Hele livet har Bjørgen hatt en nysgjerrighet i seg, noe som har ført henne fra ski-NM til toppen av den akademiske rangstigen.
- Jeg hadde aldri tenkt på å søke opprykk om det ikke var for at kollegaene mine begynte å tenke på det, forteller hun. - Da våkna konkurranseinstinktet mitt og jeg innså at jeg hadde jo mye som kunne brukes i en opprykksøknad.
Konkurranseinstinktet kommer fra ungdomsårene som aktiv skiløper.
- Jeg vokste opp i Åsen, en liten bygd ved Trondheimsfjorden. Som barn lekte vi mye ute, vi fikk gå fritt omkring og utforsket naturen rundt oss. Det var ikke så mange aktiviteter å velge iblant ungdommen, det var stort sett hornmusikken, noe ballidrett og ski. Faren min kjørte opp løypene og jeg hang etter ham, så jeg begynte med langrenn og etter hvert på skigymnaset i Meråker. Det skjedde litt av seg selv, jeg hadde ingen barnedrøm om å bli like god som de store skistjernene, men jeg har alltid likt å bevege meg, jeg har et driv i meg som bare er der, jeg må være i bevegelse.
Viktig veiskille
Bjørgen beskriver årene på skigymnaset som å leve i en boble.- Alt handlet om å trene og bli best mulig. Det gikk bra, jeg kom med på juniorlandslaget et par år, langrenn ble både livet og det jeg strebet imot. Men da jeg begynte å studere ble det naturlig å trappe ned. Skigåing ble for ensporet, hvis du vil være i teten må du satse for fullt og jeg hadde lyst til å gjøre andre ting også. Jeg er nysgjerrig på mange ting i livet. Så selv om jeg ble med på noen NM-er og gikk my på ski under studietiden ble det ingen proffsatsing.
I stedet for lange opphold i smørebua fikk professoren noen år i auditoriene på NTNU, der hun tok hovedfag i idrettsfag og skrev hovedoppgave om toppidrettskvinners personlighet. I tillegg jobbet hun som lærervikar på videregående skole. Som ferdig utdannet fikk hun tilbud om stilling på en høgskole og på en videregående skole.
- Det var et viktig veiskille for meg. Veilederen min anbefalt meg å takke ja til stillingen på høgskolen i Sogndal og slik kom jeg inn i barnehagelærerutdanningen. Det var fantastisk å bo i Sogndal. Jeg har alltid vært trukket mot fjellet, nå fikk jeg bo veldig nært.
Bjørgen stiftet familie, men etter et par år begynte røttene å kalle sterkere enn fjellenes rop.
- Jeg har alltid vært familiekjær, men jeg søkte meg tilbake og hadde en 50 % tilling på NTNU og en 50 % stilling tilbake i Meråker. På DMMH begynte hun i 2003 og i 2017 disputerte hun med avhandlingen «Bevegelsesglede i barnehagen. En kvalitativ studie av 3 – 5 åringers trivsel, involvering og fysiske aktivitet i barnehagens ulike utemiljø.»
Etter doktorgraden fulgte det raskt flere artikler, blant annet fra forskningsprosjektet «Mat, kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen.» Hun samarbeider med flere seksjoner i ulike forskningsprosjekt. Men å forske på heltid er ikke aktuelt.
Gir ikke slipp på undervisning
Bjørgen har undervist på alle nivåer på høgskolen, og er blant annet klassestyrer på linja barnehagelærerutdanning med vekt på natur og friluftsliv.- Jeg kommer aldri til å gi slipp på undervisningen, fastslår hun.
- Jeg er veldig glad i nærheten til studentene, spesielt den som oppstår gjennom uteaktiviteter. Det har så stor verdi for dem, vi må aldri slutte med det. Studentene må erfare å være på tur og bli glad i natur. Dette er en kjerneverdi som barnehagelærerutdanningene må vektlegge. Det skjer mye fint på tur. Å kjenne på litt stress, lage seg nye erfaringer sammen, det gjør noe med læringen. Kanskje gir det større selvrefleksjon og en lærer seg å samarbeide med andre. Det er en veldig viktig del av jobben som barnehagelærer.
Hun søker å få studentene til å bli motivert til yrket sitt, gjennom både teori og ved å gi dem betydningen av å være i aktivitet.
- Jeg håper jeg er litt dialoglærer, at jeg får til gode diskusjoner med studentene. Jeg er ikke en puggelærer sånn om på barneskolen, men jeg forventer at vi kan reflektere over betydningen ting har for barna og barnehagen. Jeg prøver å få fram den indre motivasjonen, slik at studenten får lyst til å lære og finne ut noe mer av det her. De må forstå hvor viktig det er at barn får bevegelsesfrihet og bevegelsesleik i tidlig alder.
- Det er unikt i Norge i forhold til andre land, ungene får fysisk-motoriske utfordringer i barnehagen. Men vi sliter i en tid med økt teknologi, skjerm og mer stillesitting. Hva det gjør med oss i fremtiden må vi ta innover oss i barnehagen.