Gå til innholdet

Formidling av resultater

Prosjektet er omtalt i flere populærvitenskapelige fora, og resultater er presentert i vitenskapelige artikler og bøker i Norge, Norden og internasjonalt.
Det er også gjennomført en nasjonal sluttkonferanse for prosjektet med presentasjon av resultater. Flere funn fra prosjektet vil bli publisert nasjonalt og internasjonalt i framtiden. 

Vi i prosjektet har hele tiden deltatt aktivt på relevante norske og internasjonale konferanser. Videre har det vært et nært samarbeid med praksisfeltet der det er etablert faste samarbeidsavtaler med Klæbu, Trondheim og Bergen kommune. 

Prosjektet har hatt en egen ressurs- og referansegruppe med representanter fra praksisfeltet, regionalt nivå og forskere fra andre land. Gjennom prosjektperioden har deltakerne deltatt i samarbeid, bl.a. i norske, nordiske og internasjonale nettverk.  

Noen resultater (populærvitenskapelig framstilling)

Bakgrunnen for prosjektet er barnehagenes økte ansvar for barns læring. Vi har reist spørsmål om hvordan det økte ansvaret har vært fulgt opp og ivaretatt i ulike former for styring og ledelse i barnehagesektoren. Spørsmålet har blitt belyst ved hjelp av dokumentanalyser og materiale som er samlet inn gjennom intervjuer- og surveyer til barnehagestyrere og eiere. 

Vi har funnet at den gjennomsnittlige barnehagestyreren i høy grad slutter opp om et bredt syn på læring med vekt på lek, hverdagsaktiviteter og barnas egne initiativ. Samtidig skal det være noe systematikk i arbeidet med barns læring i form av progresjon, overordnede temaer, sammenheng til skolen og innslag av formelle læringsaktiviteter. Dette gjenspeiles i deres rapportering om barnehagenes arbeid med barns læring.

Analyser av årsplaner viser stor grad av lojalitet til rammeplanens helhetlige læringssyn der læring er nært forbundet med omsorg, lek og danning. Rammeplanens formuleringer om læring gjengis i mange årsplaner, og rammeplanens fagområder følges lojalt opp, men med større kreativitet. I omtalen av personalets arbeid, er stillingstitler fraværende. Det som er klart og tydelig i rammeplanen, er klart og tydelig i årsplanene - og omvendt.

Styrerne har møtt det økte ansvaret for barns læring ved å vektlegge sammenhengen mellom personalets læring og barns læring, og ved en pedagogisk ledelse som varierer mellom å være innadrettet mot egen organisasjon og utadrettet mot barnehagens omgivelser. Deres involvering i personalets læring har positiv innvirkning på flere sider av barnehagens arbeid med barns læring, men personalet må også ha autonomi til egne faglige initiativ. Det er en tydelig positiv sammenheng mellom formell og planlagt opplæring av ansatte og omfanget av strukturerte læringsaktiviteter for barn i barnehagen.

Dette er langt på vei to sider av samme sak. Bruk av ferdige pedagogiske opplegg, program og verktøy er med på å strukturere arbeidet med barns læring. Disse "pakkene" er først og fremst i bruk etter barnehagens egne ønsker, selv om det også forekommer pålegg fra kommuner og private eiere. De ferdige oppleggene endres og tilpasses barnehagen, og ren kopiering foregår sjelden. Barnehagene med styrerne i spissen, framstår som relativt autonome «oversettere». 

Økende forventninger utenfra nødvendiggjør at barnehagens læringsaktiviteter og læringssyn formidles og «oversettes» til forskjellige aktører utenfor organisasjonen. Styrerne kan bidra til å skape forståelse for barnehagens pedagogiske innhold og praksis. Det foregår en form for toveis pedagogisk oversettelsesprosess, der budskap og ideer oversettes og formidles innover i barnehagen og utover mot barnehagens omgivelser.

Selv om begrepet strategisk ledelse ikke er en selvfølgelig del av den daglige terminologien i barnehagene, er det strategisk tenkning og planlegging blant styrerne. Det strategiske fokuset har varierende tidsperspektiv, og kan være både innover- og utoverrettet.

Barnehageeierne har i forskjellig grad utviklet et syn på barns læring, og i den grad de har det, støtter deg seg på den norske sosialpedagogiske barnehagetradisjonen med vekt på læring i bred forstand gjennom omsorg, lek og danning. Det er likevel et skille mellom eiere som mener at denne tradisjonen kan kombineres med mer vekt på formaliserte, planlagte læringsaktiviteter knyttet til fagområdene, og eiere som er skeptiske til denne kombinasjonen.

Gjennom intervjuene uttrykkes betydelig variasjon i eiernes konkrete tiltak for å styre arbeidet med barns læring, selv om store eiere har noen flere tiltak enn små. I surveymaterialet er forskjellene mellom eierne mindre synlige, og det tegner seg heller et bilde av eiere som er aktivt styrende på svært mange sider ved barns læring. 

Det er klare forskjeller i formen på eiernes engasjement. Noen delegerer og gir svært vide rammer, andre trekker styrerne i egne barnehager inn i en kollektiv ledelsesprosess og atter andre har sentralt definerte standarder som barnehagene må følge. Disse forskjellene har stor betydning for hva barnehageledelse i den enkelte barnehage er og for utvikling av rammer for profesjonell autonomi. De private eierne ser ut til å ha problemer i relasjonen til kommunene, og den kommunale samordningen av sektoren synes i mange tilfeller krevende. 

En viktig del av vårt prosjekt har vært å gjennomføre en aksjonsforskningsprosess i 4 barnehager. Aksjonsforskningen har først og fremst handlet om hvordan en kan forbedre praksis i barnehagen.

Arbeidsmodellen har hatt form som en spiralbevegelse der læring og ny kunnskap skapes gjennom planlegging, handling/aksjon, observasjon og refleksjon i flere omganger. Måten å arbeide med utviklingsarbeidet etter denne modellen gir større involvering, ansvarliggjøring av alle ansatte og etter hvert utvikling av større faglighet i arbeidet. 
 
Oppdatert