakken, Ingrid Bjørkøy og Jørgen Moe har vært FEI sine aktører i dette prosjektet. Hensikten har vært å dra veksler på flere fag, som forming og musikk, for å belyse hvordan det i pedagogisk praksis med barn kan arbeides med nettopp matematiske spørsmål og utfordringer i en tverrfaglig setting. 

 
Mobbing i barnehagen
FEI har hatt flere oppdrag med fokus på mobbing i barnehagen. Det første prosjektet ble gjennomført i 2004 under tittelen «Mobbeprosjektet. Barnehagen som arena for mobbing» og var ledet av Frode Søbstad. Prosjektet var et oppdrag for Barne- og familiedepartementet.

Ranveig Lorentzen ledet så i perioden 2004-2006 et utviklingsarbeid for FEI knyttet til forebyggende tiltak mot mobbing i barnehagen. Prosjektets tittel var «Trygge barn i barnehagen», og kommuner og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag var oppdragsgivere.

Kari Nergaard har i de senere år holdt flere kurs om mobbing i barnehagen, da med utgangspunkt i sin masteroppgave om samme tema. Mye tyder på at spørsmålet om mobbing i barnehagen fortsatt vil være aktuelt i årene som kommer, og at dette er et tema som mer enn gjerne kan knyttes til barns vennskap. Ved FEI merker vi oss som positivt at det fra politisk hold satses på arbeidet mot mobbing i både barnehage og skole. 

Høgskolens profil og oppdrag 
Asbjørn Hirsch ledet i perioden 1991-1994 et prosjekt på oppdrag fra IKO knyttet til dåpsopplæringen i Den Norske Kirke. Hensikten med prosjektet var å bidra til at dåpsopplæringen ble kjent i menighetene, og at disse lager sine egne lokale planer for dåpsopplæring. Prosjektet «Barns spiritualitet og barneteologi-symposium i 2008» ble ledet av Sturla Sagberg på oppdrag av Den Norske Kirke. I perioden 2009-2013 ledet Grete Storbæk Eriksen et prosjekt kalt «Barns trenger håp». Prosjektet var knyttet til reformen om trosopplæring i Den Norske Kirke, og medarbeidere var Sturla Sagberg og Asbjørn Hirsch. Prosjektet var et oppdrag fra Kirkerådet. 

Oppsummering


Gjennom FEI Oppdragsenhetens 25-årige historie er det mange eksempler på FEI-arrangement og FEI-ledete forsknings- og utviklingsprosjekt der fagpersoner fra våre egne rekker bidrar ut fra sin spesifikke faglige kompetanse gjennom forskning og faglig fordypning. Denne teksten gir kun noen av mange eksempler på en slik dialektikk mellom FEI Oppdragsenheten og fagmiljøet ved DMMH for øvrig. 

All aktivitet ved FEI Oppdragsenheten speiler det som rører seg innenfor de ulike kontekstene som ble skissert innledningsvis. Dette innebærer at både statlige føringer, praksisfeltet og høgskolens vitenskapelige miljø er premissleverandører når staben ved FEI skal utforme nye oppdrag og arrangement. 

Oppdragsenhetens kanskje største utfordring er vel til enhver tid å fange opp, se og lytte til de behov praksisfeltet har for økt kompetanse. Her kan en trygt si at staben ved FEI har en lyttende holdning, både når det gjelder å ta ansvar for forskningsoppdrag som kan frambringe ny kunnskap om barn og barnehage, når det gjelder veiledning i sammenheng med utviklingsprosjekt i barnehagen og når det gjelder kurs og fagdager som kan gi målgruppen faglig påfyll. Om et FEI-arrangement blir suksess eller fiasko, avhenger av hvorvidt det tema som settes i fokus, korresponderer med målgruppens spørsmål, interesser og behov. Her gjelder det tematisk sett å treffe sitt publikum.

Oppdatert