På disse årene har barnehagen gått fra å være et knapt gode for de heldige til et tilbud til alle. Barnehagefeltet har endret seg fra å være et pedagogisk velferdstilbud til barn og foreldre til å bli en del av utdanningssystemet i Norge.
I takt med endringene i samfunnet har også DMMH endret seg.
- I 1996 hadde DMMH en treårig førskolelærerutdanning. I dag har vi blitt en akkreditert høyskole med en treårig bachelorutdanning og flere videreutdanningstilbud, deriblant fire ulike mastergrader, forteller dosent Granrusten.
- Fra å være primært en lærerutdanning har utdanningen blitt tydeligere akademisert og forskningsrettet med en meget stor andel ansatte med førstekompetanse og toppkompetanse. DMMH har blitt en betydelig aktør i å frambringe ny forskning på mange områder i barnehagefeltet. For 25 år siden hadde DMMH en professor og ingen stipendiater. I dag er det 15 professorer og dosenter og jeg har mistet tellinga på stipendiatene. Høyskolen er på raskt på vei mot å bli en vitenskapelig høyskole.
Større fokus på ledelse
Innholdet i utdanningen skal samsvare med samfunnsutviklingen og endringene i barnehagefeltet.- I 1996 var ikke fokuset mot organisasjon og ledelse veldig høyt i feltet. DMMH startet opp en fordypningsenhet som hadde organisasjon og ledelse som tema, og den ble raskt populær blant studentene. Den første masteren vår kom 20 år senere, og var rettet mot barnehageledelse. Det første store NFR-prosjektet ved DMMH, Ledelse for læring 2012-2017, hadde fokus mot nettopp barnehageledelse. De siste 10 årene har DMMH og UDIR tilbudt lederutdanning gjennom "Nasjonal lederutdanning for barnehagestyrere i Midt-Norge."
Etter 2005 har hovedfokuset mitt, både i forskning og undervisning, vært mot barnehageledelse. Men jeg opplever fortsatt at min hovedidentitet er underviser, eller rett og slett lærer, fastslår Granrusten.
Utvidelse av innholdet i barnehagen
- Høgskolen har vært igjennom flere endringer innenfor organisasjonsstrukturen, blant annet på grunn av ytre krav fra politisk side. EU og EØS har pålagt oss mange endringer som norske styresmakter har valgt å følge, forteller Ranveig Lorentzen.- Undervisningen er i stadig endring, den påvirkes av forskning og fagpolitiske forventninger. Barnehagesektoren har også hatt en voldsom utvikling, særlig fra 2009 hvor det ble politisk bestemt at alle barn skulle ha rett til barnehageplass. Det skapte stor utbygging av barnehager i hele landet og flere og flere fikk erfaringer med barnehagen, både barn og foreldre. Det har nok bidratt til at barnehagelærerne opplever en større status enn for 25 år siden.
Lorentzen er bekymret over det voksende gapet mellom de forpliktelser og forventninger som legges på barnehagen og de fattige ressursene barnehagene blir tildelt.
- Barnehagene får tillagt mange samfunnsmessige oppgaver og det forventes at arbeidet er av god kvalitet. Et blikk på barnehagelærerutdanningen gjennom de siste 25 år, vil også være et blikk over barnehagens utvikling de siste 25 år. Det er fremdeles behov for store endringer på begge felt.
Til barns beste
- På DMMH har vi et felles fokus som skaper et samhold, i og med at det er barnehagelæreren og barnehagen som er vårt område. Visjonen vår er at alt vi gjør skal være til barns beste.De siste årene har Lorentzen blant annet arbeidet med å få på plass en veiledningsordning for nyutdannede lærere på alle nivå.
- Dette er et samarbeid med nasjonal politisk ledelse, nasjonalt nettverk og barnehageeiere og ledere. Det gleder meg stort at det nå er en forståelse mellom alle parter i arbeidslivet om at nyutdannede barnehagelærere og lærere skal ha en mentor som er oppnevnt av eier, de første to årene i yrket som barnehagelærer.
Samarbeid med barnehagesektoren utenfor DMMH og de faglige og samfunnsmessige endringene har nok bidratt til endring hos meg, samtidig som det å være i en faglig stilling alltid innebærer å være i endring og utvikling.
Lorentzen setter stor pris på å møte igjen tidligere studenter.
- Det som har gjort sterkest inntrykk på meg gjennom disse årene er alle møtene jeg har hatt med studentene som har valgt å ta et ansvar for de yngste i samfunnet. Deres engasjement og motivasjon er alltid spennende å ta del i. Så er det også flott å møte tidligere studenter igjen i barnehagen, både som praksislærere, ledere og i samarbeid om utviklingsarbeid.
Mitt ønske har alltid vært å påvirke studentene som vil utdanne seg til barnehagelærere, og dermed har jeg nok også blitt påvirket. Ny forskningsbasert faglitteratur og paradigmeskifter innenfor flere fagfelt har fått betydning både for undervisningen, veiledningen og forståelsen for barnehagelærerprofesjonen og det samfunnsmandatet som følger med.
Professor Lise Hovik har også vært ansatt på høgskolen i 25 år i år.