Bildet: Fra venstre: Arnt Nordli, Gry Mette D. Haugen, Birgitte Ljunggren, Wencke H. Iversen, Kari Emilsen, Gjertrud Stordal, Kristine Warhuus Smeby, Siri-Ann Oterhals Storhaug, Kristin Vikan Knudsen, Ingunn Elder, Linda Janninger, Per Tore Granrusten og Paal Eckhoff Salvesen.
Cecilie Joa,Vera Holst og Hanne M. Hestvik Kleiven var ikke tilstede da bildet ble tatt.
Barnehagen i samfunnet og samfunnet i barnehagen
Det er i barnehagen det begynner; det er der barna opplever et demokrati for første gang og der møter de mennesker som både er annerledes og lik dem selv. Det er i barnehagen mange barn for første gang inngår som deltagere i et fellesskap utenfor familien. Kommuner som vil ha en stabil befolkning må tilby gode barnehagetjenester.
Samfunnsfaget bidrar med viktige perspektiver på barnehager og betydningen for barna, foreldrene og de ansatte på avdelingene. Samfunnsfaget har en viktig rolle i å synliggjøre betydningen av barnehager både på lokalt, nasjonalt og globalt nivå.
Barnehagen er et viktig nav i samfunnet
Gode barnehager er en nøkkel til stabile, bærekraftige samfunn. Hvis barnehagene stenger faller et av navene i samfunnet ut. Barnehagen er helt nødvendig for å skape et levende lokalsamfunn.
Gjennom samfunnsfagundervisningen skal studentene også settes i stand til å lede og veilede medarbeiderne i barnehagen og til å reflektere over egen praksis. Studentene skal videre kunne lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning for fremtidens barnehage.
I samfunnsfag inngår temaene:
-
Ledelse og barnehagen som organisasjon
-
Barnehagen som samfunnsinstitusjon
-
Demokrati og barns rettigheter
-
Barnehagen i velferdsstaten
-
Globalisering og mangfold
-
Barns ulike oppvekstmiljø
-
Tverretatlig samarbeid
|
|
Dosent Per Tore Granrusten har vært med på å bygge opp ledelseskompetansen på DMMH. Per Tore har jobbet med ledelse de siste femten årene, og har vært med på å etablere masterprogrammet på DMMH. Her forteller han litt om prosessen bak dette og hvor viktig ledelsesfaget er for barnehagelærerutdanningen.
|
|
|
Søvn er et basisbehov, ikke minst for barn. Mye forskning er gjort på betydning av søvn på læring, på hjernens utvikling. Men hvordan vi tenker rundt søvn, tradisjoner og rutiner vi har, og hvordan vi vektlegger søvn - det er sosialt konstruert, sier professor Gry Mette Haugen i dette intervjuet.
Det er store variasjoner å tenke søvn på, ikke minst ulike syn på dette i barnehagehverdagen. I barnehagene handler det f eks om at hvilestundene i mange barnehager ikke eksisterer mer. Dette er et spennende tema å forske på.
|
|
|
Vi vet at det er under 10% menn i barnehagen, derfor bør det være et ekstra fokus på å få rekruttert menn til utdanninga og til barnehagene.
Hvordan får vi dette til? Og hva er det som gjør at menn motiveres til å ta denne utdanningen? Dette og mere til forteller dosent Kari Emilsen om i dette intervjuet.
|
|
|
Hør Førsteamanuensis Kristine Warhuus Smeby fortelle om et forskningsprosjekt som har som hensikt å se på hvordan overgangen mellom barnehage og skole kan bli bedre. Utgangspunktet for forskningen er et innovasjonsprosjekt der en skal inn i en bestemt skole med tilhørende barnehager og SFO og se hva som kan bedre denne overgangen.
|
|
|
Hva er egentlig kvalitet i barnehagen? Førsteamanuensis Elin Birgitte Ljunggren snakker om et prosjekt som handler om eierskap og kvalitet.
Kvalitet er viktig for barna våre, og kvaliteten skapes på golvet sammen med ungene og personalet. Men da må rammebetingelsen være gode. Da kommer dette med eierskap inn i bildet, barnehager eies av mange forskjellige typer eiere, fra store kjeder til foreldre-eide barnehager. Vi vet lite om hvordan disse jobber med kvalitet og det prøver denne forskningen å se nærmere på.
|