Teoretisk hovedforankring

I diskusjonen av lærende organisasjoner er det blant annet tatt utgangspunkt i Senge (1991). Det skilles mellom læring i bred eller i mer snever betydning når søkelyset rettes mot barns læring (Jf. Lillemyr 2011: 47 ff.). Teori og forskning på et sosiokulturelt perspektiv på motivasjon og læring (Deci & Ryan, 2000) har særlig understreket betydningen av at barn som voksne får tilfredsstilt sine behov for kompetanse, selvbestemmelse og tilhørighet i sammenheng med læringen. Dette innebærer et fokus mot indre motivasjon (Lillemyr, 2007).

Et institusjonelt perspektiv på organisasjoner har stått sentralt i forskningen som grunnlag for analyse av iverksetting statlig poltikk i barnehagene. I denne sammenheng har translasjonsbegrepet (jf. Røvik 2007) vært benyttet.

Videre har et politisk organisasjonsperspektiv knyttet til begrepet interessenter vært vektlagt. I tilknytning til disse perspektivene på barnehagen som organisasjon har ledelsesfunksjoner som strategisk og pedagogisk ledelse, samt innadrettet og utadrettet ledelse vært utgangspunkt for utforskning i tilknytning til forståelse av og arbeid med læring i barnehagene.

For å belyse hvordan styring i barnehagesektoren kan ta ulike former er det tatt utgangspunkt i et teoretisk rammeverk om grasrotautomi, konsensusbygging, rammestyring og hierarkisk standardisering ( Børhaug & Gotvassli, 2016).