Gå til innholdet

Sesjon A kl. 13.00 - 14.30

Rom 1427: Høgskoleundervisning

En utforskende student i kroppsøvingsfaget

Danielsen, Kari Helene og Kristin Skaalvik -  UiT 
Et viktig moment for å utvikle forskerstudenten i den norske lærerutdanningen er å utvikle studentens forskning og utviklingskompetanse. 

I faget kroppsøving i den 5-årige integrerte lærerutdanningen har vi gjennomført to år med undervisning hvor fokuset har vært forskningsbasert undervisning. Ved å tilrettelegge for forskningsorienterte oppgaver og arbeidsmetoder, ønsket vi å inviterer studentene inn som aktive medskapere av egen kunnskap. 

Arbeidsmetodene vi har benyttet har vært: Problembasert læring (PBL), praksismetodiske opplegg og punktpraksis. 

Studentenes subjektive opplevelser, erfaringer og logger etter gjennomført semester er svært positive.
  
Hovedtyngden av studentene er enige om at arbeidsmetodene, undervisningen og arbeidskravene i kroppsøving har utfordret forskeren i dem. Dette kan tyde på at vi har klart å styrke studentenes innsikt i faget, motivert de til videre faglig utvikling og styrket deres evne til kritisk tenkning. Vi tror derfor at vi er på rett vei mot å utvikle et redskap for den forskende lærerstudent og kroppsøvingslærer
 

Hva er forholdet mellom teori og praksis i lærerutdanningsforskning?

Hoveid, Halvor - NTNU, PLU

Frå lærar til profesjonell lærar - gjennom skulebasert vidareutdanning

Syse, Ingrid og Dorthea Sekkingstad - HiSF
Studien  rettar seg mot lærarar som har delteke på skulebasert vidareutdanning i klasseleiing. Føremålet er å undersøkje i kva grad dei opplever endringar etter å ha delteke på denne vidareutdanninga, kva som kjenneteiknar endringane og korleis lærarane forklarer desse. 

Empiri er henta inn gjennom fokusgruppeintervju med to lærargrupper og leiargruppa ved ein ungdomsskule der alle har gjennomført skulebasert vidareutdanning i klasseleiing. Funna blir drøfta i lys av teori om situert læring, kunnskapsutvikling i organisasjonar  og utvikling av profesjonell kapital. 

Funna våre tyder på at dei mest sentrale endringane er knytt til måten lærarane  samhandlar og snakkar med kvarandre på. Dei opplever seg som meir profesjonelle i utøvinga av lærarrolla og har fått ein styrka yrkesstoltheit. Krav til lesing av teori, mellomliggjande skriftleg arbeid  knytt til eigen praksis og etterfølgjande refleksjon saman med kollegaer vert trekt fram som betydningsfullt.  
 
 
Oppdatert