Gå til innholdet

Sesjon C kl. 10.10 - 11.40

Rom 1520: Kroppsøving

Fysisk aktivitet i en målstyrt aktivitetsskole

Løndal, Knut og Siv Lund,  Høgskolen i Oslo og Akershus
Sammendrag
Presentasjonen bygger på en studie som undersøker hvor fysisk aktive andreklassebarn i Oslo er i aktivitetsskolen, og hvilke former for fysisk aktivitet som er framtredende.

Tidligere forskning viser at barna var svært aktive i skolefritidsordninger preget av barnestyrt lek. Med innføring av en rammeplan (2009), ble aktivitetsskolen målstyrt mot læringsstøttende aktiviteter og fysisk aktivitet. Vi ønsket å undersøke hvordan målstyrte aktivitetsskoler fungerer med hensyn til fysisk aktivitet.

Datamaterialet er innhentet gjennom strukturerte observasjoner og registering av hjertefrekvensen hos 20 andreklassinger ved fire aktivitetsskoler. 11 av de 20 barna tilfredsstiller Helsedirektoratets anbefalinger gjennom den tiden de er i aktivitetsskolen. Barna hadde stor variasjon i type aktivitet og var betydelig mer fysisk aktive når de var ute enn inne. Barnestyrt lek har høyere intensitet enn voksenstyrte aktiviteter.

Undersøkelsen viser at for å fremme fysisk aktivitet hos barn i aktivitetsskolen, er det fordelaktig å gi dem gode muligheter til å leke fritt utendørs.
 

Fysiske egenskaper og karaktersetting i kroppsøving

Dalen, Terje og Gøril Moe og Tore Kristian Aune  - HiNT
Introduksjon
Studier innen kroppsøving viser at det blir gitt flere toppkarakterer til de som er født første halvår enn de som er født siste halvår (Aune og Dalen, 2014). Dette kan tyde på at «idrettslige» vurderinger blir benyttet også i kroppsøving. Hensikten med dette studiet å undersøke i hvilken grad fysiske ferdigheter samsvarer med karakteren elevene får i kroppsøving.

Metode
Fire fysiske tester ble gjennomført på 138 elever i fem ulike 8. klasser, tillegg til at karakterer ble samlet inn. 

Resultat og diskusjon
Resultatene viser at en høyere karakterer samsvarer med høyere fysisk prestasjon. Sett i lys av at vurderingen skal skje på bakgrunn av elevenes forutsetninger, kan det likevel være slik at elever som har liten aktivitet i kroppsøving fortsatt har maksimal innsats i forhold til sitt nivå. Dette kan det se ut som er vanskelige faktorer å regne med i vurderingen. 

Mye idrett – noe refleksjon – liten kobling: En dokumentanalyse av 30 studiepoeng kroppsøving i GLU-utdanningen

Moen, Kjersti Mordal, Høgskolen i Hedmark og Ingrid Frenning - Universitetet i Tromsø
Presentasjonen bygger på en dokumentanalyse av plandokumenter i Kroppsøving 1 (30 studiepoeng) i grunnskolelærerutdanningen (GLU) 1.-7. trinn.

Forskningsspørsmålet er: Hvordan kommer propositional knowledge (teoretisk kunnskap) og performance knowledge (praktisk kunnskap) til uttrykk i lokale plandokumenter i Kroppsøving 1 i GLU 1.-7. trinn?

Studien har sett på plandokumenter ved fem institusjoner som tilbyr Kroppsøving 1.  De nasjonale retningslinjene for GLU (Regjeringen, 2010) viser at studentene skal oppnå kompetanser i løpet av studiet som bygger på en dynamisk forståelse av kunnskap; at det både er en distinksjon, men også kobling mellom propositional knowledge og performance knowledge. Ser vi derimot på plandokumentene i vårt utvalg kommer denne dynamikken i liten grad til syne. Hovedinntrykk av at kunnskap og ferdighet om og i idrett har størst plass, og koblingen mellom propositional knowledge og performance knowledge er mer eller mindre fraværende.
 
Oppdatert