Facebook
Gå til innholdet
Lukk

Ny doktorgrad om sang i samspill med de yngste barna i barnehagen

Ingrid Bjørkøy disputerte i desember med avhandlingen "Sang som performativ for samspill i småbarnspedagogisk praksis".
Utgangspunktet for doktorgraden er Bjørkøys egen musikkinteresse. 

- Jeg har alltid vært veldig interessert i sang med barn og har jobbet mye med det, blant annet i barnehager og musikkgrupper med foreldre og barn. Det skjer noe når vi synger sammen, vi får kontakt med hverandre, sier hun. 

Ingrid Bjørkøy fra DMMH har forsket på sang i samspill med de yngste barna i barnehagen.
Ingrid Bjørkøy fra DMMH har forsket på sang i samspill med de yngste barna i barnehagen.

Sangsamspill.

Bjørkøy har forsket på hvordan sang virker inn på samspill i barnehagen, både i spontane hverdagssituasjoner og i mer organiserte aktiviteter som samlingsstund. Med utgangspunkt i at sangen blir en form for kommunikasjon har hun kommet frem til begrepet Sangsamspill. 

-  Sangsamspill sier noe om hvordan man forstår sang som noe relasjonelt og som en handling. Det handler ikke om å være flink til å synge. Personalet i barnehagen gjør sangen med hensikt å kommunisere med barn. Sangen tilpasses samspillsformen og gjøres på måter som skaper kontakt. Og det har sammenheng med hvordan vi forstår og gjør samspill, forteller forskeren.

Sangsamspill er kontaktskapende, relasjonelt og aktivt. 

-  I et sangsamspill forstås samspill som en hendelse som skapes der og da, basert på ulike ting som spiller inn. Hvordan pedagogen bruker stemmen, blikket og pusten sin, hvordan rommet er, hvordan sangen synges, eller hvordan barna og pedagogen beveger seg, er eksempler på alle faktorer som virker inn på og som skaper samspillet. 

Bjørkøy framhever også improvisasjon som en side ved samspill i sangsamspill. 
 
- Improvisasjon handler om at de som deltar har en evne til å se muligheter og ta dem i bruk for å kommunisere og skape et felles samspillsuttrykk. Å åpne seg for hva som kan settes i spill, øker en bevissthet om hva som skaper et samspill. For eksempel, så har det betydning for et samspill hvordan en pedagog bruker stemmen sin, eller ønsker blikkontakt, eller søker en nærhet, holde rundt eller så en rytme under foten mens de synger "Bæ, bæ lille lam." Vi blir altså mer klar over hva som påvirker en situasjon. 

En viktig del av sangsamspill handler også om hvordan personalet deltar. 

- Jeg har sett at det har betydning at  pedagogene -  deltar på en kroppslig og på affektiv måte. Det kroppslige handler om hvordan de beveger seg i forhold til barna, om de er sensitive, inntonet på barnas egne uttrykksmåter. Affekt kan forstås som en kunnskap som sitter i kroppen, tett på følelser og intuisjon. Affekt handler om innlevelse og hva som gir gjenklang i en selv. Det er veldig knyttet til kroppen følelser og intuisjon, man tenker ikke nødvendigvis over hvordan en skal delta i samspillet, man bare gjør det. 

Dette uttrykket er direkte og umiddelbart, og det handler også om et engasjement og en villighet til å kommunisere på en inntonet, likeverdig og gjensidig måte. I arbeid med de yngste barna i barnehagen, som ikke i særlig grad bruker verbalspråket ennå, har jeg sett at det er helt nødvendig å finne kommunikasjonsformer som både framhever kroppslige og spontane uttrykksformer. Å vektlegge sangsamspill i barnehagen, kan derfor bidra til at de yngste barna opplever en mestring av å delta. Deres bidrag blir møtt og verdsatt. Og sangen er en faktor som åpner nettopp for dette, sier Bjørkøy.

Publisert: 05.02.2021
Ønsker du mer informasjon om dette temaet? Kontakt en av våre eksperter