Gratulerer så mye med dagen, 75-årsjubileum, kjære DMMH! Med deres tidligere og nåværende ansatte, tidligere og nåværende studenter.
Personlig for meg var dette både et trygt og koselig sted å være. Et sted hvor jeg har fått venner, noen kom og gikk, andre mulig livet ut. Dette er ikke foruten om DMMH. Et sted med mye varme (noen steder veldig kalde, særlig på vinterstid) og moderne steder (noen steder tatt ut fra en 1800-talls film, kult eller "estetisk" det og!), og et sted som bydde på læring og kunnskap gjennom erfaring, praksis og teori samt opplevelser!
Jeg husker for snart 2 studieår siden da jeg tok bachelorgraden min, hovedmodellen med fordypning i realfag i leik og læring, den atmosfæren DMMH til enhver tid hadde, slik jeg opplevde det. Man skal ikke ta forgitt at det kan oppleves slik. Kultur og miljø er som vi vet ikke statisk, hverken i barnehagen, skoler/universitet, arbeidsplasser o.l.! Men min opplevelse, var utrolig fin og god, varm og trygg, lærerik og åpen. Dette tror og mener jeg kan forklares fra fordi vi alle som er samlet der, uavhengig av tidsrommet, har i utgangspunktet så mange egenskaper til felles. Selvsagt så mange ulike egenskaper, som er fruktbart, produktivt og inspirerende som gjør oss til et hvert unikt menneske, men de felles egenskapene som vi har og må ha er der for barnets/barnas beste. Omsorg, trygghet, tillit, nærhet/varmhet, respekt og likeverd er noen av de store og kjente begrep, men det jeg tror som alltid også pappaen min har sagt og fortsatt sier: "vær snill".
DMMH, dere er unike mennesker samlet på en fantastisk plass. Et sted som byr på så mangt bare man sier "ja takk", som jeg er så uendelig glad for at jeg gjorde den gang da, den dag i dag. Et sted, hvor i alle fall jeg følte meg til en hver tid "hjemme".
Kjenner jeg dere rett, så feirer dere nok godt med både kaffe, kake og kos i dag! Gratulerer nok en gang, DMMH, og selv takk for en uforglemmelig fin og utviklende tid hos dere. Jeg savner dere, det må være lov å si!