- Det er i barndommen utenomskap på kort og lang sikt må forhindres, fortsatte Else Berit Skagen, rektor ved DMMH. Hun åpnet den to dager lange konferansen som hadde fokus på kvalitet og ledelse i barnehagen.
Kvalitet kan ikke vedtas.
- Det er noe vi må jobbe sammen for hver dag, sa Kjetil Vevle, statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Han sa videre at Regjeringen ønsker å bidra til bedre kvalitet i barnehagene, bl.a. gjennom økt bemanning. Vevle mente det er det viktigste vi kan gjøre for å heve kvaliteten.
Regjerningen har lyttet til forskning som viser at innsats rettet mot barnehagen har stor effekt. De ansatte må få kompetansepåfyll for å sikre rekruttering og bevare de som jobber der. Målet er at 60 % av ansatte skal være barnehagelærere, 25 % fagarbeidere. I tillegg til å forbedre bemanningsnormen må man også se på hvem som gjør hvilke oppgaver.
Myten om den flate struktur.
Audun Forr, enhetsleder i Nedre Melhus barnehage og Anne Kirsti Welde, rådgiver i Trondheim kommune, snakket blant annet om hvordan en kan bruke refleksjon som arbeidsmåte. De snakket også om betydningen av den enkelte ansatte.
- Uansett hvilke gode rutiner og verdier vi har er det de ansatte som skal utføre jobben som er det viktigste. Stortinget har gitt tillitt til ped.lederne for å utvise godt faglig skjønn. De ansatte i barnehagen må ansvarliggjøres og istandsettes til å ta ansvar, så er det et lederansvar å gripe inn ved behov.
Kvalitet som tid og kunnskap
Hege Valås, nestleder i Utdanningsforbundet er opptatt av at barnehagens fellesskap skal ikke være tilfeldig og standardisert, men må bygges i sammen med barnegruppa og hvert enkelt barn. Det krever tid og kunnskap.
Hun var kritisk til at stadig nye standardiserte programmer kommer inn i barnehagen og mener de har kommet inn som er resultat av tidspress. Mange av konseptene er frikoblet fra rammeplanen og noen er helt fristilt barnehagen. Barnehagelærernes arbeidsoppgaver har økt, selv om barnehagelærerrollen fremstår som utydelig. Barnehagen burde ha mer tid til det pedagogiske arbeidet og til å utvikle kunnskap.
- Det aller siste unger trenger er å bli omgitt av voksne som definerer dem. Jo mindre tid de har jo større er sjansen for at de defineres i mindre båser som ikke gir dem mulighet il å utvikle seg. Barnehagene må verne om ungers lek og vennskap, legge til rette for at de finner hverandre, det krever tid og kunnskap.
John Hammersmark fra Kompani Lauritzen har lang erfaring fra Forsvaret og tv-produksjoner. Også han var opptatt av samarbeid,
- De siste tiårene har vi dyrket individualisme i så sterk grad at det begynner å grense til egoisme. Vi må jobbe mot ueselviskhet, viljen til å gi noe til noen uten å forvente noe tilbake.
Av alle ting som påvirker kultur er ledelse viktigst
- Kultur er organisasjonens evne til å lære. Det er vanskelig å utvikle en organisasjonskultur. Den sitter ikke i veggene, men inni menneskene og virker imellom de, mener Tore Hillestad fra NHH. Han spør videre hva som er en god kultur i en barnehage og svarer med kulturer som fremmer nytenkning og samhandling.
- Organisasjonskultur er til en viss grad ubevisst, fortsetter han. Problemet når den kommer i konflikt med forventninger fra barn, foreldre og rammeplanen. Det må skapes trygge rammer for å både tenke nytt og lære av sine feil.
Styrer Hege Bergo fra Akrobaten barnehage i Indre Fosen kommune var opptatt av å få med hele laget rundt barna.
- Kompetansekartlegging handler om mye mer enn vitnemålet. Holdninger, ferdigheter, kunnskap, men også om hva vi er til sammen. Som leder synes Bergo det er viktig å ha en åpen dør, vise de ansatte stor tillitt og kartlegge både formell og uformell kompetanse.
Hvordan har utdanningen betydning for kvalitet i barnehagen? spurte høgskolelektor Tormod Murud-Riser, DMMH.
- Det har ikke vært like åpenbart at man trenger lang utdanning for å jobbe med omsorg og lek. Men er pendelen nå i ferd med å snu? Stoler vi på at barnehagen har den kompetansen som trengs?
Også Murud-Riser pekte på den økende bruken av manualer i barnehagen.
-Blir vi brikker eller aktører i møte med dette massive presset? Hvor stort rom er det for fordypning, mangfold, uenighet og annerledeshet i de pedagogiske programmene som inntar barnehagen?.
Høgskolelektorene Ingunn Elder og Paal Eckhoff Salvesen, begge DMMH, avsluttet konferansen ved å snakke om kommunikasjon, og hvordan vi kan etablere en fysisk kontakt.
- Husk hvordan dere møter hverandre. Det er merkbart for alle, studenter, foreldre og barn om de blir sett av deg eller ikke.