Det var ikke en selvfølge at biologen Melis skulle ende opp i Norge. Hun er født og oppvokst i Firenze og avla doktorgraden i zoologi ved Universitet i Siena i 2002: "Territorial behaviour and habitat use of roe deer Capreolus capreolus". Etter et forskningsprosjekt i Polen lokket NTNU med et stipend og hun endte opp i Trondheim. Her stiftet hun familie og har nå gjort Trondheim til sin hjemby.
4 pilarer
Forskningen til Melis står stødig på 4 pilarer.- De siste årene har jeg forsket mest på naturfagsundervisning og genetikk. Men jeg har også forsket mye på biologisk mangfold og adferdsøkologi.
For tiden holder hun på med et tverrfaglig prosjekt der forskere fra DMMH ser på kunnskap og forståelse av økosystemet og bærekraft blant 5-åringer. Men dette er bare et av flere, hun har mange planer om nye prosjekter på nasjonalt og internasjonalt nivå.
- Jeg synes forskning er spennende og interessant. Når jeg forsker på barn, barnehager og barnehagelærerstudenter blander jeg ofte kvalitative og kvantitative metoder, noe som kan være litt utfordrende i starten fordi jeg har brukt mest kvantitative metoder tidligere. Men jeg er en nysgjerrig person og liker å prøve nye ting.
Bærekraft
Melis har publisert flere artikler om bærekraft.- Det er veldig vanskelig å leve bærekraftig i land som Norge og Italia. Vi diskuterer mye hvordan vi kan redusere avtrykket vårt, og tenker at selv om vi synder på noen områder så trenger vi ikke synde på alle. Det handler ikke om å peke finger, men om å finne ut på hvilke områder fotavtrykket vårt kan reduseres. Men det er veldig vanskelig å være konsekvent. Jeg prøver f.eks å ikke spise kjøtt, men så har jeg hund.
Hunder er nemlig også noe som står Melis` hjerte nær. Hun er sekretær i Norsk Lundehund Klubb, avdeling Trondheim, og tar gjerne med seg hunden sin Milo på løpeturer. I tillegg til å løpe lager hun papir av eggkartonger og liker å brette origami. Blant annet. Tv-titting blir det lite av, kveldene går gjerne med til å spille piano.
Brenner for naturen
- Jeg håper jeg klarer å engasjere og motivere studentene og hjelpe dem til å se hvor fantastisk naturen er. Slik at de igjen får lyst til å formidle det til barna. Kunnskap om naturen er så viktig, hvis vi ikke vet at en art eksisterer legger vi heller ikke merke til at den forsvinner, Dette er kunnskap som vi alle burde ha.