Gå til innholdet

Sesjon A kl. 13.00 - 14.30

Rom 1414:  Symposium: Å følge en skoleelev - et symposium om studieformer i lærerutdanning

I symposiet ønsker vi å sammenligne forskningsfunn fra utviklingsarbeid ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og UiT Norges arktiske universitet vedrørende studieformen «fokuselev» og diskutere hvordan denne kan videreutvikles i lærerutdanningene.


Eksempler på problemstillinger som kan reises i lys av presentasjonene:

- Hvordan videreutvikle praksis som studiearena?
- Hvordan kan vi styrke samspillet mellom de ulike kunnskapstypene lærerstudentene møter i pedagogikk, fag og praksis?
- Hvordan kan vi øke yrkesrelevansen i utdanninga?
- Hva er gode studentaktive arbeidsformer i lærerutdanninga?
- Hvordan sikre progresjon i utdanninga fram mot masteroppgaven?

Å følge en fokuselev – skriving som bro mellom teori og praksis i lærerutdanninga

Nilssen, Vivi og Randi Solheim, HiST
Presentasjonen bygger på et FoU-prosjekt hvor andreårsstudenter fulgte en fokuselev i praksisklassen. Det kortsiktige målet var at studentene skulle forstå og uttrykke elevens kunnskap i lesing, skriving og matematikk, empirisk og teoretisk. De skulle få innsyn i og gripe fatt i elevenes begrepsforståelse og tenkning og samtidig få innhold i og forstå fagbegreper de møtte i teoristudiene.

Det langsiktige målet var at de skulle gjøre erfaringer med å lytte til og forstå hva elevene forstår, en forutsetning for tilpassa opplæring.

Problemstillinga vi diskuterer er hvordan skriving kan være et redskap som støtter studentenes forståelse av samspillet mellom teoretisk og empirisk kunnskap.

Inspirert av Gadamer stilte vi spørsmål til ulike typer studenttekster for å se hvordan studentene i ulike faser beskrev og forsto elevenes arbeid. Analysen viser at studentene beveger seg fra å beskrive hverdagsobservasjoner i hverdagsspråk til fagtekster der de presenterer ny kunnskap med støtte i fagterminologi og relevant teori.

Å følge en fokuselev - en autentisk oppgave med relevans for fremtiden

Nilssen, Vivi og Randi Solheim, HiST
Evalueringer av fokuselevprosjektet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (se beskrivelsen av prosjektet i forrige presentasjon) viser overveldende positive resultater med høye ratinger fra studentene.

I denne presentasjonen drøfter vi hva det var som hadde bidratt til at studentene opplevde prosjektet som suksessfullt. Drøftinga er basert på en analyse av de kvalitative utsagnene i 494 evalueringsskjemaer innsamla over tre studieår.

Den induktive analysen er en variant av det Strauss og Corbin kaller the flip-flop-technique. Gjennom flere steg med ulike sorteringer identifiserte vi tre trekk som kan forklare hvorfor studentene opplevde det som verdifullt å følge fokuseleven: Pendelbevegelsen mellom teori og praksis over tid, autensiteten ved oppgaven og relevansen for fremtidig yrkesutøvelse. Funnene er analysert og tolket i lys av Dewey’s begrep educative experiences, erfaringer som har betydning for fremtiden.    

Å følge en fokuselev – eksemplarisk læring og samspillende kompetanse

Klemp, Torunn HiST og UiT og Audhild Nedberg, UiT 
Presentasjonen tar utgangspunkt i et tverrfaglig utviklingsarbeid som ble gjennomført i masterutdanninga for 1.-7.trinn ved UiT studieåret 2013/2014.

I presentasjonen drøfter vi hvordan nærstudium av fokuselev styrker utviklinga av «forskerstudenten». Problemstillinga besvares gjennom svar på forskningsspørsmålene:
- Hvilke spor kan vi se av ei forskende tilnærming i studentenes møte med fokuseleven?
- Hvilke spor kan vi se av samarbeid mellom profesjonsfaget, norsk, matematikk og praksisfeltet?
- Fungerer det eksemplariske prinsippet som didaktisk innfallsvinkel; tilegner studentene seg generalisert elevkunnskap gjennom nærstudium av én elev?

Induktive analyse av fokusgruppeintervju med studenter viser at fokuselevarbeidet utfordrer studentenes forståelse på områder som er vesentlige for utviklinga av ei forskende tilnærming til læreryrket: forståelsen av praksisopplæringsbegrepet, forståelsen av sammenhengen mellom det partikulære og det generelle, og forståelsen av prinsippet om tilpasset opplæring.

Funnene drøftes i lys av Deweys tenkning om lærerstudenten som «student of teaching» og teorien om undersøkende læring, samt Negts eksemplariske prinsipp.


Oppdatert