Facebook
Gå til innholdet
Lukk

Doktorgrad om språkkartlegging av flerspråklige barn

Kartlegging er et stort tema som berører mange andre temaer i barnehagesammenheng, som inkludering, språk og migrasjon sier Nassira Essahli Vik.
I februar disputerte hun med avhandlingen "Språkkartlegging og inkludering av flerspråklige barn i barnehagen". Her kom hun ikke med en entydig anbefaling om bruk av kartleggingsverktøy eller ikke.

- Det hjelper ikke å forholde seg til kartlegging som om det er enten eller. Vi må se bruken i sammenheng med blant annet hvem og hvorfor man ønsker å kartlegge, og hvilke verktøy man tar i bruk, sier DMMHs nyslåtte førsteamanuens.

Slett ikke alle flerspråklige barn har behov for språkkartlegging, sier førsteamanuensis Nassira Essahli Vik ved DMMH.
Slett ikke alle flerspråklige barn har behov for språkkartlegging, sier førsteamanuensis Nassira Essahli Vik ved DMMH. 
 

Går glipp av barnets sterke sider

Essahli Vik har tidligere arbeidet med barn i mottak, og har stor erfaring med flerkulturelle barn. Hun er bekymret for at pedagogene følger kartleggingsverktøyene slavisk og at de dermed kun ser barnas mangler og ikke de sterke sidene deres. 

- Folk som jobber i barnehagene er stort sett dyktige og ser om det er noen hensikt å ta i bruk kartlegging eller ikke. Det finnes barn som kan ha behov for språkkartlegging, men en massekartlegging er ikke veien å gå,  anbefaler hun.


- Jeg har truffet flere barn som i tillegg til morsmålet har lært seg både norsk og engelsk og gjerne enda et språk, det er en ressurs vi må anerkjenne. Når språkkartlegging ikke tar hensyn til språklige og kulturelle ressurser barnet innehar kan det bli problematisk.

- Når kartlegging ikke er hensiktsmessig er det også en misbruk av pedagogens tid.

Det er ikke nok med gode intensjoner

Essahli Vik sier at få av dagens kartleggingsverktøy egner seg for flerspråklige barn. Det finnes også veldig få forskningsbaserte studier på kartlegging av flerspråklige barn i barnehagen spesielt knyttet opp mot inkludering. 

- Det er et stort behov for nye kartleggingsverktøy, men også en økt bevissthet om hva målet med kartleggingen er. Mange pedagoger er svært lojale mot barna, og de har kjempegode intensjoner, de er engasjerte og ønsker det beste for flerspråklige barn. Men hvis man ikke er kritiske til materiellet som brukes virker det mot sin hensikt. 

Essahli Vik mener det er viktig med en bevissthet rundt hvem som skal foreta kartleggingen, hvilke barn som skal kartlegges og hva som er bakgrunnen for beslutningen om å sette i gang en kartlegging. Hun stiller også spørsmål med hva som gjøres med kunnskapen som genereres etter en kartlegging, og ønsker en debatt om de kommersielle aspektene innen kartleggingen. Kartlegging er et felt som engasjerer både politikere og fagfolk og det er steile fronter mellom tilhengere og motstandere. 

- Vårt ansvar på DMMH er å utdanne barnehagelærere som vet når de skal bruke kartleggingsverktøy og når de ikke skal gjøre det. Hvis de er godt rustet faglig kan de vurdere om det skal gjøres og eventuelt hvilket verktøy som egner seg best, sier hun. 

- Barnet kan i noen tilfeller bli passivisert, kartleggingen får ikke fram alt det de kan. Når barn blir utsatt for slike opplevelser kan de miste all motivasjonen. Samtidig kan en pedagog som bruker verktøyet rett få barnet til å blomstre, og gi barnehagen noe å spille på.





 

Publisert: 12.04.2021
Ønsker du mer informasjon om dette temaet? Kontakt en av våre eksperter