Gå til innholdet
vektmatematikkrommet

Matematikk i barnehagen

Hvorfor skal barnehagen bruke matematikkrommet?

Matematikk er et fag der kunnskap utvikles trinn for trinn. Det er som å bygge en mur stein på stein. I prosessen av livslang læring har en solid grunnmur stor betydning både på kort og lang sikt. 

Tidlig matematikk har ikke bare en stor effekt på senere læring i skolen. Det har også sin plass i barns hverdag her og nå og vil øke barns nysgjerrighet, interesse og trygghet. Barn utvikler en større selvtillit og en bedre evne til «å tenke matematisk» i barnehagehverdagen, og et språk til å beskrive denne tenkningen.

Mens skolematematikk ofte handler om å manipulere symboler, f.eks. ved å regne med tall, er «matematisk tenkning» (Devlin, 2012) noe annet. Det er en måte å tenke på, en måte å se verden på, utforske den, resonnere rundt strukturer, oppdage mønstre og sammenhenger for å løse problemer som dukker opp både i hverdagen, i lek og i tenkningen selv.

Matematikk i barnehagen handler om at barna skal få leke med, erfare og utforske matematikken, ikke at de skal undervises til å kunne matematikk. Barna lærer seg matematiske begreper og ser sammenhenger gjennom at de gjør egne erfaringer, samt blir stimulert til å tenke og resonnere over disse (Kant, 1781).

John Dewey (1934, 2008) kaller det «en erfaring» når et arbeid er fullført på en tilfredsstillende måte, et problem er løst, et spill spilles til ende eller at en situasjon avrundes slik at det blir en fullbyrdelse. For at en handling skal bli en erfaring må barnet tenke over den (ibid.), og strukturen må bevisstgjøres.

Matematikken finnes overalt i hverdagen, men hva betyr det egentlig? Hvor er overalt? Barna er alltid plassert en plass i rommet i forhold til noe annet, alt rundt barna kan klassifiseres og telles, og alt de kan ta i har en form. Det betyr likevel ikke at barna utvikler sin matematiske forståelse overalt, eller at de opplever å være omgitt av matematikk. Det er riktigere å si at potensialet til å trekke frem gode matematiske situasjoner finnes overalt i hverdagen, men at disse ofte kan fremstå som skjulte (Nakken & Thiel, 2014, s. 31).

Referanser

 
Devlin, K. J. (2012). Introduction to mathematical thinking. Palo Alto: Keith Devlin.
Dewey, J. (2008). Å gjøre en erfaring: fra Art as experience (1934). In K. Bale & A. Bø-Rygg (Eds.), Estetisk teori : en antologi (pp. 196-213). Oslo: Universitetsforl.
Kant, I. (1781). Critik der reinen Vernunft. Riga: Johann Friedrich Hartknoch.
Nakken, A., & Thiel, O. (2014). Matematikkens kjerne. Bergen: Fagbokforlaget
 

 
Oppdatert