"De yngste som lesere. Litteraturen og leken", bygger blant annet på observasjoner fra barnehagene, der forfatterne har filmet lesestunder med ett- og toåringer.
- I boka ser vi blant annet på hva som kjennetegner småbarnslitteraturen. Hvilke bøker finnes for den yngste aldersgruppa, hva som kjennetegner dem , og vi ser at bøkene for barn under 3 år er veldig forskjellige, forteller Fodstad.
Leiken i fokus
Fodstad og Alfheim har gitt mye plass til leiken i boka.
- Vi studerer særlig leiken og hvordan bøkene imøtekommer de yngste barnas leik og lekne adferd. I den alderen er leiken veldig kroppslig, det handler om å falle og fange og sette strømpebuksa på hodet, er veska åpen eller lukket og hva er oppi den?
De to forfatterne har også sett på hvem småbarnsleseren er.
- Vi tenker på de yngste leserne som lesere, selv om de ikke kan kode tekst. De leser bildene og de lytter til tekst, det skjer mye i samværet mellom barnet og de voksne og mellom barna. Så ser vi på hvorfor det er så viktig å lese for de yngste barna.
Barnehagen har en viktig oppgave
Fodstad mener lesing er viktigere enn noen gang.
- Vi lever i et samfunn med mange digitale verktøy som stimulerer oss og som forkorter oppmerksomhetsspennet vårt. Særlig for barn, men også for voksne formidlere er bøker en mulighet for samvær og felles oppmerksomhet over lengre tid. De yngste barna elsker bøker, de vil ha den samme boka som får dem til å le igjen og igjen. Hvis vi ikke tilbyr bøker til barn i barnehagealderen - så mister de kanskje muligheten til å få appetitten på bøker også senere. Vi må begynne med de yngste.
Hun støtter seg blant annet på forskning fra Sprell-prosjektet, et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, Sandnes kommune, den digitale bokplatformen Lesemeister, Senter for flerspråklige barn og unge, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Agder og DMMH.
- Materiale fra dette prosjektet viser at en tredjedel av barna i liten grad blir lest for hjemme. Det er også en utfordring at enkelte kulturer ikke har en lesekultur rettet mot de yngste barna. Da får barnehagen en viktig oppgave.
Hvordan bygge opp en lesekultur?
- Vi har vært i barnehager og filmet og sett på hvordan barna møter lesestunder, hvordan de deltar og hvordan ansatte kan legge til rette for lesekultur, forteller førstelektor Cecilie Fodstad fra DMMH.
I en tidligere studie har Fodstad, sammen med to forskere fra OsloMet, sett antydninger til at det er veldig få lesestunder med de yngste i barnehagen.
- I boka prøver vi å si noe om hvordan en kan bygge opp en lesekultur på småbarnsavdelingene. Barna trenger tid å bli kjent med boka. Det er viktig med repetisjon, de ansatte må bruke flere oppmerksomhetsritualer, de må utheve tekstene de første gangene de leser den. Etter hvert utvikler det seg flere ritualer rundt boka selv.
Forfatterne har også forslag til hvordan personalet i barnehagen kan invitere inn til lesestund og til hva som kan skje etterpå.
- Å bevisst iaktta lesestunden har en verdi i barnehagearbeidet. Lesestunden kan fungere som en vi-lek med de yngste barna. Det skjer noe i ritualet ved inngangen og utgangen i lesestunden som kan føre til leik.
Målgruppa for boka er studenter ved landets barnehagelærerutdannelser, barnehageansatte og andre som søker kunnskap om barnelitteratur for de aller yngste.
De yngste som lesere. Litteraturen og leken
Cecilie Fodstad og Ingvild Alfheim
Universitetsforlaget 2023
ISBN: 9788215065724
