Gå til innholdet

Sesjon B kl. 15.00 - 16.30

Rom 702: Danning

Motstand - en del av livet i skolen

Myhr, Rannveig Oliv og Maria Øksnes - NTNU PLU
Temaet for dette paperet er ungdoms motstand i skolen. Det ser ut til at motstand historisk sett har funnet sted i skolen til alle tider. Et eksempel på det er Svartevatn og Telhaug (1992) som gjennom sin historiske forskning, en studie av legemlig straff i Trondheims skoler fra 1890-1930, viser at barn ga uttrykk for motstand mot hverdagslivet, regler og normer i skolen. Barna ble straffet for dette. 


På topp ti-listen for straffbar atferd fra skolene i Trondheim fant de: dårlig oppførsel, skulk, latskap, ulydighet, forstyrrelse, forlate skolen uten tillatelse, lyve, sloss, møte uforberedt. Mer presist kunne dårlig oppførsel være å skrive stygt, glemme skolemateriell, ikke ha gjort lekser, skrive stygge ord i skolebøkene, skrive lapper med lumsk innhold, produsere stygge tegninger eller synge stygge sanger. Det demonstreres et bredt spekter av handlinger som indikerer motstand.

Mens skolehistorikere som Telhaug betraktet motstand som en del av hverdagslivet i skolen, har vi sett en utvikling der slike aktiviteter som anses som overtredelse benevnes som uro og atferdsproblemer, atferd som på en eller annen måte forstyrrer undervisning og læring. Eksempler på hva slags atferd det kan være snakk er «fikling med vannflasker, neglebiting, vipping på stolen, forstyrrende småsnakking, elever som ikke vil arbeide med oppgaver de får, elever som gjør andre ting enn det læreren ber dem om å gjøre, tøysete oppførsel, forstyrrelser i opplæringen» (Heldal Stray 2011: 137). Det er atferd som minner mye om atferden Svartevatn og Telhaug beskriver som motstand og som de tolker som uttrykk for at elevene finner livet i skolen meningsløst. «Uro i skolen» har blitt en vanlig betegnelse for å beskrive livet i skolen de siste årene.

Utgangspunktet er at det er for mye uro i skolen og at denne må behandles på et eller annet vis eller fortrinnsvis skal man forholde seg proaktivt til den og forhindre at uro oppstår (Duesund 2014). Som løsning på problemet foreslås spesialpedagogiske tiltak eller såkalt god klasseledelse (Nordahl 2012).  

I dette paperet vil vi argumentere for at motstand er en del av livet i skolen, at det er noe vi må forvente, noe vi må leve med. Vår påstand er at vi trenger et språk/begrepsapparat for å snakke om overtredende aktiviteter, motstand, som noe som tilhører den pedagogiske hverdagen i skolen og ikke som noe som krever spesialpedagogiske tiltak.

Gjennom en teoretisk undersøkelse der vi lar oss inspirere av hvordan motstand fremstilles innenfor ulike kunnskapsområder (f.eks. pedagogikk, filosofi, sosiologi, psykologi), viser vi at det finnes perspektiver på elevers motstand som et vanlig fenomen i ethvert klasserom (Burroughs, Kearney & Plax, 1989). Slike teoretiske perspektiver vil kunne virke inn på hvordan vi tenker og snakker om motstand og den betydning dette har for praktisk virke i skole og utdanning.

Demokratiske prosesser og øyeblikkets muligheter

Nissen, Kjersti og Sølvi Hessen Schei, DMMH
Demokrati og delaktighet er sentralt i barnehagens samfunnsmandat. Vi setter fokus på barns demokratiske erfaringer i lys av lærings- og danningsprosesser i barnehagens hverdag. Vi vil særlig løfte fram barns ulike møter med innhold og kultur, personalets kritiske refleksjon og forbindelsen mellom danning og didaktikk.
 
Hvordan kan barns demokratiske erfaringer i barnehagens hverdag bidra til meningsfull danningsprosess? 

Presentasjonen tar utgangspunkt i materialet fra Pilotprosjektet Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena (UDIR 2012).

Barnehagepersonalets praksisartikler er vår empiri som vi drøfter i lys av teoretiske perspektiv knyttet til demokrati, danning, klokskap og relasjon. I presentasjonen løfter vi fram fortellinger med barns stemmer, og hvordan voksne møter barns uttrykk, glede og motstand.

Vår intensjon er å rette oppmerksomhet mot barnehagens viktige utfordringer, knytta til innhold og arbeidsmåter. I møte med krav om mer målstyrt og systematisk læring, vil vi inspirere til praksiser som åpner for barns aktive deltakelse, utforsking og lekelyst.

Narrativ praksis som bevisstgjøring av egen praksis i barnehagen? 

Pareliussen, Ingar og Kari Kvistad -  DMMH
Oppdatert