Mine aller beste studieår, og noen av mitt livs beste år, hadde jeg på DMMH, i fra 1989-1992.
Jeg jobbet et år som praktikant i barnehage før jeg begynte, og hadde egentlig ikke gjort meg
så mange tanker om studiet, bortsett fra at jeg ønsket og forventet å lære mye om barn da.
De forventningene ble selvfølgelig oppfylt i fulle monn, men årene på DMMH var så mye mer enn å lære om disse små menneskene som jeg skulle jobbe med eller rundt i mange år etterpå.
Etter tre år på DMMH så var jeg ikke bare full av ny kunnskap om barn. Jeg visste også så uendelig mye mer om meg selv, og om mennesker som sådan. Og aldri har jeg gjort så mye morsomt og sprøtt og så mye rart som jeg ikke skjønte helt meningen med før mange år uteksaminering. En liten livsreise vil jeg kalle det, en dannelsesreise like mye som en utdannelse. Og jeg er evig takknemlig.
Etter endt utdanning, startet jeg min karriere som pedagogisk leder på småbarnsavdeling. I løpet av et langt yrkesliv har jeg skjønt at for mange er småbarnsavdeling sett på som litt kjedelig og med mindre anledning til å gjøre de store fantastiske prosjektene. Jeg hadde ikke med meg de tankene ut fra DMMH. Jeg hadde med meg tanker om at alle aldre byr på mye, og at det er mye av det grunnleggende som etableres tidlig. DMMH var tidlig ute med mye av tankene som barnehjernevernet, GoBan og andre prosjekter prediker i dag.
Etter fire år som pedagogisk leder ledet tilfeldigheter meg inn i styrerstilling. Senere ble jeg enhetsleder med ansvar for flere barnehager og også for et team med tospråklige assistenter. Siden 2007 har jeg jobbet med barnehagerelaterte oppgaver i bydelsadministrasjoner i Oslo.
Oppgavene har vært alt fra barnehageopptak, inntekstmoderasjonsberegninger, oppfølging av lærlinger, mentor for ABLU-studenter, og siden 2014 har jeg jobbet som barnehagemyndighet i Bydel Østensjø. I denne jobben er det oppfølging av alle bydelens barnehager med veiledning, godkjenning og tilsyn etter barnehageloven. Jeg er med fra før første spadetak i bygging av nye barnehager, og det er ikke få arkitekter og landskapsarkitekter som har fått en god dose av barns beste og barns behov før jeg er fornøyd. I tillegg saksbehandler jeg søknader om dispensasjoner fra utdanningskrav og pedagog- og bemanningsnormer samt språkkrav. Jeg står også for administrering av beregning og utbetaling av tilskudd til private barnehager og familiebarnehager.
Jeg vet ikke hva jeg bruker mest av kunnskapen min fra DMMH i min nåværende jobb, men jeg er veldig enig med Statsforvalteren i at det er viktig både med barnehagelærerutdanning og barnehageerfaring i jobben som barnehagemyndighet. Å vite og huske at barn har hoder, armer og ben i en verden der ekvivalenter er målestokken for penger, pedagoger og annen bemanning, er viktig. Menneskekunnskapen, det å prate om forventninger, det å huske at barn er fullverdige mennesker med rettigheter og egen vilje. Alt dette har jeg med meg fra DMMH. Og som jeg sa, jeg er evig takknemlig for de fine årene med de beste medelevene og de beste lærerne.
Og hver gang jeg ankommer Trondheim, med flybussen fra Værnes, så kaster jeg et langt, litt lengtende og varmt blikk bort på den staselige bygningen i det jeg passerer.