Barn begynner å lære matematikk med en gang de er født

- Jeg gjorde det nok litt vanskelig for meg selv. Jeg fikk hjelp av en programmerer og forskningsgruppa mi på NTNU, men det er veldig mye nytt å sette seg inn i når du skal lage et digitalt kartleggingsverktøy. Jeg hadde nok ikke valgt denne veien om jeg hadde visst hvor mye arbeid det var på forhånd, men nå er jeg glad for at jeg gjorde det, forteller hun.

Verktøyet ble utviklet og dokumentert gjennom doktorgraden "Digital assessment of early number sense. The design and validation of an assessment tool", avlagt ved Institutt for lærerutdanning i januar 2024. Graden omfatter hele 5 artikler samt det digitale verktøyet.

Gunnhild Saksvik-Raanes fra DMMH utviklet et verktøy som identifiserer hvor mye matematikk barnehagebarn har lært når de begynner på skolen.

Barna lærer mye matematikk i barnehagen

- Jeg var lærer på 1. og 2. trinn og jeg syntes det vanskelig å få oversikt over hvor langt elevene var kommet i lesing og matematikk. Jeg trengte noe som kunne hjelpe lærerne til å finne ut hva barna kunne før de begynte på skolen. 

Det viste seg å være ganske mye.

 - Matematikk er jo rundt oss hele tiden, men den kompetansen barna har opparbeidet seg i barnehagen blir ikke nødvendigvis verdsatt når de begynner på skolen. Barnehagen og skolen må samarbeide, vi voksne må ser verdien i all erfaringen de har med seg. Hvis vi ikke møter denne kompetansen når de begynner på skolen, og bruker tiden på å øve på ting de allerede kan, så ser ikke barna nytten av matematikkundervisningen. Det kan bli en ond spiral, der barna ender opp med å ikke skjønne vitsen med å lære matematikk i skolen.

Saksvik- Raanes sier det er stor forskjell på hvordan barnehagen og skolen arbeider, og at det gjøres veldig mye viktig arbeid i barnehagen.

- Barn begynner å lære matematikk med en gang de er født, vi må verdsette den kompetansen de har med seg når de begynner på skolen.

Utfordringen med kartlegging

Komitèen som bedømte doktorgraden omtalte arbeidet til Saksvik-Raanes som nyskapende. Hun hadde tatt tak i et problem og funnet en løsning. Men kartlegging er et betent tema i barnehagesammenheng.

- Selv om det er veldig mange meninger om man i det hele tatt skal kartlegge barns kunnskap og på hvilken måte, så trenger vi å vite hvor vi skal starte for å hjelpe dem videre i læringsprosessen. I den nordiske barnehagekonteksten kartlegger vi bare når vi er veldig bekymret for barns utvikling. Da vet vi imidlertid lite om hva flertallet kan, og utfordringene og kunnskapen til de som strever. Kanskje forstår de noe når de er ute og leker, men ikke når de sitter ved pulten i klasserommet. Derfor er det viktig å ta hensyn til konteksten når vi skal undersøke barns kunnskap og legge til rette for videre læring.

Jeg synes det er veldig interessant å være med på når studentene får en åpenbaring om matematikkfaget

Som lærer på høgskolen er Saksvik-Raanes opptatt av praksis og at undervisningen skal være nær relatert til det som foregår i barnehagen.

- Da jeg var lærerstudent selv så jeg ikke alltid nytten med det vi holdt på med, da er det lett å koble ut. Jeg synes det er viktig å dra inn praktiske eksempler i undervisningen.  

Hun er også opptatt av å belyse det at matematikk er et fag også mange studenter strever med. Enkelte studenter har gjennom eget skoleløp opparbeidet en angst for faget.  

- Det er trist at de har fått denne redselen, matematikk er en viktig del av å meste hverdagsliv og yrkesliv. Dersom du går gjennom skolen uten å mestre matematikk begrenser valgmulighetene dine seg.

Førsteamanuensen sier det er viktig å snakke med studentene om hvilke erfaringer de har fra faget tidligere.

- De skal føle at de er trygge på faget, og at det ikke er farlig å undersøke og finne ut av ting sammen med barna i barnehagen. Å være trygg på sin egen kompetanse og vite at alle kan få til matematikk er noe av det viktigste. Jobben min er å hjelpe studentene til å se matematikken. Vi finner matematikk i alle situasjoner om vi bare har det rette blikket.

- Hvis studentene skal se viktigheten av matematikkfaget i barnehagen må mange forstå det på en ny måte, forteller førsteamanuensis Gunnhild Saksvik-Raanes ved DMMH.

Jeg synes det er veldig interessant å være med på når studentene får denne åpenbaringen, når de innser at matematikk er et interessant fag og utbryter i glede: "Jeg visste ikke at matematikk kunne være så morsomt!". Det er veldig selvutviklede både personlig og profesjonelt for mange å få erkjennelsen av at dette er noe de kan mestre. "Jeg bruker det jo hele tiden, jeg har bare ikke tenkt over det før."

Hvorfor skal læringsgleden barna har med seg fra barnehagen forsvinne når de kommer til et sted som skal være tilrettelagt for læring?

Saksvik-Raanes håper på å utvikle verktøyet ytterligere, flere lærere etterspør det. Tilbakemeldinger fra studenter som har vært i grunnskolepraksis støtter opp om et fortsatt behov, men det krever mye arbeid før verktøyet kan lanseres. Samtidig er det mange andre spennende oppgaver her på høgskolen, så veien videre er uviss.

En ting står fast, førsteamanuensen brenner for barn og matematikk.

- Barna har med seg en enorm interesse og nysgjerrighet for alle sammenhenger i verden rundt seg når de begynner på skolen.  Dessverre ser vi ofte at denne læringsgleden forsvinner i løpet av de første skoleårene. Vi må legge til rette for at barna beholder gløden for å lære gjennom hele skoleløpet og her tror jeg skolen har veldig mye å lære av barnehagen. Hvorfor skal læringsgleden barna har med seg fra barnehagen forsvinne når de kommer til et sted som skal være tilrettelagt for læring?