Else Johansen Lyngsehs profilside på DMMH
Lyngseth er en av nestorene i det spesialpedagogiske teamet på høgskolen. Etter å ha utdannet seg som barnehagelærer i Volda tok hun grunnfag, mellomfag og hovedfag i spesialpedagogikk på NTNU. Hun har blant annet jobbet som avdelingsleder og styrer i flere barnehager, spesiallærer, pedagogisk psykologisk rådgiver, og som avdelingsleder i kompetansesentersystemet både på hørsel og syn før hun kom til DMMH i 2001.
Bygget opp master i spesialpedagogikk
- Da jeg kom til DMMH ble jeg kastet inn i arbeidet med å bygge opp en master i spesialpedagogikk, i samarbeid med NTNU. Den faglige undervisningen i masterens første år og veiledningen lå til oss ved DMMH mens NTNU var ansvarlig for metodedelen og masteroppgaven. Da vi startet opp mastere på egen kjøl i 2017 var det naturlig at også masteren i spesialpedagogikk ble overtatt fullt og helt av høgskolen. Lyngseth var studieprogramleder for master i spesialpedagogikk med vekt på tidlig barndom fra oppstart og fram til 2022.
Masteren i spesialpedagogikk har blitt enda mer spissa, med vekt på de yngste barna, forteller Lyngseth videre.
- Vi har hatt en enorm søkning til masterutdanningen her ved DMMH etter at vi overtok den helt. Studenter fra hele landet søker seg til oss. Vi har delt masterprogrammet opp i flere emner og er veldig bevisst på at det er en profesjonsutdanning og vi har derfor to praksisperioder lagt til første studieår.
DMMHs Master i spesialpedagogikk med vekt på tidlig barndom er både samlingsbasert og kan tas over lengre tid. Else Johansen Lyngseth var programleder for masteren i flere år.
Stort behov for spesialpedagoger
- Det er et veldig stort behov for spesialpedagoger i barnehagen. Svært mange av studentene våre får jobb før de er ferdige, heldigvis fullfører de fleste også utdanningen. De er sikra jobb. Både direkte, i faste spes.ped. stillinger i barnehagen, i konsulentstillinger som jobber på hele enheten i skolen eller barnehagen, eller på andre nivåer som i Statped, PP-tjenesten, habiliteringstjeneste og så videre.
Hjerte for veiledning
Lyngseth har hatt flere oppgaver innenfor både bachelor- og masterutdanningen.
- Jeg har blant annet vært veileder på bacheloroppgaven og for ca 50 masteroppgaver. Jeg har vært emneansvarlig for masteroppgaven, seksjonsleder for pedagogikkseksjonen og jeg har vært med og revidert et enkeltemne innen bachelorutdanningen.
Noe av det hun setter mest pris på er veiledning av studentene og kontakten med praksisfeltet.
- For to år siden hadde jeg praksisuke i Trondheim kommune Barne- og familietjenesten. Det var veldig givende, jeg kom tett på barn og familier og fikk se hvordan det jobbes med veiledning og støtte til familier i barne- og familietjenesten. Nær kontakt med praksis gir oss en innsikt i hva slags kunnskap studentene har behov for. Det er 105 timer praksis i masterstudiet, noe som gir oss svært god kontakt med praksisfeltet. fint å samarbeide med praksisfeltet og trekke dem inn i for eksempel bokprosjekter. De setter pris på det der ute også.
Den ferske dosenten setter pris på kombinasjonen mellom studentkontakt og forskning.
- Det er godt å ha ro og tid til å forske, men jeg setter også veldig pris på kontakt med studenter og kollegaer. Jeg trives veldig godt å jobbe i team, å forske og skrive sammen med andre. Det er veldig interessant med studentveiledning, masterstudentene har jo kommet så langt i utdanninga si at vi er jo nærmest kollegaer. Jeg har også skrevet en forskningsartikkel sammen med en tidligere masterstudent.
Praksisrelevant forskning
- Vi har en god variasjon mellom undervisning, fou-arbeid og studentkontakt her på DMMH. Jeg har bevisst valgt å ikke ta doktorgrad, jeg har ønsket å ha kontakt med faget hele veien. Målet mitt har vært å bidra til praksisfeltet. De første 3-4 artiklene mine som omhandlet kartlegging av barns språk på helsestasjoner og i barnehagen, er brukt i både bachelorutdanninga og i helsesykepleierutdanninga.
I tillegg til barns språk har Lyngseth hatt stort fokus på tidlig innsats. Hun har skrevet 4 fagfellevurderte artikler, og sammen med Bodil Mørland var hun redaktør for boka Tidlig Innsats, et samarbeid mellom Trondheim kommune, Statped, NTNU og DMMH.
Hun har samarbeidet både med Oslo Met og ansatte i PPT og NTNU om bokprosjektet Kartlegging av barns språk i tidlig alder.
Nasjonale og internasjonale forskergrupper
Lyngseth er med i forskergruppa "Tidlig innsats" ved DMMH.
- Her har jeg vært med på bokprosjekter som har endt opp i medvirkning til tre antologier. Denne forskergruppa er nært knyttet til studieprogrammet i spesialpedagogikk og mange av våre publikasjoner er satt opp som pensum.
- Hun er også med i forskergruppa «Barns overganger», som ledes av NTNU. - Vi skriver på et felles bokprosjekt om barn og ungdoms overganger i utdanningssystemet.
Forskergruppa «Bedre skolestart» er et forskningsprosjekt med støtte fra Norges forskningsråd, der også Linneuniversitet og Roskilde universitet deltar. I dette forskningsprosjektet leder Lyngseth en forskningspakke som går på foreldreperspektivet på overgang fra barnehage til skole. De har flere årlige seminarer, og har publisert flere artikler fra forskningen sin. Andre forskernettverk Lyngseth deltar i er EECERAs «Transistion».
Utsetter pensjonisttilværelsen
De siste årene har Lyngseth tatt etterutdanningen Universitets- og høgskolepedagogikk.
- Det har vært berikende i forhold til nytenking, og jeg har lært mye om studentaktiv læring og det å møte studentene der de er. Selv om jeg snart fyller 70 år er jeg veldig opptatt av å ikke henge etter når det gjelder undervisningsformer og digital kunnskap.
Hun hører heller ikke noe kall fra pensjonisttilværelsen.
- Jeg ønsker å fullføre prosjektet Bedre Skolestart før jeg går av med pensjon, så jeg regner med å bli her i 50 % stilling fram til neste høst. Da har jeg planer om å legge frem et paper om prosjektet på EECERA-konferansen. Det er et stort innovasjonsprosjekt, støttet av Forskningsrådet, der vi har følgeforskninga. Det er jo nå, etter 3, 5 år med de forskning at vi sitter på et interessant datamateriale og kan sammenligne data fra flere år. Og det er alltid en del andre oppgaver å fordype seg i, smiler forskeren.