Gå til innholdet
rune

4 Et bakteppe. 1980 -tallet og utviklingsarbeid i barnehagen

Dette sammendraget er bygd på Anne Huitfeldts hovedfagsoppgave i førskolepedagogikk: «FoU – en forandringsprosess. En analyse av et utviklingsarbeid i en barnehage». Trondheim: DMMH og Universitetet i Trondheim, den allmennvitenskapelige høgskolen. 
Anne Huitfeldt hadde stilling som praksisveileder ved DMMH i perioden 89-91 og var leder for øvingsundervisningen fra 1991 til 2002.

Et bakteppe 
Lov om barnehager ble vedtatt i 1975. Dette medførte et behov for å klargjøre barnehagens innhold. En konferanse i regi av OMEP (World Organization for Early Childhood Education) understreket betydningen av å «… fremme utviklingen på barnehagefronten» (Rapport 1981, s. 3).

BFD utga i 1982 håndboka «Målrettet arbeid i barnehagen», som av departementet ble sett som oppsummering av den foreløpige debatten på området. Arve Gunnestads bok «Didaktikk for førskolelærere» utkom for første gang i 1983; et resultat av bl.a. debatten omkring barnehagens indre liv, og boka inngikk som et ledd i å utvikle barnehagen som organisasjon. Pålegg om utarbeiding av årsplan i de respektive barnehagene fra midten av 1980-tallet ga barnehagene et analyseredskap for planlegging og evaluering av den pedagogiske virksomheten. Dette, sammen med et økt etterutdanningstilbud, bidro til å skape forutsetninger både faglig og motivasjonsmessig for lokalt utviklingsarbeid i barnehagene. 

I 1980-årene var det bred politisk enighet om satsing på kompetanseutvikling, begrunnet bl.a. i en sammenheng mellom kunnskapsutvikling og økonomisk vekst (NOU 1988: 28 Med viten og vilje). St. mld. nr. 8 (1987-88) Barnehagen mot år 2000 betonte betydningen av lokalt utviklingsarbeid i barnehagene og foreslo videre oppretting av fylkesvise pedagogiske fagmiljøer for tilrettelegging av slike oppgaver.

Høsten 1987 ble det opprettet slike miljø i tre prøvefylker, og året etter ble bl.a. Sør-Trøndelag fylke innlemmet, og sekretariatet ble lagt til DMMH. Siktemålet, nedfelt i ulike stortingsmeldinger i første halvdel av 1980-tallet, var at regionene selv skulle organisere og fordele midler til FoU-arbeid, og at initiativ til utviklingsarbeid primært skulle komme fra den enkelte førskolelærer eller en barnehage. 

Allerede i lærerudanningsloven av 1973 ble det lagt et formelt grunnlag for FoU i lærerhøgskolene. Ny arbeidsavtale fra 1980 åpnet for muligheten for å tillegge undervisningspersonalet andre oppgaver enn undervisning. Muligheter for bl.a. vikarstipend bidro til FOU og kompetanseutvikling hos undervisningspersonalet. Oppretting av hovedfag ved flere høgskoler understøttet også denne utviklingen. 

Flere føringer og beslutninger ikke minst fra statlig hold bidro til økt fokus på og nye muligheter for utviklingsarbeid i bl.a. barnehager og høgskoler. Dette et viktig bakteppe for oppretting av FEI i 1990.
 
Oppdatert