Gå til innholdet
postkort

17 Med hjerte for barnehagefeltet - kompetanseutvikling gjennom 25 år

Sissel Mørreaunet har vært tilsatt ved DMMH fra 1991, altså om lag like lenge som FEI har eksistert, og var i perioden 1996 etterutdanningsleder, og fra ca. 2000 leder ved FEI Oppdragsenheten fram til 2010. 

Dette var en periode med endringer og ekspansjon i FEI sitt virke, både i forhold til etterspørsel og tilbud: 

  • fra dagskurs til deltakelse i langsiktig kompetanseutvikling 
  • fra tilfeldighet til helhet og sammenheng – i form av større grad av deltakelse av FEI sine ansatte i utvikling av kompetanseutviklingsplaner i kommuner
  • fra det generelle til det spesielle 
  • fra konfeksjon til skreddersøm - ingen generell kurskatalog 
  • fra små utviklingsprosjekt til større forskningsprosjekt
 
Med hjerte for barnehagefeltet 
Å bistå regioner, barnehageeiere – kommunale og private, enkeltbarnehager, skoler og SFO med relevant kompetanse som grunnlag for økt kvalitet i barnehagen har vært et sentralt mål for virksomheten ved FEI Oppdragsenheten siden oppstarten i 1990. Gjennom sine 25 år har enheten utviklet seg fra en relativt liten enhet til en godt etablert enhet, med store oppdrag nasjonalt, regionalt og lokalt.
 
FEI har gjennom sitt engasjement for kompetanseutvikling i barnehage og skole, SFO og UH-sektoren vært en sentral, nasjonal og regional aktør i kompetansemarkedet. FEI har tatt og tar, har hatt og har ansvar for prosjektutvikling, små og store FoU-prosjekter, langsiktig og prosessorientert etterutdanning og videreutdanning, kurs- fagdager og konferanser. Virksomheten og ansvarsområdene ved FEI spenner vidt. Mye av den eksternfinansierte virksomheten ved høgskolen har i store deler av virkeperioden vært lagt til oppdragsenheten. Helt fra den spede begynnelse har ideen vært å skape og være et nasjonalt senter som kan bistå med faglig kunnskap og kompetanse inn mot et bredt spekter av oppgaver. Dermed sorterer nå alt, fra store forskningsprosjekter i regi av NFR, nasjonal lederutdanning for styrere, langsiktig og prosessuell etterutdanning for barnehagetilsatte i en region, lederutvikling på Lesvos, til fagdager og konferanser, under FEI Oppdragsenheten.

En slik forståelse og oppbygging måtte få sin tid og har tatt sin tid. I min hilsen vil jeg i hovedsak vektlegge arbeidet med kompetanseutvikling for barnehagetilsatte, og bare i liten grad si noe om prosjekter og prosjektutvikling.

Grunnlaget for å bidra med kompetanse slik FEI Oppdragsenheten gjennom 25 år har gjort, ligger blant annet i evnen til å «oversette» eller dekontekstualisere offentlige signaler og politiske føringer og utfordringer gitt i stortingsmeldinger og NOU’er for barnehagen i sin samtid. Som eksempel hadde barnehagesektoren stort behov for faglig bistand i tilknytning til innføring av barnehagens første rammeplan i 1995. Barnehagene hadde fram til da hatt relativt få konkrete holdepunkt fra samfunnets side med tanke på krav til barnehagens pedagogiske innhold. Med ny rammeplan ble dette forholdet endret. Nå ble det angitt forpliktende mål som barnehagene skulle arbeide etter. Det ble satt krav til det sosiale samspillet i hverdagen, og planen anga fem fagområder som alle barn i barnehager skulle ha erfaring med i løpet av barnehageåret.

De mest aktuelle samarbeidspartnere FEI har hatt for utvikling av etterutdanningstilbud, er enkeltbarnehager, ulike barnehageeiere, private og offentlige, kommunal instanser, fylkesmenn og departementet. 

Kompetanseutvikling i form av kursdager, kursrekker og fagdager for ulike ansattgrupper i barnehagen preget de første årene av arbeidet på FEI. Da jeg overtok stafettpinnen som etterutdanningsleder etter Elin Alvestrand i 1996, lå det til rette for mange kursoppdrag landet over. Barnehagen hadde som nevnt fått ny rammeplan i 1995, og her skulle personalet skoleres, og kursoppdragene sto i kø. Fagpersonalet ved DMMH ble sendt land og strand, til Finnmark og Rogaland, indre og ytre skjær, forblåste utposter og stille innlandsbygder. Her finnes utrolig mange reiseberetninger om mottak på kaia og stengte pensjonat, mangelfulle kurslokaler, spente kursdeltakere og et fagpersonale med kofferten full av transparenter til bruk på overheaden.

Kurs som «Rammeplan i barnehagen», «Pedagogisk grunnsyn og didaktisk planlegging», «Musikk, dans og drama med vekt på musikk», «Skolestart med lek og lyst», «Barn og samspill», «Utvikling av barns sosiale kompetanse», «Dans og bevegelseslek for barn», «Natur, miljø og teknikk» er eksempel på noen av de mange kursene som fagpersonalet ved DMMH hadde ansvar for.

Kurs for barnehagepersonalet fortsatte å være etterspurt også i årene som gikk. Tema for kursene endret imidlertid innhold med sentrale føringer og politiske signal. Kurs som «Våger du å klikke?» «Sprusikk» og «Ledelse i barnehagen» hadde også sin «glanstid».

Kortere kurs ble fortsatt etterspurt. De fleste av tilbudene som først ble gitt, var meget aktuelle med tanke på tema og innhold, men bar kanskje mer preg av å inspirere enn å skolere faglig. Med erfaring og kunnskap om og med kompetanseutvikling ble denne mer og mer dreid i retning av å være langsiktig og prosessuell.

I samarbeidet med eksterne oppdragsgivere ble det lagt vekt på betydningen av å jobbe systematisk over tid som grunnlag for å heve personalets kompetanse på ulike områder. Denne form for kompetanseutvikling på egen arbeidsplass ble en veletablert arbeidsform og bidrar til en lærende barnehage.

Fra 2006 ble barnehagen en del av hele utdanningsløpet og lagt under Kunnskapsdepartementet. Implementering av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (KD, 2006) med alle dens fagområder, ble dermed et viktig fokusområde med tanke på etterspurt kompetanse i sektoren. Kunnskapsdepartementets strategi for å bidra til kompetanseutvikling i sektoren kom gjennom kompetansestrategien 2007-2010. Mye av grunnlaget for denne strategien kan vel sies å komme fra rapporten «Klar, ferdig, gå! Tyngre satsing på de små» (BFD, 2005), hvor de vektla betydningen av de ansattes personlige og pedagogiske kompetanse som særlig viktige forutsetninger for kvalitet i barnehagen. Kompetansestrategiens mål var å styrke de ansattes kompetanse innen pedagogisk ledelse, barns medvirkning, språkmiljø og språkstimulering og samarbeidet mellom barnehage og skole (KD, 2007).

Strategien kom til å få stor betydning for måten vi arbeidet på ved FEI Oppdragsenheten. Som aktør i kompetansemarkedet utviklet vi en rekke tilbud innen strategiens prioriterte områder samtidig som vi svarte på etterspørsel. Stortingsmelding 41(2008-2009) Kvalitet i barnehagen konkluderte med behovet for ytterligere kompetanseheving i barnehagen.  

Ved implementering av Rammeplan for barnehagen måtte kompetansemiljøene generelt, og DMMH ved FEI Oppdragsenheten spesielt, «svare» med relevant kompetanse på hvordan planen og fagområdene skulle virkeliggjøres i barnehagens praksis. Dette fikk konsekvenser både for etterspørsel etter faglig input og for måten høgskolen disponerte fagpersonalet sitt på. Høy aktivitet ved FEI Oppdragsenheten har vært avhengig av et velvillig fagpersonale med sans for reiseliv og ubekvem arbeidstid. 

FEI Oppdragsenheten – en konferansearrangør


Å arrangere konferanser har vært en viktig del av FEI Oppdragsenhetens arbeid, satsning og kompetanse, planlegging, utvikling og gjennomføring av små og store, regionale, nasjonale, nordiske og internasjonale konferanser. Også her har analyse av politiske signaler, trender og vedtak spilt en vesentlig rolle for valg av konferanseinnhold. Som kompetansehevende tiltak er vel neppe konferanse som form den mest egnede, men samtidig vet vi at det er av stor betydning å dele erfaringer og kunnskap på et felt. Formidling av slik kunnskap skjer ofte på konferanser. 

Gjennom 25 år dreier det seg om et stort antall konferanser, konferansedeltakere og konferanseforedrag i plenum og sesjoner. Konferansetitlene har vært mange, korte og lange, treffende og til å undres over. Konferansen står fortsatt sterkt som kilde til inspirasjon, faglig oppdatering, erfaringsutveksling, nettverksbygging og sosiale møter. Det har vært små nisjekonferanser, temakonferanser, nasjonale og lokale, men størst av dem alle har vært nasjonal barnehagekonferanse hvert annet år. Vi har gode minner fra interessante foredrag, humoristiske bidrag, alvorsfylte statsråder, gode lunsjer, velsmakende middager og øredøvende applaus når 700 deltakere, eller noen færre, ønskes vel hjem!   

«Ja, en fagdag i livet må alle ha»


Under mottoet: Alle i barnehage og SFO fortjener en Fagdag! har det gjennom årene vært arrangert Fagdag for førskolelærere, Fagdag for assistenter, Fagdag for spesialpedagoger, Fagdag for SFO-tilsatte, Fagdag for barnehagetilsatte. Fagdager har vært en av mange etterutdanningstiltak som FEI har utviklet. Et utall titler, bidragsytere og deltakere har vært på fagdag ved DMMH. I motsetning til konferansene har fagdagene i stor grad vært avviklet innomhus. Mange av høgskolens eget fagpersonale sammen med bidragsytere fra praksisfeltet har stått i programmene. Fagdag for assistenter i 2001 bød på følgende tilbud:

  • Vi musiserer i barnehagen 
  • Rampestreker og såpebobler 
  • Sang og bevegelse for de aller minste 
  • Elle melle deg fortelle - eventyr på nye måter
  • Eventyr og fortellinger
  • Barn og uteliv 
  • Kvalitet i barnehagen krever kompetente voksne 
  • Når de minste barna leker 
  • Kniv i barnehagen – en enkel innføring i bruk av kniv på rått tremateriale 
  • Leik, stimulering og aktiviteter for barn med særskilte behov 
  • Møte med barn i sorg og krise
  • Leikens verden

    Litt for enhver smak! Til glede, ettertanke og inspirasjon for deltakerne og viktige møter for fagpersonalet ved DMMH med deltakerne. 

Seminar på Lesvos


Siden 2002 har FEI tilbudt en ukes seminar ved Metochi studiesenter under Limonosklosteret, på øya Lesvos i Hellas. Stedet drives av UiA, og en tildeles plass ved Metochi etter søknad. Seminarene FEI Oppdragsenheten har arrangert, har i hovedsak hatt to målgrupper, ansatte i UH–sektoren og ledere i barnehage. ”Den kontekstuelle praksis – mulighet og utfordringer i forhold til teori og praksis” var starten i 2002 for ansatte i UH–sektoren. Seminarene for denne gruppen gikk over til Skriveseminar i 2005. Her ble lek med tekst, tekstproduksjon og tilbakemelding på tekst sentrale elementer i seminaret.  «Mitt skattkammer – personlig utvikling og strategisk ledelse» dannet i 2005 opptakten til årlige ledelsesseminar for ledere i barnehagen.

For begge gruppene har tilbudene fortsatt.  UH-gruppen fikk årlig tilbud om skriveseminar, og ledere i barnehagen fikk tilbud om ledelsesseminar. 

Å være gjest på Metochi studiesenter har for de fleste vært en berikelse. Dialogen i klosterhagen sammen med mat tilberedt i gresk tradisjon etter en god forelesningsøkt har skapt ro og refleksjon. Å sitte med PC’en i svalgangen og høre svalene i redet kvitre har økt kreativiteten. Å dele tekst og tanker har bidratt til nyskaping. Å dele erfaringer som leder har gitt vekst og personlig utvikling, nye perspektiv og strategi på ledelse.   

Fra seminar til årsstudium


FEI Oppdragsenheten har i årenes løp vært ansvarlig for en rekke studiepoenggivende enheter. En av disse skal nevens spesielt. Å bidra til kompetanseheving for assistentgruppen har vært ett av FEI Oppdragsenheten sine mål. «Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid» var en videreutdanning på 60 studiepoeng for assistenter (som ble realkompetansevurdert ved opptak) i barnehage, skole og SFO i perioden 2004-2006. I samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning og Fagforbundet, samt fagpersonale fra begge høgskoler, ble studiet etablert og gjennomført. 

Evaluering av studiet viste at assistentene opplevde å få god kunnskap om barns læring og utvikling på flere områder, og de oppga at de følte seg mer faglig trygge og som mer interessante samtale- og samarbeidsparter i sitt pedagogiske arbeid. 

Sluttkommentar


Oppsummerende vil jeg vektlegge betydningen av å arbeide systematisk over tid med ett utvalgt område i forhold til kompetanse- og kvalitetsutvikling for den enkelte barnehageansatte og for hele barnehagen som organisasjon.

Erfaringer fra arbeidet med dette kompetansefeltet er at det kan være krevende å stå i langsiktige prosesser, men på sikt gir dette inspirasjon og motivasjon til faglig utvikling i jobben. Å være en del av et fellesskap hvor ledere i større grad bidrar til å skape «undringskulturer» framfor «fasitkulturer» (Wadel, 1997) vil gi opplevelsen av å tilhøre et lærende fellesskap. Graden av læring avhenger av de kunnskaper, ferdigheter og holdninger den enkelte har, og av hvor læringsstøttende omgivelsene er.

25-åringen er ofte både kompetent og erfaren ut fra levd liv, full av energi og pågangsmot. Slik sett lover det godt for FEI Oppdragsenheten sin fremtid. 
 



 
Oppdatert