Tekst: Professor Tora Korsvold
Bilder: Digitalt museum og DMMH
DMMH har hele tiden vært en pådriver innen ekspansjonen av høyere utdanning, med utelukkende utdanning av førskolelærere, nå barnehagelærere som sin hovedoppgave.
Praksisnærhet til barnehagen har hele tiden vært et kjennetegn ved DMMH som utdanningsinstitusjon.
Høyskolen har gjennom sin historie vært i samspill med kunnskapssamfunnets utvikling. Det betyr at utdanningen ved DMMH har vokst fram og endret seg i takt med barnehagens utbygging og velferdssamfunnets krav om profesjonens kompetanse.
Høyskolen har vært en del av hele kunnskapssamfunnets generelle utvikling, men høyskolens basis i kristne verdier og tilknytingen til Den norske kirke er særegent i norsk sammenheng.
Høgskolens tilhørighet til Den norske kirke, og høyskolens kristne basis og tradisjon har vært i kontinuerlig endring. Det betyr at menneskesyn, pedagogisk grunnsyn og verdivalg hele veien har blitt synliggjort og vektlagt, og inngått i studentenes kontinuerlige danningsprosesser.
DMMH ble grunnlagt i 1947
Høyskolen ble opprettet i 1947, og het Menighetspleiens Barneverninstitutt, eller bare "Barneverninstituttet" som den ble kalt. "Barneverninstituttet" holdt til der vi i dag finner "Ni Muser" i Trondheim. Den startet med 48 studenter, fordelt på to klasser.
Astrid Vatne (1913 - 2002) var skolens første rektor. Ved siden av seg hadde rektor to fast tilsatte, en lærer/praksisveileder og en kontorassistent. I tillegg engasjerte hun 20 timelærere.
Astrid Vatne arbeidet som rektor ved skolen i 33 år før hun gikk av med pensjon i 1980. Hun var kjent som en kunnskapsrik, dynamisk og inspirerende lærer og medarbeider. Hun påvirket utdanningen gjennom sitt arbeid i en rekke komiteer og utvalg.
Som representant for Barneverninstituttet bidro hun til å skape en barnehagepedagogikk og en utdanningspedagogikk på et høyt faglig nivå.
Utdanningen ble endret grunnleggende i 1970-årene
I løpet av 1970-årene skjedde en markert økning i antall studenter og lærere. Skolen flyttet til der den holder til i dag. Den skulle nå utdanne førskolelærere som ble det nye navnet.
Det kom ny Rammeplan for førskolelærerutdanningen, og selve utdanningen ble mer ensartet på landsbasis. Fra nå av skulle førskolelærerutdanningen i likhet med all annen lærerutdanning foregå ved høyskoler, og den skulle bygge på den videregående skolen.
1975
I 1975 fikk vi den første barnehageloven. For første gang kom debatt om barnehagen i det offentlige rom. Både lærere og studenter ved DMMH var i 1970-årene preget av studentopprøret.
En radikalisering fant sted også ved høyskolen, en del av «68-opprøret». Radikaliseringen endret også utdanningens innhold, i en mer demokratisk retning.
1980- 1990-årene
Da den første rektor, Astrid Vatne, forlot Dronning Mauds Minne i 1980, var den blitt en stor høgskole med 290 studenter på grunnutdanningen, 95 studenter på ulike videreutdanningstilbud, og hele 30 lærere og en administrasjonsstab på åtte, rektor inkludert.
Da DMMH fikk hovedfag i førskolepedagogikk i samarbeid med nå NTNU i 1985, var dette en nyvinning. Det samme gjaldt oppretting av en egen forskning- og evalueringsavdeling (FEI) som ble opprettet i 1990.
I dag: Kompetansehevning, forskningsinnsats og masterutdanning
DMMH er fortsatt en privat høgskole slik den var helt fra starten. Den har gjennom hele sin historie hatt et klart og avgrenset hovedfokus, ved utelukkende å utdanne barnehagelærere.
I tillegg kommer en rekke andre oppgaver som har økt i intensitet over tid. Det gjelder særlig etterutdanningstilbud, forskning og FoU-virksomhet, formidlingsaktivitet og internasjonalt arbeid, bare for å nevne noe. Studieporteføljen har dessuten økt kraftig i omfang, og inkluderer i dag fire masterstudier.
Til barns beste
Barndommens endringer og barnehagesektorens framvekst. Små barns hverdag har endret seg i takt med velferdsstatens utvikling. Det samme gjelder synet på barn og relasjonen barn-voksne.
Barndommens endringer i lys av barnehagesektoren framvekst og utvikling har fått store konsekvenser for utdanningens struktur og innhold. Forandringene har endret barnehagelærerutdanningen radikalt, samtidig som vi finner kontinuitet: Til «Barns beste» har hele tiden vært et mantra.
