Gå til innholdet

Sesjon D kl. 12.30 - 14.00

Rom 1416. Lesing og litteratur

Barnelitteratur i barnehagen

Dybvik, Hilde - HiOA
Nyere norsk barnelitteratur holder et høyt kunstnerisk nivå og tar barna på alvor som kompetente lesere. I barnehagelærerutdanningen formidles nettopp et rikt utvalg barnelitteratur, samt mulige arbeidsmåter for litteraturformidling i barnehagene. Men i hvilken grad gjenfinnes dette mangfoldet i barnehagens faktiske utvalg av barnelitteratur?

Gjennom praksisbesøk, samtaler og undervisning på barnehagelærerutdanningen har jeg fått inntrykk av at utvalget av barnelitteratur i barnehagene ofte bærer preg av tilfeldigheter og manglende bevissthet om det mangfoldet som finnes. Dette inntrykket ble i stor grad bekreftet gjennom dokumentasjon innhentet av studenter, hovedsakelig i form av bildemateriale. Dermed ser det ut til å være en diskrepans mellom utdanningens fokus og barnehagens praksis når det kommer til hvordan barnelitteratur vektlegges og anvendes – og med hvilken hensikt.

Forskjellen kan skyldes ulike tolkninger av styringsdokumentenes vektlegging av barnelitteratur, samt ulike visjoner om hva man vil med barnelitteraturen. Kvalitetsbegrepet drøftes også som kilde til ulike praksiser. 

Bruk av leseutviklingsskjema som verktøy i begynneropplæring i lesing – en treårig studie

Ristesund, Ingeborg og Gun Svartaas - HiST
Problemstilling: Hvordan kan bruk av leseutviklingsskjema være et nyttig verktøy i begynneropplæringen i lesing? 

Fokuset for prosjektet er om leseutviklingsskjemaet til Lundberg og Herrlin (2008) kan være et nyttig redskap for læreren i arbeidet med førstetrinnselevenes leseopplæring.

Utviklingsarbeidet er skolebasert. Vi har brukt aksjonsforskning og aksjonslæring som metodisk tilnærming. Datainnsamlingen er gjennomført ved kvalitative intervjustudier og dialogmøter med temagjennomgang og samtaler. 
 
Gjennom analysen av datamaterialet har vi kommet fram til flere fokusområder. Denne presentasjonen omfatter funn knyttet til læringssamtalen i forbindelse med kartleggingen av elevenes ståsted og utvikling i lesing, samhandling med foreldrene og tilpasset opplæring. Vi mener prosjektet vårt kan bidra til å sette enda større fokus på betydningen av lærerens kompetanse om begynneropplæring i lesing og på betydningen av å ha verktøy som støtter lærerens læringsarbeid på en helthetlig måte.
 

Lærerstudenters litterære erfaringer

Wicklund, Beret og Ann Sylvi Larsen og Gunilla Vikbrant, HIST-ALT
Studien belyser hvilke erfaringer med skjønnlitteratur og lesing lærerstudenter har ved begynnelsen av lærerstudiet.  

Materialet er lesehistorier fra ca 100 studenter høsten 2013,  fra tre ulike grupper, GLU 1-7 ved HIST.ALT, GLU 5-10 ved HIST. ALT og det mellomtrinnsrettede lærerstudiet ved Høgskolan i Kristianstad i Sverige. Lesehistoriene er memorerende tekster om hvilke forfattere og titler studentene husker fra de var små, fra barneskole, ungdomtrinn, videregående og senere, og hvilket forhold de har hatt og nå har til lesing.  

Vi ser på studentenes utvikling som lesere i lys av Joseph Appleyards kategorier og ulike leseroller, og vi drøfter hvilken litterær kompetanse studentene synes å  Ørjan Torells studier om nordiske studenters litterære kompetanse, der skillet mellom efferent og estetisk lesing er sentralt. Vi har også sett på hvilke titler og sjangre som dominerer,  som moderne bestselgere versus klassikere, og drøftet funnene ut fra målene i norskfaget i LK06
 
Oppdatert