De ansattes sinne i barnehagen kan føre til profesjonell utvikling

Sammen med Ruth Ingrid Skoglund fra Høgskolen på Vestlandet har Åmot forsket på hva som utløser ansattes sinne i samspill med barn i barnehagen, hvordan slike hendelser oppleves av de ansatte selv og hvordan dette igjen kan lede til profesjonell utvikling. 

- Det er mulig å arbeide konstruktivt med utfordrende følelser og det vil styrke det profesjonelle skjønnet, sier Ingvild Åmot, førsteamanuensis ved DMMH. 

Vonde følelser
- I barnehagehverdagen er følelser hos ansatte som oppleves utfordrende ofte underkommunisert, forteller Åmot. 

-  Det sitter i ryggmargen at vi skal opptre behersket og kontrollerte i arbeid med barn. Men hva gjør vi når vi kommer i konflikt med barna og de vanskelige følelsene oppstår? 

Hun viser til at det særlig er to tilfeller som er med på å skape konflikter. Disse henger sammen: Mangel på personale og tidspress kan føre til at de ansatte fortere kommer i konflikt med barn. I møte med barn som tøyer grenser, som ikke vil rette seg etter beskjeder som blir gitt og som oppfattes å ha en ugrei atferd overfor andre barn oppstår det lettere konflikter når de strukturelle vilkårene strammer seg til. 

Konstruktive dialoger
Opplevelsen av å bli sint og å gå i konfrontasjon med barn gir personalet skyldfølelse i ettertid, og en følelse av å ha mislykkes i jobben, sier Åmot videre.

- Utfordringene er at institusjonelle faktorer som mangel på personale og tidspress blir til opplevelser av profesjonelle nederlag. Dette gir en følelse av maktesløshet det kan være vanskelig å snakke om. 

Samtidig viser forskeren til at de ansattes også opplevde at situasjoner der de selv ble sinte ble gjort om til konstruktive dialoger med barna om måter å uttrykke sinne på.

- Gitt at de som jobber i barnehagen får mulighet til å diskutere slike hendelser og forsøke å forstå kompleksiteten i dem kan derfor vanskelige situasjoner føre til utvikling av barns kompetanse og ansattes refleksjon.

Skape rom for faglige diskusjoner
Åmot anbefaler barnehagene å skape rom for faglige diskusjoner om krevende praksiser, samt å utvikle kulturer der ansatte støtter og veileder hverandre. Gjennom felles refleksjon, støtte i ledelsen og muligheter til å påvirke strukturene, kan personlige opplevelser av profesjonell mislykkethet føre til felles faglig utvikling og større mulighet for å påvirke deler av rammebetingelsene. 

- Et annet poeng er at det bør være rom for å uttrykke sinne, ikke bare for barn, men også for ansatte, og at sinne uttrykkes på måter som er sosialt akseptable, sier hun. 

- Hvis personalet jobber med sosialt aksepterte uttrykk for sinne, kan også barna lære hva som er hensiktsmessige uttrykk for frustrasjon og utfordrende følelser. En hjelp på veien dit er å snakke om følelser som sinne og frustrasjon og å finne strategier for å uttrykke dem på konstruktive måter, både innad i personalet og i møte med barna.

Den publiserte artikkelen kan leses her:  
Skoglund, R. I. & Åmot, I. (2020): When Anger Arises in the Interaction with Children in Kindergartens – The Staff’s Reactions to Children’s Resistance, Scandinavian Journal of Educational Research. DOI: 10.1080/00313831.2020.1739138