Gå til innholdet

Sesjon B kl. 15.00 - 16.30

Rom 1414: Studentaktiv forskning

Hvilke erfaringer har lærere med kollegaobservasjon som utviklingsverktøy i «ungdomstrinn i utvikling»

Grandemo, Liv Iren og Holmen, Heidi Kristin - HiNT
Problemstillingen som er utgangspunktet for den kvalitative studien som presenteres er: «Hvilke erfaringer har lærere med kollegaobservasjon som utviklingsverktøy i «Ungdomstrinn i utvikling?».

Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing, med skolebasert kompetanseutvikling som en av tre sentrale virkemidler som skal støtte skoler med ungdomstrinn til en mer praktisk, variert og relevant undervisning.

I bakgrunnsdokumentene, samt i en pilotundersøkelse, fremheves refleksjon basert på konkret observasjon som et godt utgangspunkt for å videreutvikle praksis. I vår rolle som tilbydere erfarer vi at mange rektorer ønsker å benytte nettopp kollegaobservasjon som metode for å nå de målsettingene som er satt for satsingen, en beslutning lærerne i ulik grad har vært involvert i. Vi ønsker derfor kunnskap om lærernes erfaringer.

Metoden som benyttes er et åpent spørreskjema til lærere i fire skoler, samt intervju med ressurslærerne i de samme skolene.

Teoretisk grunnlag er blant annet Blacklers kunnskapskategorier, Nonaka og Takeuchis SECI-modell, Peter Senges modell om lærende organisasjoner og Hargreaves og Fullans definisjon av profesjonell kapital i en lærende organisasjon. 

Studentaktiv forskning – Et emisk perspektiv

Mjøberg, Anne Grethe - HiT
I Forskningsmeldingen  (Meld.St.18,2012-2013) hevdes viktigheten av studentaktiv forskning. En studie som er gjennomført sammen med bachelorstudenter ved Høgskolen i Telemark, søker å synliggjøre lærings- og dannelsesprosesser som skjer gjennom studentaktiv forskning.

Empirien viser at studentene starter studieåret med en uttrykt forventning om å møte et reproduktivt, forelesningsbasert opplegg. Gjennom guidet deltakelse i et forskningsprosjekt, utvikles imidlertid et mer nyansert syn på hvilken undervisnings-praksis som faktisk gir det beste læringsutbyttet. Dette kommer til uttrykk gjennom studentenes svar på lukkede og åpne spørsmål og refleksjoner i form av narrativer.

Parallelt med arbeidet mot fagspesifikke kompetansemål, synliggjøres en dannelsesprosess der grunnleggende læringssyn kommer til uttrykk og prosesser i en intersubjektiv vev trer frem, - noe nytt oppstår. Her synliggjøres studentenes stemme gjennom et emisk perspektiv.
 

Marionettepedagogikk og klok praksis

Taraldsen, Eldar og Endre Kanestrøm - HiNT
Skal pedagogisk arbeid være fjernstyrt mekanikk eller omtenksom tilnærming i møtet med elevene?

Presentasjonen «Marionettepedagogikk og klok praksis» lanserer en alternativ tilnærming til pedagogisk praksis sett i lys av dagens utvikling med økende kontroll av skoler og lærere gjennom evidensbaserte lærings- og atferdsprogrammer, pålagte tester og regimer for å frembringe målbare resultater.

Vår hypotese er at mange av de ytrestyrte regimer øker kjedsomheten, dreper læringsgleden og skaper utrygghet og utenforskap i skolen. Marionettepedagogikken  gjør at lærere går fra å være autonome pedagoger til å bli manualstyrte funksjonærer.

Gjennom SAL-prosjektet (Studentaktive Læringsmodeller i skolen) har vi ved Høgskolen i Nord-Trøndelag prøvd ut en alternativ pedagogisk arbeidsmodell der resultatene var oppsiktsvekkende gode. Med Marionettepedagogikken som bakteppe vil vi sette lys på alternative og klokere innganger til pedagogisk praksis.
Oppdatert