Gå til innholdet

"Jeg vil bli barnehagelærer fordi jeg synes
barns utvikling er veldig spennende"

Sitatet over er hentet fra et intervju med 2. klassestudent Daniel Knutsen. Dette intervjuet kan du, sammen med fire andre studentintervjuer, lese i sin helhet under.

”Det blir jo aldri fritt for unga”

Intervju med Daniel Knutsen, 28 år, fra Vestvågøy i Lofoten i Nordland.
2. klassestudent, natur- og friluftslinja.

Daniel-Knutsen_crop
Jeg vil bli barnehagelærer fordi jeg synes barns utvikling er veldig spennende. Jeg jobbet 1 ½ år som assistent i en barnehage, da fikk jeg se hvor stor og hvor positiv innvirkning de voksne har på barns utvikling og liv.

I barnehagen får du en variert arbeidshverdag, du møter ulike utfordringer hver dag. Du må hele tiden reflektere over det man gjør og det er mange inntrykk.

Jeg går på natur- og friluftslinja og er glad i idrett. I dagens samfunn med mange stillesittende kontorjobber gir jobben som barnehagelærer en fin mulighet til å være ute.

DMMH har den beste barnehagelærerutdanningen, derfor søkte jeg hit. Jeg har studert ved et universitet tidligere, og føler at høgskolen ivaretar studentene på en bedre måte. Å få snakke med lærerne når som helst er verdifullt for meg.

Jeg reiser snart i praksis til Nicaragua og er glad for å ha med meg kunnskap jeg har tilegnet meg gjennom studiet. Det er mer spennende å lære nye ting når en har den pedagogiske kunnskapen i bakhodet. Det er også fint å merke at studiet gir personlig og faglig utvikling. Før ville jeg ha reagert annerledes på en del situasjoner i praksis men studiet har gitt meg ny forståelse.

Det vil alltid være et behov for nye barnehagelærere. Før var det en veldig undervurdert jobb men nå får yrket heldigvis mer og mer fokus.

”Barn er min arena”

Intervju med Malin Isadora Eriksen, 24 år, fra Malvik i Sør-Trøndelag.
1. klassestudent, hovedmodellen
.

Jeg har alltid visst jeg ville jobbe med mennesker, men det tok noen år før jeg fant ut at jeg skulle bli barnehagelærer. Nå er jeg veldig fornøyd, studiet er både givende og morsomt.

malinkopp_crop
Det var lett å velge DMMH. Høgskolen har et veldig godt rykte og så ville jeg studere i studiebyen Trondheim.

Vi er 28 stk. i klassen og vi har blitt svært godt sammensveiset. Det er en fin blanding av alder, erfaring og kjønn. Vi er mye sammen på fritiden også. Klassemiljøet er veldig trygt, hver enkelt blir sett.

Slik er det med lærerne også, det er betryggende å ha så god kontakt med dem. De gjør mye for oss og følger oss opp. Vi blir tatt hånd om selv om vi skal lære oss å være selvstendige. Det er i det hele tatt et veldig godt miljø på hele skolen, alle lærerne er åpne for å slå av en prat.
Så langt har praksistiden vært det mest spennende, det er her man skjønner om man har valgt rett studie. Vi lærer også mye i praksis. Jeg synes det er veldig flott at vi kan ta en praksisperiode utenlands, det er en viktig erfaring å få med seg.

”Savner å ta på meg en shorts og sandaler og tasse ned på skolen”

Intervju med Sindre Holmer Pedersen, 23 år, fra Horten i Vestfold
3. klasse, natur- og friluftslinja

Sindre Holmer Pedersen
Jeg begynte på DMMH fordi de har Norges beste fordypning i natur og friluftsliv og fordi jeg ville flytte langt hjemmefra.

I praksisperioden valgte jeg å dra utenlands, til Korogwe og Moshi i Tanzania. Vi var tre fra skolen som dro, og vi hadde 3 medstudenter fra DMMH en liten 5 timers busstur unna

Det gikk uventet raskt å finne seg til rette, alle var veldig imøtekommende. Innledningsvis hadde vi litt problemer med språket, men vi lærte oss etter hvert litt slik at vi kunne hilse og bestille oss mat selv.

Praksisperioden fikk satt ting i perspektiv og vi fikk for alvor sett hvor godt vi har det i Norge. Jeg lærte mye om meg selv i møte med en ny kultur med et helt annet barnesyn. I Tanzania har man et syn på familie og samfunnstrukturer som er helt ulik det jeg var vant til her hjemme. Jeg føler også at jeg har fått et forsterket syn på den pedagogiske praksisen vi har i Norge.

Det var veldig ulikt Norge, barna satt på skolebenken fra de var ca 2 år gamle. Lek var heller ikke noe som ble prioritert i noen særlig grad, og barna hadde ikke mye medvirkningsrett.

I tillegg til det faglige skjedde det også mye spennende utenom skoletiden. Vi hadde mange fine helgeturer til mange spennende steder, vi snorklet, badet og traff folk man ikke kunne ha møtt noen andre steder. Safari var også veldig spennende og en opplevelse for livet.

Vel hjemme savner jeg både litt av kulturen og den avslappende holdningen som rådet der. Nå om vinteren savner jeg også været og den gode temperaturen.

”Trøndere er et veldig trivelig folkeslag”

Intervju med Sissel Hansen, 21 år, fra Steigen i Nordland.
3. klasse, hovedmodellen.

Jeg har aldri gått i barnehage så det første møtet mitt med barnehagen var på videregående skole. Gjennom fordypning i barne- og ungdomsarbeid fikk jeg praksis i barnehagen. Jeg møtte en god personalgruppe som var tett knyttet til barna. Det inspirerte meg til å jobbe med barn, og læreren min oppmuntret meg til å ta barnehagelærerutdanning.

Sissel-Hansen_crop
Jeg liker Trondheim veldig godt og hadde lyst til å studere her. Alt jeg leste om DMMH ga meg lyst til å studere på høgskolen. Lærerne snakker mye om å være i flytsonen. Vi skal utfordre oss selv, studiet skal ikke være for krevende men det skal ikke være for lett heller. Den balansen synes jeg skolen klarer å holde. Det er også et veldig fint klassemiljø her også. Ingen kjente hverandre på forhånd, klassen min kommer fra hele landet, så vi ble fort knyttet sammen.

Siden jeg er halvt nederlandsk dro jeg til Nederland i praksis, sammen med en medstudent. Jeg var veldig i tvil om jeg turde søke, men kom til at jeg ville angre hvis jeg ikke dro. Det var svært spennende. Vi gikk på skole mens vi hadde praksis i barnehagen. Man vokser veldig på å dra til utlandet, jeg fikk et annet syn på flere ting. Ikke minst var det lærerikt å være sammen med barna som bare snakket frisisk. Jeg fikk øynene opp for hvordan det er for barn som ikke snakker norsk å komme til norske barnehager.

"Jeg har ingen annen erfaring med barn men hoppet i det"

Intervju med Kent Roger Aarberg, 23 år, Gaular i Sogn og Fjordane
2. klasse, hovedmodellen


Jeg har alltid vært interessert i barn og gamle mennesker og barnehagelærer virket som en interessant jobb. Med 2 eldre og 3 yngre søsken ble det naturlig for meg å velge barnehagelærerstudiet. Jeg har ingen annen erfaring med barn enn samværet med småsøskene mine, men jeg bestemte meg for å hoppe i det.

Jeg er positivt overrasket over hvor mye arbeid og refleksjon det ligger bak hverdagen i barnehagen. I studiet presenteres vi stadig for nye dilemmaer. Vi lærer å reflektere over alt vi gjør og over alt arbeidet som ligger bak det vi gjør i barnehagen.

Det jeg liker best i studiet er å lære om hvordan barn opplever helt dagligdagse ting som vi voksne tar for gitt. Som det å kle på seg. Det er spennende å lære om utviklingen av barnas grovmotorikk og finmotorikk. Jeg liker å lære om barns læring, hvordan de tenker og konsentrerer seg. Nå ser jeg hvor sentralt lek er i barns læring.

Jeg har bodd i Trondheim tidligere og ville gjerne studere her igjen. Trondheim er en flott studieby med ekstremt mange muligheter for oss studenter. Det er mulig å bli med i alle slags typer studentorganisasjoner og grupper. Selv har jeg flere verv innen studentpolitikken. Da ser jeg hvor mye folk jobber for at Trondheim skal være Norges beste studentby.


 

Oppdatert