Gå til innholdet
Lukk

Merittering av utdanningsfagleg kompetanse ved DMMH

I brev frå KD 23. juni 2017 om Meld.St.16 (2016-2017) - Kultur for kvalitet i høyere utdanning - blir alle institusjonar i UH-sektoren bedt om å innføre eit lokalt tilpassa meritteringssystem for utdanningsfaglig kompetanse, seinast våren 2019.

Bakgrunn

I brevet står det: «Institusjonens meritteringssystemer må legge til grunn at kunnskap om hva som faktisk bidrar til studentenes læring må være bærende for utformingen av systemene.  Samarbeid og deling må tillegges vekt når kriteriene for merittering utarbeides, og fagfellevurdering bør inngå i prosessen med tildeling av status som merittert underviser».

DMMH har eit personale med sterk utdanningsfagleg kompetanse. Våren 2018 har DMMH sju dosentar og 12 førstelektorar som alle har spesielle kvalifikasjonar innanfor undervisning eller annen pedagogisk verksemd. Over 90 % har pedagogisk utdanning som førskolelærar, barnehagelærar, grunnskolelærar eller praktisk pedagogisk utdanning. Omlag 50 % av dei fagleg tilsette har i tillegg minst 15 stp universitets- og høgskulepedagogikk.

Digitale verkty i undervisning og evaluering er eit område som vi skal styrke ved DMMH. Det er derfor ønskeleg med utviklingsarbeid i bruk av digitale verkty. Det er også andre interessante utviklingsarbeid som er moglege og ønskelege, så vi set ikkje bruk av digitale verkty som eit krav, men det er eit sterkt ønske frå leiinga.

Vårt system tar utgangspunkt i den generelt høge utdanningsfaglege kompetansen blant dei tilsette og har mål som er godt over det generelle nivået, samtidig som det ikkje går på tvers av arbeid med opprykkssøknadar etter forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Merittert underviser er eit supplement til professor- og dosent-løpet, men vi vonar at ordninga vi legg oss på kan vere nyttig for opprykk.

Krav til status som merittert undervisar ved DMMH

Godkjend av Høgskulestyret 24. april 2018 og i styremøte 2019

Det skal lages en bedømmingrettleiing for søknader om merittering. Det vil vere ei utlysing om merittering ein gang i året for å gjere handsaminga av søknadane konsentrert.

DMMH kan tildele status som merittert underviser til inntil 3 tilsette pr. år. Meritterte undervisere får eit stipend på kr. 50 000. Mottakaren kan sjølv velje om stipendet skal bli motteke som rapporteringspliktig driftsmiddel, tid til utvikling av undervisning eller om stipendet skal bli motteke som eingongsutbetaling av lønn.

For å bli merittert undervisar ved DMMH må den som søkjer ha utført dei fem punkta under. Alle som har undervising i stillinga si, kan søke om å bli merittert undervisar. Søknaden blir handsama av Vitskapleg Utval ved DMMH, som blir utvida med en ekstern på toppnivå for handsaminga av søknadane. VU skal følgje retningslinjer for bedømming av merittert underviser.
 

Dei fem punkta er:

  1. Gjennomført praksisstipend på minst ei veke eller annan arbeidspraksis i barnehage.
  2. Gjennomført minst 30 stp i Universitets- og høgskulepedagogikk.
  3. Dokumentert deltaking i kollegarettleiing i utdanningsfagleg verksemd i minst eitt studieår.
  4. Presentert på konferanse eller publisert ein artikkel frå eit utviklingsarbeid frå høgare utdanning.
  5. Skreve ein søknad om merittering der ein gjer greie for dei fire første punkta.

Utdjuping av dei fem punkta

Denne utdjupinga er ei rettesnor for Vitskapleg utval sin handsaming av søknadane, og det skjønn som skal utøvast ved tildeling.

Det første punktet handlar om å kjenne praksis som våre studentar skal ut i og slik kunne gjere undervisinga meir praksisrelevant.

Barnehagesektoren utviklar seg raskt, og vi ønskjer derfor relativt fersk praksis for å bli merittert undervisar. Erfaringa frå praksis bør derfor ikkje vere eldre enn ti år.

Det andre punktet er grunngjeve i at studium er den vanlege måten å opparbeide og validere læring. Som høgskule er dette hovudverksemda vår, og slik er det naturleg at våre tilsette også tek studiepoeng som del av vidareutdanning.

Studiet må vere avslutta før søknaden blir sendt. Studium tatt ved andre institusjonar kan komme i betraktning, men innhaldet og relevansen i studiet må kome tydeleg fram i søknaden.

Det tredje punktet gir samarbeid, deling og refleksjon rundt eigen praksis som kjem studentane direkte til gode. Reflekterande team som observerer kvarandre sin undervising og gir refleksjonar rundt undervisinga, løftar eigen undervising både for den som blir observert og den som observerer.
Det er berre institusjonsorganiserte reflekterande team, slik som kollegarettleiings-tilbodet ved DMMH, som skal telle. Dokumentasjonen kan vere ein prosessuell tekst.

Det fjerde punktet løfter det vitskaplege i det utdanningsfaglege. DMMH skal drive det utdanningsvitskaplege feltet vidare saman med universitet og høgskular både i Noreg og i utlandet. Som ein tilleggsverdi får ein inn fagfellevurdering  av fagfeller utanfor eigen institusjon som ein del av det faglege grunnlaget for merittering.

Det er positivt om utviklingsarbeidet er knytt til eigen undervising og at det har endra undervisinga til kandidaten. Artikkelen må vere fagfellevurdert og publisert på nivå. Foredraget må vere i ein konferanse med fagfellevurdering av abstrakt, eller kandidaten må vere invitert som ein hovudtalar på ein konferanse.

Det femte punktet visar at kandidaten klarar å reflektere skriftleg rundt eigen undervisingspraksis og demonstrer igjennom søknadsteksten at han / ho har utdanningsfagleg kompetanse som er meritterbar. I søknaden skal ein også legge vekt på særlege tilhøve som bruk av digitale verkty, studentaktive arbeidsformer, nye vurderingsformer o.l.
Søknaden skal vise korleis dei fem punkta er oppfylt, og kandidaten  sin refleksjon rundt vegen fram til søknaden. I brev frå KD 23. juni 2017 om Meld.St.16 (2016-2017) - Kultur for kvalitet i høyere utdanning- blir alle institusjonar i UH-sektoren bedt om å innføre eit lokalt tilpassa meritteringssystem for utdanningsfaglig kompetanse, seinast våren 2019.

 

Søknadens form og innhold

Søknaden (kriterium 5) skal vise hvordan søkeren gjennom kriterium 1-4 har utviklet undervisnings- og utdanningskvalitet for å fremme studenters læring ved DMMH.

Søknaden skal bestå av tre deler samt vedlegg.

Del I: Biografi 
Det skal oppgis navn og stilling samt gis en kort beskrivelse av søkerens karriere innenfor undervisning i høyere utdanning. Det styrker søknaden å kunne vise til variert og omfattende undervisningspraksis over tid. Omfang ca. 400 ord.

Del II: Redegjørelse for kriterium 1-4
I denne delen skal søkeren redegjøre for aktivitetene i kriterium 1-4 og vise hvordan disse har påvirket egen undervisningspraksis. Omfang 2000- 3000 ord.

1. Gjennomført arbeidspraksis i barnehage eller annen relevant institusjon på minst en uke.
Søkeren redegjør for når og hvor slik praksis er gjennomført og hvilken betydning arbeidspraksisen har hatt for utvikling av egen undervisning og veiledning, eksempelvis profesjonsorientert undervisning/veiledning. 
Praksisens omfang og relevans for undervisning ved DMMH må komme tydelig frem. Det styrker søknaden å kunne vise til relativt fersk praksiserfaring. Den bør ikke være eldre enn ti år. 

2. Gjennomført minst 30 stp. i universitets- og høgskolepedagogikk 
Søkeren beskriver når og hvor studiene ble gjennomført og hvordan studiene har påvirket eget undervisningsrepertoar og undervisningspraksis ved DMMH. Det kan være hvilke undervisnings- /veiledningsformer og undervisningsmateriell søkeren har prøvd ut over tid, tilbakemeldinger søkeren har fått fra studenter/kollegaer og tanker om videre utvikling. Søkeren må kunne vise til et repertoar/en praksis som inkluderer studentaktive og/digitale undervisnings- og vurderingsformer og erfaringer med disse. 

3. Dokumentert deltaking i kollegaveiledning i utdanningsfaglig virksomhet i minst ett studieår.
Søkeren viser når og hvor kollegaveiledningen er gjennomført og hvordan han/hun i rollen som veisøker/veileder har arbeidet konstruktivt og vært en pådriver for å videreutvikle undervisningsformer og studiekvalitet innenfor fag, kunnskapsområde eller studieprogram. Det er kun deltakelse i institusjonsorganiserte reflekterende team som vil bli vurdert som meritterende. 

4. Presentasjon av et paper ved en konferanse eller publisering av en artikkel fra et utviklingsarbeid om undervisning i høyere utdanning.
Dette punktet løfter det vitenskapelige i det utdanningsfaglige. Søkeren gjør kort rede for innholdet i paperet/artikkelen og beskriver bakgrunnen for utviklingsarbeidet, målet, hva man har oppnådd og utviklingsarbeidets betydning for egen undervisning. Dersom flere utviklingsarbeid er gjennomført og presentert/publisert, velger søkeren ut ett av disse. Det styrker søknaden at utviklingsarbeidet er knyttet til søkerens egen undervisning. 
Konferansen må ha fagfellevurdering av abstract. Alternativt kan søkeren være invitert hovedtaler. Artikkelen må være fagfellevurdert og publisert på nivå 1eller 2, enten i et tidsskrift eller en antologi. 

Del III: Faglig refleksjon 
Her skal søkeren, på bakgrunn av redegjørelsene i del I og II, oppsummere og gi et overordnet faglig og kritisk reflekterende tilbakeblikk på egen utvikling som underviser i høyere utdanning, herunder eget kunnskaps- og læringssyn. På grunnlag av det reflekterende tilbakeblikket skal søkeren vise hvordan han/hun har bidratt til undervisnings- og utdanningskvalitet innen eget fag eller kunnskapsområde/studieprogram. 

Refleksjonene skal bygge på aktuell og relevant utdanningsvitenskapelig, pedagogisk og didaktisk teori, nasjonal og internasjonal forskning, herunder teori og forskning knyttet til digitale lærings- og vurderingsformer. Omfang: 2000-3000 ord.

Vedlegg 

Søknaden skal ha følgende vedlegg: 

  • Utdanningsfaglig CV med punktvis oversikt over undervisningsutdanning og undervisningspraksis.
  • Paper/artikkel fra utviklingsarbeidet.

Andre vedlegg kan også være aktuelle for å underbygge og dokumentere virksomheten det gjøres rede for og reflekteres over. Relevansen til alle vedlegg må kommenteres og vises til i søknadsteksten. Antall vedlegg skal ikke overstige 10.