Den samlet fullt hus på Campus Dalen.
Lekende ytringer og samspill
Professor emerita ved OsloMet, Berit Bae, holdt konferansens første innlegg. Hun snakket om hvordan leken kommer inn i alle situasjoner i barnehagen, ikke bare i de situasjonene som er definert som lek. Gjennom lek kan barna også vise motstand.
Det er ingen oppskrift på å møte slike situasjoner, sier Bae, men hun sier det er viktig å ha oppmerksomhet på dem, og hvordan personalet møter motstand på ulikt vis.
- Å møte barns spontane lekende ytringer og motstand med åpenhet og bekreftelse er et bidrag til å anerkjenne barndommens egenverdi og realisere verdier nedfelt i rammeplanen.
- Mange tror at det leses mye mer i barnehagen enn det gjør
- En større studie viser at det er viktig å tilrettelegge for lesestunden i barnehagen, forteller førstelektor Cecilie Fodstad fra DMMH.
Hun sier videre at det finnes mange muligheter for lek i litteraturen, og at barna bearbeider litteraturen gjennom lek. Fodstad oppfordrer til å velge bøker med omhu, det finnes mange spennende bøker med handling også for de yngste.
- Jeg har lekt mer eller mindre uten opphold i 71 år, innleder professor Svein Sando, DMMH. Han sier vi må våge å legge bort kravet om at alt skal være nyttig og ha et formål utover aktiviteten i seg selv. Og vi må våge å betegne lek som lek.
- Å leke er muligheten til å gå utenfor boksen, sier Sando, som vil at vi skal gjenerobre barnets lekekraft i oss.
- Lek er grunnleggende for alt pedagogisk arbeid med barn
Professor i drama ved DMMH, Lise Hovik, snakket om lydhørt samspill, og om samskapende lekende prosesser i barnehagen. Med eksempler fra det kunstneriske forskningsprosjektet Lydhør i Kongsgården viste hun hvordan barn, kunstnere og pedagoger sammen kan utforske og samspille med stedet og naturen. Med økologiske perspektiver på lek, kan man åpne for samspill og respekt på tvers av biologiske arter, på tvers av kunstarter og på tvers av fagfeltene kunst, pedagogikk og forskning.
- Leken er alltid første steg. Vi har et profesjonsetisk ansvar for å ivareta barns rett til lek, sier Birgitte Fjørtoft, barnehagelærer og redaktør. I leken kan vi løfte frem enkeltbarn og gi dem ulike mestringsopplevelser, vi kan koble sammen barn som ikke leker sammen. Vi kan inkludere, støtte og veilede barn på en helt annen måte i leken.
Noen ansatte i barnehagen er mer lekne enn andre. De uttrykker en tydelig interesse for det barna holder på med, og viser at de har det moro med dem. De legger bort klokka og finner kreative måter å avslutte leken på. Det er disse voksne som blir foretrukket av barna, de andre blir en slags statister mener hun.
- Lekne ansattes egenskaper blir alt for sjeldent trukket frem.
Birgitte Fjørtoft oppfordrer barnehagelærere til å prøve å være utypiske voksne litt oftere.
Filosof Øyvind Kvalnes fra BI og professor Ellen Beate Hansen Sandseter, DMMH, avsluttet konferansen med en samtale rundt boka "Risikofylt lek - en etisk utfordring?" De fikk med seg flere innspill fra et engasjert publikum, som var opptatt av å finne balansen mellom risikotaging og trygghet.
I en av pausene ble det servert bursdagskake sammen med allsang av DMMHs nyskrevne Jubelsang.
I en av pausene ble det servert bursdagskake sammen med allsang av DMMHs nyskrevne Jubelsang.