Facebook
Gå til innholdet
Lukk

Estetisk fortelling

Av Malin Eilertsen, student ved DMMH. Inspirert av utstillingen Ta deg TID på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.
klokke-malin

Det er en kald vinter natt i Trondheim, en liten gutt går rundt i gatene, han fryser. Det er kaldt, hvor skal han gå? 

Han ser det lyser inne i et lite hus. Gutten går og banker på døren, det er kaldt og gutten fryser. Han håper det kommer noen og låser opp, han er sulten og kan ikke huske sist han spiste ett varmt måltid. Han ser at det er noen som står og ser på han igjennom vinduet. 

"Kjære herre, kan jeg få komme inn å spise ett varmt måltid, jeg har ikke spist på flere dager, jeg husker ikke tid, jeg huske ikke klokkeslett, jeg husker ikke dag, være så snill, snille herre". Mannen kommer og låser opp døren. "Kom inn så skal jeg ordne deg en kopp med varm drikke og et fat med noe godt å spise, men du får ikke bli så lenge, det har jeg ikke tid til".

Gutten går inn i huset, på alle vegger henger det klokker, klokker i alle fasonger, i alle størrelser, noen små, noen store, noen gamle og noen nye. Gutten stopper opp og ser på en klokke, den er i gull, men den er ikke blank eller skinner som gull. Den er gammel, sikkert mange tusen år, tenker gutten. Lurer på hvem denne klokken har vært sin, må ha vært en velstående mann med mange båter og mange hus, tenker han. Kanskje en konge, ja kongen, kongen over alle kongene. Men plutselig, plutselig hører han en lyd, en stemme. "Hei lille gutt, hva gjør du her?". Gutten ser seg rundt, "Hvem er det? hvor er du?" "Her, jeg er her", sier en stemme.
Publisert: 22.10.2020
Ønsker du mer informasjon om dette temaet? Kontakt en av våre eksperter