Gå til innholdet

Nasjonal spørreundersøkelse om barn og natur


Spørreundersøkelsen er del av en større studie om barn og natur. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), DMMH, Høgskolen i Telemark og Norsk senter for bygdeforskning, og finansiert av Norges forskningsråd. 
Nasjonal spørreundersøkelse om barn og natur
Foto © Bjarne Nygård/Samfoto
Det er en alminnelig oppfatning at barn leker mindre i naturen og i nærmiljøet. En omfattende spørreundersøkelse blant 3160 foreldre gir et bilde av barns bruk av ulike uteområder i dag.

Barn i Norge har generelt god tilgang til naturområder i nærmiljøet. Likevel er det stadig færre barn å se utendørs. Hvorfor? 

– De viktigste årsakene er i følge foreldrene knyttet til opplevelsen av tidsklemme og trafikksituasjonen i nærområdet, forteller Margrete Skår, seniorforsker ved NINA.


Foreldre svarer om barn og natur

Skår er prosjektleder for en gruppe forskere som undersøker barns naturerfaringer i ulike sammenhenger.

Spørreundersøkelsen er del av en større studie om barn og natur, et tema som opptar svært mange. Over 3000 norske foreldre har svart på spørsmål om hvor barna leker, hvor ofte de er ute, og i hvilke sammenhenger de er ute. Undersøkelsen er den første og største i sitt slag, og resultatene bekrefter trender i tiden.

– Et viktig funn er at få barn oppsøker natur- og grøntområder i det daglige. Samtidig ser vi at voksnes rolle og innsats betyr mye for omfanget av barnas naturkontakt i dag, påpeker Skår.

Tidligere var nærmiljøet en viktig uformell møteplass for barn, uten at de voksne nødvendigvis var til stede. Undersøkelsen viser at i dag er det de yngste barna som er mest ute i naturområder, og mange barn er ute i naturen sammen med voksne.

Aktivitet avler aktivitet

– Mange norske barns hverdag er i stor grad organisert. Skolearbeid og faste fritidsaktiviteter kan ta mye tid, sier Skår. Et relevant spørsmål vi ønsket å besvare var derfor om deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter stimulerer eller reduserer barnas egenstyrte aktiviteter utendørs.

Spørreundersøkelsen viser at barn som jevnlig deltar i organiserte fritidsaktiviteter utendørs også bruker nærmiljøet i størst grad. Denne gruppen går og sykler i tillegg mest til skolen og andre gjøremål i fritiden. De som ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter er de minst aktive brukerne av nærmiljøet, både av nærområdene generelt og natur- og grøntområder spesielt.

Disse sammenhengene mener forskerne antyder at barnas konkrete og kroppslige erfaringer i organiserte sammenhenger også gir basis og økt motivasjon for å være aktiv i nærmiljøet.

Skolevei som potensielle naturmøter

I følge Skår kan skoleveien gi stort potensiale for naturopplevelser i hverdagen. Undersøkelsen viser at mer enn 60 % av skolebarna går daglig til skolen. For tre av fire ligger skoleveien helt eller delvis i naturomgivelser.

De viktigste forklaringene på hvorfor barna ikke går eller sykler er at veien er for lang, og trafikksituasjonen dårlig. Foreldre som er trygge på trafikksituasjonen har barn som generelt bruker nærmiljøet mer. 

– Transportetapper til skole, aktiviteter og ulike gjøremål kan ha et stort potensial for å øke omfanget av barns naturerfaringer og naturkontakt. Det forutsetter selvsagt at skoleveien er trygg, og også at foreldre og skole bidrar til å motivere barna. 


Foreldrenes viktige rolle

Undersøkelsen underbygger at de voksnes innsats og rolle betyr mye for omfanget av barnas naturkontakt i dag. 

Når det gjelder lek og opphold i naturområder spesielt, ser vi også at flere barn oppholder seg i natur- og grøntområder med voksne til stede enn uten voksne til stede.

– Et interessant funn er også at foreldre til 10-12 åringer, i større grad enn foreldre til 6-9 åringer, synes det er viktigere å motivere til gode skoleprestasjoner og deltakelse i idretts- og fritidsaktiviteter enn å være ute i natur- og grøntområder.

Foreldrene til de eldste barna opplever også i større grad at barna prioriterer skjermaktivitet, og at barna mangler venner å være ute i naturen med. 

Kanskje ligger det største potensialet for økt naturkontakt i at voksne legger til rette for, og motiverer til, at barna selv skal oppsøke natur- og grøntområder der de bor, på skolen, langs skolevei osv. 

– Trygge og attraktive naturområder i nærmiljøet – og bevisste og motiverende voksne - må da være en forutsetning, avslutter Skår.


Les mer:

Skår, M., Gundersen, V., Bischoff, A., Follo, G., Pareliussen, I., Stordahl, G. & Tordsson, B. 2014. Barn og natur. Nasjonal spørreundersøkelse om barn og natur. Temahefte 54. 21 s.

Kontakt: Margrete Skår, NINA. 

Les hele artikkelen på sidene til Nina.


Last ned prosjektrapport og les mer om prosjektet på DMMHs forskningssider.

Oppdatert