Gå til innholdet

Sesjon B kl. 15.00 - 16.30

Rom 1416: Særskilte behov

Lærernes forventninger til elever med diagnoser

Kirkvold, Lillian - NTNU PLU
Et dilemma i skolen er valget mellom å identifisere, gjennom for eksempel diagnostisering, elever som har særskilte behov eller å ikke identifisere de (Norwich, 2008).

Førstnevnte kan øke sannsynligheten for stigmatisering og i verste fall ekskludering fra sine jevnaldrende, sistnevnte mener man vil øke graden av inkludering. Ved å unngå å sette ”merkelapper” på elevene kan man kanskje unngå at de andre elevene og lærerne betrakter elevene med ”merkelapper” som annerledes, men man kan da risikere at elever med særskilte behov blir usynliggjort (Haug, 1999).

Dette dilemmaet omhandler en problematikk som er høyst aktuell i den norske skolen i dag, men det fins lite nyere forskning å støtte seg til når det gjelder hvilke effekter diagnostisering og bruken av slike merkelapper får for elever med særskilte vansker.

Formålet med denne studien er å undersøke om merkelapper brukt innenfor spesialpedagogikken har en effekt på lærernes forventninger om elevers sosiale og faglige utvikling.
 

Tidlig innsats for livslang læring – teori og praksis

Tøsse, Monica Helland - NLA Høgskolen
Hensikten med undersøkelsen var å belyse hvordan de juridiske og de nasjonale skolepolitiske føringene for tidlig innsats har implikasjoner for arbeidet i barnehager og skoler. 

Undersøkelsen hadde utgangspunkt i et case, med hensikt å vise mulige konsekvenser av manglende tidlig innsats på individnivå. Det ble også gjort en kvalitativ innholdsanalyse av ulike skriftlige kilder for å belyse de nasjonale skolepolitiske føringene for tidlig innsats i Norge, samt et utvalg kilder som kunne belyse hvilke implikasjoner disse føringene har for det pedagogiske arbeidet.

Barnehager og skoler skal drive forebyggende arbeid, og en viktig del av dette arbeidet vil være å legge til rette for tiltak som kan forebygge vansker, eller å avdekke vansker, slik at gode hjelpetiltak kan settes inn. Undersøkelsen viste at til tross for føringene som ligger fra nasjonalt hold, er det utfordringer i dette arbeidet som må vies stor oppmerksomhet i tiden som kommer.
 

Inkludering i en målstyrt skole, hvor står vi og hvor vil vi?

Uthus, Marit - HiST
En phd.studie med dybdeintervju av 11 spesialpedagoger viser at målstyring i skolen kan føre til et svekket opplæringstilbud for elever med spesielle behov: Når skoler skal stå til rette for elevenes skårer på kunnskapstestene, så støtes de svakeste elevene ut av læringsfellesskapene. Spørsmålet er om en slik tendens fører oss dit vi vil? Som en av spesialpedagogene i studien uttaler "Vi har de elevene vi har. Hvis vi ikke får med alle, så blir ikke kunnskapsnivået noe bedre samlet sett".

Presentasjonen fokuserer på at fellesskolen har både muligheter og utfordringer for elever med spesielle behov. Et nytt og utvidet inkluderingsbegrep utledes og danner grunnlaget for en alternativ modell for opplæringen til denne elevgruppen.

Modellen rommer tiltak både i ordinære- og i segregerte fellesskap og i individuelle tiltak.

Spesialpedagogikken fremheves som en helt nødvendig forutsetning, både for en kunnskapseffektiv – og en inkluderende skole. 
 
Oppdatert