Gå til innholdet

Retningslinjer praksis, barnehagelærerutdanning

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer grunnutdanning ved DMMH

Vedtatt av rektor 16.9.2013 med hjemmel i forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved Dronning Mauds Minnes Høgskole.
1. Generelt
1.1 Disse retningslinjene omfatter barnehagelærerutdanningen ved DMMH. Retningslinjene fastlegger felles rammer for gjennomføring av praksisstudiene ved DMMH. Retningslinjene bygger på forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen av 04.06.12.

1.2 Praksisopplæringen har et omfang på 100 dager og er veiledet. 95 dager skal gjennomføres i barnehage og 5 dager skal ha fokus på overgangen barnehage-skole. Det skal være progresjon i praksisopplæringen.

1.3 Mål, innhold og detaljerte krav i det enkelte praksisstudium er nærmere beskrevet i fagplanene for utdanningen, og i praksishåndboken.

1.4 Praksisopplæringens tidsmessige plassering skal framgå av fagplanene. Andre tidspunkter for praksis kan fastsettes i enkelttilfeller, dersom det er umulig å kunne tilby praksisplasser slik som fagplanen tilsier, eller etter søknad om forskjøvet praksisperiode. Søknad avgjøres av praksiskontoret.

1.5 Praksisplassene høgskolen benytter er knyttet til høgskolens praksisbarnehager, hvor avtale er gjort med barnehagens eier. Praksisbarnehagene er stort sett i Trondheim kommune. I tillegg har høgskolen noen avtaler med praksisbarnehager i Klæbu, Malvik og Melhus kommune. Dersom det ikke kan skaffes tilstrekkelig med praksisplasser innen disse kommunene, eller andre særskilte forholdt tilsier det, kan høgskolen gjøre avtaler med praksisbarnehager i andre kommuner. Studenter på deltidsutdanningen har rett til å gjennomføre praksis på eller nært sitt bosted.

1.6 Studenten kan ikke begynne på neste praksisperiode før foregående studieårs praksis er bestått. Dette kravet kan fravikes i særskilte tilfeller. Søknad rettes til DMMH og vedtas av prorektor for utdanning og leder for praksis.

2. Regler relatert til arbeidsliv/praksissted
2.1 Studenten skal i praksisstudiene rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det henvises til avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser.

2.2 Dersom praksisstedet har eget personalreglement, skal studenten rette seg etter de regler som regulerer atferd i tjenesten.

2.3 Studenten er underlagt taushetsplikt nedfelt i gjeldende lov- og regelverk. Studenten skal være gjort kjent med bestemmelser om taushetsplikten og avgitt taushetsløfte i samsvar med de krav høgskolen og praksisstedet stiller.

3. Prosedyre for tildeling av praksisplasser
3.1 Praksisplassene fordeles av praksiskontoret.

3.2 Bare unntaksvis og etter søknad ut fra dokumentert behov, kan studenter få innvilget praksisplass ut fra særskilte behov

3.3 Ved følgende kriterier kan studenten innvilges praksisplass ut fra særskilte behov:
  • Studenter som har barn i barnehage- eller i barneskolealder, og som er alene med omsorgen.
  • Studenter som har mindreårige barn der ektefelle eller samboer på grunn av jobb, eller andre årsaker, ikke kan ha omsorg/tilsyn med barnet/barna mens studenten er i praksis.
  • Studenter som av medisinske eller andre grunner har behov for spesiell plassering i praksis. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra annen sakkyndig.

3.4 Studenter skal ha praksislærer av samme kjønn som seg selv minst en gang i løpet av praksisperiodene, så sant dette er praktisk mulig.

3.5 Studenter bør unngå å komme til følgende praksisbarnehager av habilitetshensyn:
  • Der de selv har jobbet
  • Der de har egne barn
  • Der nære slektninger eller andre studenten har nær relasjon til, er tilsatt.
4. Oppfølging av studenter i praksis. Ansvarsfordeling
4.1 Det enkelte studieprogram skal ha fastlagt ansvars- og oppgavefordeling mellom
praksisstedets veileder, de praksisinvolverte ved studieprogrammet og studenten. Dette skal fremgå av praksishåndboken.

4.2 Praksiskontrakt/-avtale skal utarbeides.

5. Vurdering i praksisperioden
5.1 Praksisperioden skal vurderes skriftlig til bestått/ikke bestått i henhold til forventet læringsutbytte og vurderingskriterier for gjeldende studieår og skal gjenspeile studentens nivå og utvikling.

5.2 Med vurdering menes først og fremst at praksislærer gir studenten løpende tilbakemeldinger. I tillegg skal studenten ha midtveisvurdering og sluttvurdering. Vurderingsuttrykket fastsettes på grunnlag av kvalifisert, faglig skjønn.

6. Midtveis vurdering
6.1 Praksislærer har ansvar for at det foretas en individuell midtveisvurdering. Vurderingen skal være skriftlig og ta utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene og vurderingskriteriene slik de er konkretisert i fagplanen.

6.2 Midtveisvurderingen er et internt dokument mellom student og praksislærer som oppbevares i barnehagen.

6.3 Midtveisvurderingen skal avklare praksislærers forventninger for siste del av praksis, tydeliggjøre studentens forbedringspotensiale ved at den er konkret og veiledende og være rettledende og støttende for studentens videre arbeid i praksis. Av midtveisvurderingen skal det fremgå om studenten ligger an til bestått eller ikke bestått.

6.4 Dersom studenten står i fare for å bli vurdert til «ikke bestått» ved midtveisvurderingen følges prosedyre i punkt 7. Det presiseres at studenter kan stryke i praksis selv om han/hun ikke har fått varsel om dette ved midtveisvurderingen dersom det oppstår særskilte forhold etter midtveisvurderingen hvor studenten viser adferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis.

7. Skriftlig prosedyre der det er tvil om praksisperioden kan godkjennes
7.1 Dersom det i løpet av praksisperioden oppstår tvil om studenten når de læringsutbyttene som er satt, og det er fare for at studenten ikke får praksisperioden godkjent, har praksislærer plikt til å gi melding om dette til praksisveileder ved høgskolen snarest.

7.2 Det skal arrangeres et snarlig møte der praksisveileder, praksislærer og studenten deltar. Praksisveileder bistår praksislærer i vurderingen, og praksislærer gir studenten skriftlig melding. I samarbeid med praksisveileder iverksetter praksislærer forsterket veiledning slik at studenten får anledning til å forbedre innsatsen.

7.3 Dersom det oppstår særskilte forhold, kan fristene i følge pkt. 6.4 fravikes. Det er i de tilfeller hvor studenten viser atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis.

8. Sluttvurdering
8.1 Ved avslutning av praksis skal praksislærer utarbeide en skriftlig individuell vurdering i henhold til vurderingsskjema. Det innstilles til bestått eller ikke bestått praksis.

8.2 Dersom det innstilles til Ikke bestått, innkalles det til beslutningsmøte hvor prorektor for utdanning, praksislærer, praksisveileder, leder for praksis og eventuelt styrer deltar. Studenten skal ha skriftlig melding om at hans/hennes sak tas opp og gis anledning til å komme med en skriftlig uttalelse før møtet.

8.3 Det er høgskolen ved prorektor for utdanning som tar den formelle og endelige avgjørelsen om bestått/ikke bestått på bakgrunn av nevnte beslutningsmøte. Studenten vil deretter motta skriftlig melding fra høgskolen om utfallet. Studenten informeres om konsekvenser/rettigheter som følge av vedtaket.

8.4 Etter at vedtak om bestått/ikke bestått tilbys studenten egen veiledning knyttet til resultatet.

8.5 Sensurfristene skal overholdes i henhold til universitets- og høyskolelovens § 3-9 (4).

9. Konsekvenser av vurderingen Ikke bestått
9.1 Dersom praksisstudiet blir vurdert til Ikke bestått, må hele praksisperioden tas om igjen.

9.2 Får en student vurdert samme praksisperiode til Ikke bestått to ganger, må utdanningen avbrytes, jf. bestemmelser i forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved Dronning Mauds Minnes Høgskole.

10. Fravær
10.1 Praksisstudier har obligatorisk deltakelse. Fravær skal dokumenteres og meldes fra til praksislærer umiddelbart. Hvis studenten får fravær ut over tre dager, skal også praksiskontoret kontaktes. Praksislærer fører protokoll over fravær. Sykefravær ut over tre dager skal dokumenteres gjennom sykmelding som sendes praksiskontoret. Slik dokumentasjon skal leveres umiddelbart.

10.2 Det kan maksimalt godkjennes fravær på inntil 10 %. Slikt fravær godkjennes av praksislærer ved dokumentasjon (sykdom eller annen velferdsgrunn).

10.3 Fravær mellom 10 og 20 % kan etter avtale mellom praksislærer og praksiskontoret tas igjen med forlenget praksis så fremt fraværet er dokumentert.

10.4 Fravær over 20 %, uansett grunn, kan ikke godkjennes. Dette medfører at studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt.

11. Ny og utsatt praksis
11.1 Studenter som har fått praksisperioden sin til ikke bestått, eller som ikke har blitt vurdert på grunn av fravær, har brukt ett av to forsøk på praksisperioden. Påbegynt praksis er tellende forsøk.

11.2 Ved dokumentert langtidsfravær kan praksisperioden avbrytes, den vil da ikke regnes som et forsøk. Avgjørelser knyttet til slike forhold tas i samråd med praksiskontor og praksislærer, og bygger på en helhetsvurdering.

11.3 Studenten gjennomfører normalt ny/utsatt praksis når praksis arrangeres ordinært for neste årskull. Dette medfører forsinkelse i studieløpet.

12. Klager
12.1 Studenters rett til å klage over formelle feil i forbindelse med praksis følger av lov om universiteter og høyskoler § 5-2. Klage over formelle feil rettes til praksiskontoret.

12.2 Vurdering av praksisstudier kan ikke påklages, jf. samme lov § 5-3 (5).

13. Ikrafttredelse
Disse retningslinjene trer i kraft 16.9.2013. Retningslinjene skal revideres innen 1.9.2014.

Oppdatert