Gå til innholdet
kunstbilde2

8 Glimt fra de første årene ved FEI

Elin Alvestrand har vært tilsatt ved DMMH fra 1985. Hun har innehatt flere roller og posisjoner, som høgskolelektor i pedagogikk, som etterutdanningsleder, høgskoleinspektør, studiesjef og som rektor i åtte år fram til 2013. 
Fra 2014 er Alvestrand leder av FEI Oppdragsenheten. Hun er m.a.o. blant dem som i høyeste grad har preget både DMMH og FEI sin utvikling gjennom mange år. 

Glimt fra de første årene ved FEI
FEI, Oppdragsenheten ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH), ble stiftet 1. august 1990. Allerede før enheten ble stiftet, hadde høgskolen tilsatt en etterutdanningsleder. I tillegg jobbet etterutdanningslederen som lærer ved DMMH. I tillegg til etterutdanningslederen ble det fra starten tilsatt en person som skulle ha det overordna ansvaret for det faglige arbeidet ved FEI. Våren 1991 ble det tilsatt en person i 100 % stilling for å ivareta de administrative og regnskapsmessige oppgavene. 

I 2015 er det 3,4 stillinger ved FEI, inkludert 50 % stilling til ledelse av virksomheten. Stillingene innehas av fire personer. 

Eksterne aktører som fylkesmenn, barnehagemyndigheter, barnehageeiere og styrere tar kontakt med FEI for å bestille små og store etterutdanningsløp. Det er i møte mellom oppdragsgiver, FEI og fagpersoner ved DMMH at nye kompetanseutviklingstiltak utvikles. I tillegg til å motta oppdrag fra eksterne aktører utvikler FEI, gjerne i samarbeid med praksisfeltet, kompetanseopplegg og videreutdanningstilbud vi mener har betydning for barnehagesektoren.

Det medfører at ansatte som arbeider med oppdrag for FEI, hele tiden må være oppdatert på sentrale politiske føringer for barnehagesektoren. I tillegg er det viktig at ansatte med arbeidssted FEI følger med på hva de ansatte i barnehagen er opptatt av, og hvordan det pedagogiske arbeidet gjennomføres.

FEI har gjennom 25 år hatt et godt og nært samarbeid med fylkesmenn, barnehagemyndigheter, barnehageeiere, styrere og andre aktører innen sektoren.

Lokalisering


De første årene, fram til Låven stod ferdig i 1998, holdt FEI til i lokalene der bokhandelen er i dag. Da Astrid Vatnes hus ble tatt i bruk i januar 2015, ga det mulighet for flytting, men for oss som arbeider med oppdrag, var det viktigst å bli værende der en hadde holdt til i 17 år. Låven er et lite bygg ved høgskolen, og ved å være der er FEI lett tilgjengelig for eksterne samarbeidspartnere. Ofte har vi besøk og møter med eksterne samarbeidspartnere.

Praksisfeltet


Gjennom 25 år har FEI hatt et utstrakt samarbeid med praksisfeltet i hele landet. Å arbeide med kompetanseutvikling vil i realiteten si å arbeide med ubegrensede arbeidsoppgaver og muligheter. Det er på mange måter kapasitet og fantasi som setter begrensningene for arbeidet på FEI. Selv var jeg etterutdanningsleder i fire år i perioden 1991 – 1996. Da som nå handlet det om å se mulighetene ut fra hva vi hadde av kompetanse innad blant lærerne på DMMH, sammenholdt med behovet i praksisfeltet. 

Kompetanseutvikling i de første årene


Før Rammeplan for barnehagen trådte i kraft i 1996, hadde vi ingen tydelige sentrale politiske føringer for hva det skulle satses på i barnehagesektoren. I dag arbeider vi etter sentrale føringer blant annet gjennom «Lov om barnehagen (Barnehageloven)», «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» og ikke minst «Kompetanse for framtidens barnehage 2014 – 2020».

For noen år siden fikk Utdanningsdirektoratet (UDIR) også ansvar for barnehagesektoren. Direktoratet skal sikre at den nasjonale utdanningspolitikken iverksettes, og utvikler blant annet rammeplan for barnehager som gir en forpliktende ramme for å planlegge, gjennomføre og vurdere barnehagens virksomhet. UDIR er underlagt Kunnskapsdepartementet.

Fra 1997 var det «Rammeplan for barnehagen» som i stor grad var retningsgivende for hva FEI tilbød og utviklet av kurs. I tillegg fikk FEI spørsmål om kurstema direkte fra praksisfeltet. Også den gang var det viktig å følge med på hvilke tema som ble behandlet i Stortingsmeldinger, eksempelvis:

St.meld. nr. 61 (1991 -1992): Kultur i tiden – om barns egen kultur, formidling av kunst og kultur til barn og unge
St.meld. nr. 40 (1992-1993): … vi små en alen lange – om 6-åringer i skolen 
St.meld. nr. 53 (1992-1993): Om seksuelle overgrep mot barn – eit overgrep er eit for mykje

Det ga oss en pekepinn på hva som kanskje ville etterspørres av kompetanse.

På begynnelsen av 90-tallet hadde DMMH satt opp fagområder i Strategisk plan som skulle prioriteres i lærernes forsknings- og utviklingsarbeid. Det var naturlig at FEI utviklet kurs i tråd med de aktuelle fagområdene, ettersom lærerne også dyktiggjorde seg innen forskning og utviklingsarbeid på følgende områder:

  • Pedagogisk grunnsyn og didaktisk planlegging knyttet til Rammeplan for barnehagen
  • Mangfoldig stimulering i barnehagens nære naturmiljø
  • Skapende aktivitet gjennom dans, drama, musikk og lek
  • 6-åringen i skole og skolefritidsordning (SFO)
  • Opplæring av assistenter i familiebarnehager

Det var og er spennende å være tilbyder i barnehagens praksisfelt. I de første årene hadde vi selvsagt ekstra fokus på etableringen av oppdragsenheten. Det var få innen høgre utdanning som hadde etablert en oppdragsenhet slik DMMH hadde gjort.

I oppstarten var vi opptatt av at vårt nedslagsfelt skulle være i Midt-Norge. Etter hvert fikk vi også forespørsler fra andre steder i landet. På den tiden hadde vi et visst forbehold mot å tilby kurs i de andre høgskolenes geografiske områder. Disse «grensene» ble etterhvert visket ut. De eksisterer heller ikke i dag. I dag samarbeider høgskolene/universitetene der det er naturlig til beste for oppdragsgiver. Tilbyderne av kompetanseutvikling innen høgre utdanning har sine egne nettverk både sentralt og regionalt. I det arbeidet er FEI aktiv.

Hva vektla vi de første årene?


I 2015 foregår mye av kontakten med praksisfeltet via mail. I de første årene holdt vi kontakten via telefon, fax og post. Det lå spenning i luften når vi daglig hentet posten, ville det komme henvendelser om oppdrag? Vi fikk også henvendelser over telefon og fax.

Den øvrige kommunikasjonen med praksisfeltet skjedde gjennom vår kurskatalog og gjennom kursholderne som holdt kurs. Vi var opptatt av at alle lærere som holdt kurs, skulle ta med seg informasjonsmateriell om kommende aktiviteter ved FEI.

Kurskatalogen utviklet vi i noen grad i samarbeid med praksisfeltet, og vi prøvde å holde oss oppdatert. I de første årene hadde vi en referansegruppe bestående av personer fra praksisfeltet og Norsk Lærerlag som ga oss råd og kommentarer til planer vi hadde, måter vi arbeidet på og hva vi vektla. 

Høgskolens nettsted eksisterte ikke den gang. Internett ved høgskolen var i sin spede begynnelse på starten av 1990. De som jobbet med oppdrag, var blant de første som fikk mailadresse ved DMMH. Som en liten kuriositet å nevne, så har både Torill Bøe og jeg beholdt våre to initialer i mailadressen. Den gang så en kanskje ikke for seg at det skulle bli så mange tilsatte at det ville bli behov for flere enn to initialer i mailadressen.

Vi var opptatt av ulike måter å nå fram til praksisfeltet på med informasjon. Ett av tiltakene som tidlig ble satt i gang, var å utvikle en kurskatalog (i papir) med ulike kurs som kunne bestilles. Første gang det ble utviklet en kurskatalog, var våren 1991. Senere ble det laget kurskataloger hvert år fram til slutten av 90-tallet. 

I den første kurskatalogen tilbød FEI blant annet disse kursene: 
  • Barnemishandling – forebyggende helsearbeid og leikens plass i det spesialpedagogiske arbeidet
  • Barn i mellom – barns kultur, voksnes ansvar og kulturmøter
  • Forebyggende helsearbeid
  • Pedagogisk grunnsyn og årsplanlegging – virksomhetsplanlegging, kompetansebygging og organisasjonsutvikling
  • Ulike kurs om leik – bl.a. leik og læring i barnehage og skole
  • Verdier og normer, økologi og miljøvern
  • Kristen kultur som motkultur

I kurskatalogen for 1991/1992 tilbød FEI blant annet kurs om:
  • Astma, allergi og eksem
  • Den undervurderte ettåring – nye perspektiv
  • Migrasjonspedagogikk
  • Hva svarer vi når barn spør – samspill og kommunikasjon i barnehagen
  • Yrkesrollene i barnehagen PC i barnehagen 

I denne kurskatalogen tilbød FEI for første gang egne kurs for assistenter i barnehagen:

  • Å fortelle for barn
  • Forming for barn
  • Fra leik til skapende dramatikk
  • Leik og grunnleggende bevegelsesopplevelser

I kurskatalogen fra 1991/1992 ble en større barnehagekonferanse markedsført. Senere har det blitt arrangert mange barnehagekonferanser, og i dag arrangeres en større nasjonal konferanse annet hvert år. I tillegg arrangeres flere mindre konferanser med aktuelle tema. FEI har fått mange gode tilbakemeldinger på valg av innhold og forelesere på de ulike konferansene. I tillegg har FEI opparbeidet seg lang erfaring med å arrangere konferanser, og får gode tilbakemeldinger på gjennomføringen. 

I kurskatalogen for 1992/1993 tilbød FEI blant annet kurs om:
  • Barnemishandling og barnevern
  • Barns lekekultur og skriftkultur i et samspillsperspektiv – pedagogiske konsekvenser
  • Kristendommens plass i barnehagen
  • PC i barnehagen – oppfølgingskurs

 
I denne kurskatalogen begynte vi å tilby spesifikke kurs for øvingslærerne (praksislærere). Den gang var studentene ved DMMH i fjernpraksis, og det var naturlig å legge kurs for øvingslærerne både på Ørland, Orkanger og Støren. FEI tilbød også spesifikke kurs til allmennlærere (grunnskolelærere) og hadde en lang liste over foredrag barnehagene kunne plukke fra for å bruke på foreldre- og personalmøter. 

I kurskatalogen for 1993/1994 tilbød FEI blant annet disse kursene:
  • 6-åringen i skolen
  • Foreldresamtaler ved mistanke om omsorgssvikt
  • Kjønnsroller i barnehagen
  • Leik i småskolen
  • Omsorg for barn i sorg og krise

I denne kurskatalogen ser en tegn til de første kurspakkene når vi prøver å synliggjøre hvilke kurs som med fordel kunne kombineres med andre kurs.

FEI startet med å tilby såkalte opplæringspakker våren 1996. Tanken bak var å kunne gi et enda bredere og bedre tilbud til praksisfeltet, men også å tilby kompetanseutvikling over tid, noe man antok hadde større effekt. Tilbudet om å kjøpe opplæringspakker rettet vi mot de 9 nordligste fylkene, og vi markedsførte dette tilbudet direkte til barnehagekonsulentene og utdanningsdirektørene.

Opplæringspakkene bestod av kurs som var utviklet til mer omfattende og vedvarende kursrekker. Det var i tillegg mulig å sette sammen egne kurspakker, og vi oppfordret til å kjøpe flere kurs over tid for dermed å legge et godt utgangspunkt for en mer omfattende opplæring i barnehagen/kommunen, gjerne over ett helt barnehageår eller flere år.

FEI tilbød fem ulike opplæringspakker med tilbud om opp til 6 kursdager med tema i tråd med kurspakken:


A. Pedagogisk grunnsyn og didaktisk planlegging tilknyttet Rammeplan for barnehagen
B. Mangfoldig stimulering i barnehagens nære naturmiljø
C. Skapende aktivitet gjennom dans, drama, musikk og lek
D. 6-åringen i skole og skolefritidsordning (SFO)
E. Opplæring av assistenter i familiebarnehager

Kjøpte en mer enn to kurs fra kurspakken, oppnådde en rabatt på de neste kursdagene.

Utviklingslinjer

Etter 19-20 år i andre stillinger ved DMMH, derav de åtte årene som rektor, ønsket jeg meg tilbake til FEI. Jeg ser at fra tidlig 2000-tall har tanken som lå bak opplæringspakkene, utviklet seg og tatt en ny form. I 2005 ble den første langsiktige kompetanseplanen utviklet i samarbeid med en kommune i Trøndelag. En langsiktig kompetanseplan kan vare fra to til fire år eller mer. Det som er særtrekket ved denne formen for kompetanseutvikling, er at den skjer i nært samarbeid med representanter fra de faggruppene som skal delta i kompetanseløftet, og barnehageansvarlig i kommunen, aktuelle fagpersoner fra DMMH og en ansatt ved FEI. 

I mange tilfeller har kommunen et faglig område (tema) de ønsker å øke kompetansen på. De fleste har satsningsområder hentet fra sentrale politiske dokumenter for barnehagesektoren. Arbeidet med kompetanseutvikling organiseres som et utviklingsarbeid, et barnehagebasert kompetanseutviklingstiltak som involverer hele personalet og som foregår i den enkelte barnehage.

Den største forskjellen fra å arbeide med langsiktige kompetansetiltak og opplæringspakkene er at arbeidet organiseres som et utviklingsarbeid, og at faglige kurs kombineres med veiledning. Det settes av dager og halvdager til kurs, men innholdet på kursdagene bestemmes ut fra deltakernes behov på det tidspunktet kursdagene er. Dette fanges opp i veiledningene med de ansatte.

I løpet av de siste ti årene har FEI utviklet en rekke langsiktige kompetansetiltak i nært samarbeid med fylkesmenn, barnehagemyndigheter, barnehageeiere, styrere osv. Fokusområdene har vært mange, men pedagogisk ledelse har vært sentralt. Det avspeiler Kunnskapsdepartementets og UDIRs satsning på pedagogisk ledelse i barnehagen siden 2007. Å rette fokus på og reflektere rundt de ansattes praksis i barnehagehverdagen i møte med barn og voksne vil i de fleste tilfeller føre til endring av holdninger og igjen føre til en ny praksis.

Publikasjonsserien

FEI hadde også ansvar for høgskolens publikasjonsserie. Første nummer i DMMHs publikasjonsserie kom i 1989. FEI hadde ansvar for ledelse av redaksjonskomiteen og driften av serien. Det ble utgitt fire nummer i året, i tillegg kom utgivelser av kompendium og særtrykk. Fra ca. år 2000 ble utgivelsen redusert til to nummer pr. år. Fra 2005 overtok biblioteket ansvaret fram til den ble nedlagt i 2008. I noen grad utviklet FEI også kurs og kursrekker med utgangspunkt i tema fra publikasjonsserien. 

Sluttord

Etter 19 år i andre stillinger ved DMMH, derav åtte år som rektor, ønsket jeg meg tilbake til FEI Det er interessant å gå tilbake for å se hvordan vi ansatte med arbeidssted FEI tenkte de første årene. På mange måter finner en mye igjen i dagens tenkning, men FEI har i dag enda mer å spille på gjennom de nasjonale føringene og det at barnehagene har blitt mer opptatt av kompetanseutvikling for sine ansatte.

FEI ser en tendens til at oppdragsgiver i større grad enn før bestiller større og mer omfattende kurs- og veiledningsoppdrag. Disse går over måneder og i noen tilfeller over år. Det har også blitt en endring i tenkningen om hvordan man kan drive opplæring og hvordan man kan flette inn flere fagområder til en større helhet i kompetanseutviklingen.

Fortsatt er det å arbeide med kompetansesamarbeid og kompetanseutvikling med oppdragsgiver nyttig og givende. Til tross for mye prøving og feiling de første årene tror vi som har arbeidssted ved FEI, at det var et viktig arbeid vi gjorde for det som kom senere.

Oppdatert