Claudia Melis, Gabriella Falcicchio, Per-Arvid Wold og Anna Maria Billing står bak et prosjekt som er publisert som en artikkel på nivå 2 i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Science Education.
Førsteamanuensene Claudia Melis og Per-Arvid Wold er to av forskerne bak artikkelen.
- For at den kommende generasjonen skal ha motivasjon til å ivareta det biologiske mangfoldet må de ha kunnskap om det lokale insektlivet, samt en positiv holdning til alle levende organismer, argumenterer forskerne i artikkelen. De frykter at fremtidige lærere kan overføre egne negative holdninger til småkryp til den neste generasjonen, noe som kan ha en negativ effekt på bevaring av biologisk mangfold.
Forskjell i synet på læring og uteliv
Barnehagelærerutdanningen i Italia og i Norge har en veldig ulik tilnærming til uteliv og læringstradisjoner. Forskerne fant at studentenes holdninger hadde en sammenheng med kunnskapsnivået deres.- Vi så en signifikant forskjell i gjenkjenning av virvelløse dyr og planter. Studentene i Italia kunne identifisere 21 % av artene, mens studentene i Norge gjenkjente 57 %. I begge landene var de kvinnelige studentene mer negative enn de mannlige til småkryp, og de italienske studentene var mest negative, forteller Claudia Melis, som er førsteamanuensis i naturfag på DMMH.
Hun mener resultatene reflekterer både en ulikhet i hvor mye tid studentene har tilbragt ute i naturen, og i undervisningsprogrammene til de respektive landene. Forskerne fant også en sammenheng mellom evnen til å gjenkjenne artene og studentens interesse for småkryp.
Forslag til tiltak
For å motvirke denne tendensen foreslår forskerne flere tiltak, blant annet:- skoleelever må tilbringe mer tid i naturen
- ekskursjoner der elevene spesifikt studerer småkryp
- ta i bruk apper for å øke motivasjon til å studere mangfold i naturen
- rekruttere flere mannlige barnehagelærerstudenter
- hjelpe studenter som har et negativt syn på småkryp til å overkomme dette, og bevisstgjøre dem på deres påvirkningskraft ovenfor barna