I konferansens åpningsforedrag tok Frode Kvittem, oppvekst og helsedirektør hos Statsforvalteren i Trøndelag, et historisk perspektiv.
Mye av det vi tar for gitt har relativ fersk historikk, sa han.
- I dag er det en selvfølgelighet at vi må ha et godt psykososialt i barnehagen. Dette ble imidlertid ikke innført før i formålsparagfafen fra 2010, og det er ferskt i andre kulturer. Det vi tar for gitt er ikke så naturgitt for alle.
Kjersti Botnan Larsen, seniorrådgiver hos Barneombudet fortalte at det går en god rød tråd fra Grunnloven og ned til Rammeplanen.
Barnehagen betyr noe i et livsløp, sier Kjersti Botnan Larsen, seniorrådgiver hos Barneombudet.
- Barna skal ses som subjekter og har egne rettigheter. Barns beste skal veie tungt og dere må begrunne det om dere ikke gjør det. Barnehagen er god på å la barna være subjekt. Det er det faglige skjønnet og pedagogikken som får oss i mål, ikke jussen.
Barna må øve seg i opplyste valg.
Universitetslektor Pål Dingstad fra Oslo Met mener at mange av avgjørelsene i barnehagen foregår på de voksnes premisser.
Det vi tror er barnas interesse er ofte en gjenspeiling av de voksnes prioriteringer og interesser. Vi må stille spørsmål som hva det innebærer at vi lar barna bestemme? I hvilken grad bør vi det? Er barna i stand til å ta et slikt ansvar? Har de forutsetninger for å kunne bestemme?
Dingstad sier at barn har også rett til veiledning og opplæring, og voksne som kan hjelpe dem. Barns demokratiske danning og medborgerskap må læres og øves inn. Dette krever profesjonell og kritisk refleksjon, forvaltning og anvendelse av makt/styring og tilrettelegging fra den voksnes side.
Lærer, spesialpedagog og forfatter Ingrid Bergkastet snakket om suksessfaktorene for inkludering.
Inger Bergkastet vil se etter hva det er som skaper verdien i det enkelte barnet.
- Styrer må sørge for at kvalitetsutviklingen er målrettet mot barnehagens kjerneoppgaver, sa hun.
- De ansattes kompetanse må tas i bruk. Vi lykkes best når vi retter oppmerksomhet målretta mot kjerneoppgavene.
Bergkastet mener barnehagene planlegger for lite på grunnlag av observasjon og systematisk gransking av virksomhet.Hun synes de er gode til å risikovurdere i forhold til å organisere aktivitet, men spør om hvordan det sosiale miljøet ivaretas.
Førsteamanuensis Kari Nergård fra DMMH har skrevet doktorgrad om barns empati og utestenging i barnehagen
- Når barn ikke får delta i leik mister de en stor del av mening i barnehagehverdagen. De mister utviklingsfremmende muligheter som leken gir. Nergårds forskning viser at 16,5 % av barna ikke har noen å leke med når de er i barnehagen, og det er nettopp dette de frykter mest. Det øker også sjansen for mobbing senere i livet.
- Voksnes involvering i barns livsverden er viktig! Når barn ikke blir sett og anerkjent av voksne som har ansvar for den er det en krenkelse av barns og egenverd, sier Kari Nergård.
Lytter man like mye som man snakker i barnehagen?
Spørsmålet ble stilt av Anne Stokstad og Helene Loe Horgmoe fra Romolslia barnehager. Barnehagen har etablert et Snakkehjørne, der både spontane og tilrettelagte samtaler finner sted i løpet av barnehagehverdagen.
De peker på at det er få gode samtaler i barnehagen, spesielt blant 5-årige gutter.
Snakkesamtalene har mange positive effekter:
- Stimulere språk og språkferdigheter
- Erfaring med å ta tur og lytte til andre
- Erfaring med å sette ord på følelser. Utvikle et emosjonelt leksikon.
- Stimulere barnets evne til refleksjon, undring og filosofering
- Gi barnet mestringsopplevelser som styrker selvfølelsen
Ped.leder Anita Lie Kvien fra Ilabekken barnehager har ledet et prosjekt om inkludering.
- Barna bruker sin egen stemme, hva er de nysgjerrige på? Vi lar barnets stemme lede oss. Når noen lytter interessert til det du har å formidle, gir det mening å heve stemmen sin.
Ilabekken barnehager laget utstillinge til årets barnehagekonferanse.
Lene Marie Monrad-Hole og Lene Holte fra Styd kommunikasjon AS snakket om hvordan lek og lekemiljøer kan fremme et inkluderende barnefellesskap.
- Barnehagene sitter på mye kunnskap og har ansvar for aktivt å arbeide med lekemiljøene og barns lek. Lek er nøkkel til fellesskapet, relasjoner og inkludering, fastslo de, og ønsket seg fleksible rom (og ansatte), som tilpasser seg barnas behov.
- Ansatte må være til stede som et støttende sikkerhetsnett på sidelinjen. De fungerer som bindeledd og bro mellom barn i og utenfor lek.
De peker på at barnehager som ønsker å jobbe systematisk med barns psykiske helse prioriterer lek og relasjoner som det aller viktigste. De innser at det kan være lettere å si enn å følge opp i praksis, men legger vekt på at vi må gjøre det vi sier vi skal gjøre.
Hvordan møter vi barns undring, deres emosjonelle uttrykk?
Ingen har spurt barna om hva som er kvalitet i barnehagen, sa førsteamanuensis Hilde Merete Amundsen ved DMMH. Hun spør hvordan vi måler kvalitet, og om vi er vitne til en etisk blindhet når vi tar i bruk manualer.
- Vi forbigår barnas levde liv som ingen av programmene klarer å fange opp fordi de er ikke dimensjonert inn i disse definisjonene. Barnas liv passer ikke inn, mente hun.
-Stol på dere selv barnehagefolk. Dere er champions i observasjon, dere kan dette. Tenk etikk se barn, anerkjenn, kom deg i møte, observer barn og se hvordan de har det. Da kan vi snakke om kvalitetsutvikling i barnehagen.