Gå til innholdet

Sesjon C kl. 10.10 - 11.40

Rom 1426: Læring

Lesing som praksis i barnehagen – konsekvenser for barns danning og utvikling av literacy

Samoilow, Tatjana K. og Atle Krogstad - DMMH


På tide å ta farvel med en sosialt urettferdig praksis?

Elisabeth Rønningen, NTNU PLU Skulen ber ei rekke praksisar som ikkje er godt pedagogisk grunngjeve. Eg hevdar i denne presentasjonen at lekser er ein av desse praksisane.
Litteraturen livnar ingen tvil om at born med ein sosioøkonomisk fordel tener på at ein opprettheld denne praksisen. Dette samsvarer dårleg med politiske føringar om ein skule som skal utjamne sosiale skilnader og ein læreplan som vektlegg at «større likskap i resultat blir skapt gjennom ulikskap i den innsats som blir retta mot kvar einskild elev» (Generell del av læreplanen).

Samstundes, dess grundigare ein utfører studiar angåande samanhengen mellom lekser og skuleprestasjonar, dess vanskelegare er det å finne at å gje lekser gjev nokon fordel (Kohn, 2012). Andre faktorar forklarar skuleprestasjonane.

Med bakgrunn i nasjonal og internasjonal forsking på lekser vil eg argumentere for at det er gode grunnar til stille spørsmål ved denne etablerte praksisen.

Høytpresterende elevers respons på naturfagsundervisning i prestasjonslike elevgrupper på ungdomstrinnet

Knutsen, Bård -  NTNU, PLU Forskere er uenige om hvorvidt og hvordan inndeling av elever i prestasjonslike elevgrupper påvirker elevers selvoppfatning, motivasjon og læringsutbytte.
Denne studien presenterer data fra et forsøk med nivådifferensiering av elever på grunnlag av elevers prestasjoner i naturfag på ungdomsskolens tiendetrinn. Resultatene indikerer at organisatorisk differensiering av høytpresterende elever i prestasjonslike elevgrupper kan bidra til positive effekter for elevenes læringsmiljø om lærerne evner å utnytte de nye rammebetingelsene. Eventuelle negative effekter av å nivådele høytpresterende elever i prestasjonslike elevgrupper (redusert selvoppfatning og motivasjon) virker å være kontekstavhengig.

Det blir argumentert for at lærernes undervisningsorientering og valg av metoder når de underviser prestasjonslike elevgrupper, har større innvirkning på elevenes motivasjon og selvoppfatning enn elevsammensetningen, og videre at elevenes motivasjon er styrt av lærernes evne og mulighet for å identifisere og møte elevenes læringsbehov.

Organisatorisk differensiering av høytpresterende elever i prestasjonslike elevgrupper kan med andre ord bidra til positive effekter for elevenes læringsmiljø om lærerne evner å utnytte de nye rammebetingelsene.
 

På tide å ta farvel med ein sosialt urettferdig praksis?

Rønningen, Elisabeth - NTNU, PLU
Skulen ber ei rekke praksisar som ikkje er godt pedagogisk grunngjeve. Eg hevdar i denne presentasjonen at lekser er ein av desse praksisane. Litteraturen livnar ingen tvil om at born med ein sosioøkonomisk fordel tener på at ein opprettheld denne praksisen. Dette samsvarer dårleg med politiske føringar om ein skule som skal utjamne sosiale skilnader og ein læreplan som vektlegg at «større likskap i resultat blir skapt gjennom ulikskap i den innsats som blir retta mot kvar einskild elev» (Generell del av læreplanen). 

Samstundes, dess grundigare ein utfører studiar angåande samanhengen mellom lekser og skuleprestasjonar, dess vanskelegare er det å finne at å gje lekser gjev nokon fordel (Kohn, 2012). 

Andre faktorar forklarar skuleprestasjonane. Med bakgrunn i nasjonal og internasjonal forsking på lekser vil eg argumentere for at det er gode grunnar til stille spørsmål ved denne etablerte praksisen.
 
 

På tide å ta farvel med ein sosialt urettferdig praksis?

Rønningen, Elisabeth - NTNU, PLU
Skulen ber ei rekke praksisar som ikkje er godt pedagogisk grunngjeve. Eg hevdar i denne presentasjonen at lekser er ein av desse praksisane. Litteraturen livnar ingen tvil om at born med ein sosioøkonomisk fordel tener på at ein opprettheld denne praksisen. Dette samsvarer dårleg med politiske føringar om ein skule som skal utjamne sosiale skilnader og ein læreplan som vektlegg at «større likskap i resultat blir skapt gjennom ulikskap i den innsats som blir retta mot kvar einskild elev» (Generell del av læreplanen). 

Samstundes, dess grundigare ein utfører studiar angåande samanhengen mellom lekser og skuleprestasjonar, dess vanskelegare er det å finne at å gje lekser gjev nokon fordel (Kohn, 2012). 

Andre faktorar forklarar skuleprestasjonane. Med bakgrunn i nasjonal og internasjonal forsking på lekser vil eg argumentere for at det er gode grunnar til stille spørsmål ved denne etablerte praksisen.
 
 

På tide å ta farvel med ein sosialt urettferdig praksis?

Rønningen, Elisabeth - NTNU, PLU
Skulen ber ei rekke praksisar som ikkje er godt pedagogisk grunngjeve. Eg hevdar i denne presentasjonen at lekser er ein av desse praksisane. Litteraturen livnar ingen tvil om at born med ein sosioøkonomisk fordel tener på at ein opprettheld denne praksisen. Dette samsvarer dårleg med politiske føringar om ein skule som skal utjamne sosiale skilnader og ein læreplan som vektlegg at «større likskap i resultat blir skapt gjennom ulikskap i den innsats som blir retta mot kvar einskild elev» (Generell del av læreplanen). 

Samstundes, dess grundigare ein utfører studiar angåande samanhengen mellom lekser og skuleprestasjonar, dess vanskelegare er det å finne at å gje lekser gjev nokon fordel (Kohn, 2012). 

Andre faktorar forklarar skuleprestasjonane. Med bakgrunn i nasjonal og internasjonal forsking på lekser vil eg argumentere for at det er gode grunnar til stille spørsmål ved denne etablerte praksisen.
 
 
Oppdatert