Gå til innholdet

På utveksling i Dresden

Signe Tronstad og Bendik Johnsen er på utenlandspraksis på Evangelische Hochshule Dresden (EHS), Tyskland.
Utenlandspraksis varer vanligvis i 13 uker, men Signe og Bendik får 2 uker ekstra. Sammen med de andre internasjonale studentene på EHS har de hatt to uker forkurs der de blant annet har fått innføring i akademisk språk. De har blitt godt kjent i Dresden og området rundt, og på høgskolen. 

faddere
Bendik Johnsen, Nora Mosemann, Signe Tronstad og Nadja Pietzsch. EHS-studentene Mosemann og Pietzsch har studert ett år på DMMH og snakker godt norsk. 

- Forkurset var veldig nyttig, forteller Bendik.  - I tillegg til å fokusere på hvordan vi kan skrive tysk har vi også blitt godt kjent med hverandre. Vi bor på et studenthjem med over 100 studenter fra hele verden, det er også veldig sosialt. EHS hadde skaffet det utstyret vi trengte som kjøkkenutstyr og dyner da vi kom, det er veldig greit å ikke bruke tid på å finne ut av slike ting.

- Det er krevende når alt rundt deg er på er på tysk, men det har gått fort å komme inn i det
Det var enkelt for Signe og Bendik å hente opp tyskkunnskapene fra videregående skole. Er det noe de lurer på har de flere faddere de kan få hjelp av. Fadderne kan bidra med alt fra å lese over skriftlige innleveringer til å fortelle om studentorganisasjoner og praktiske ting i hverdagen, som bankkort og bolig. 

Språket er nok likevel den største utfordringen, mener Signe. - Selv om mye her er annerledes er også mye likt. Undervisning og opplegg på høgskolen minner meg veldig om det vi har på Dmmh med bruk av rekvisitter, gruppeoppgaver, presentasjoner osv. - Samtidig opplever jeg at studentene involveres mer i forelesningene her, sier Bendik.-  Det er stadig gruppearbeid og refleksjonsoppgaver i løpet av forelesningene.

Hverdagen består av barnehage eller skole, for så å være med venner fra skolen eller fra Erasmus. Det er mange tilbud til studentene gjennom Erasmusprogrammet. De spiller fotball, drar på bar, konserter, kino og utflukter. 

- Jeg har allerede besøkt Praha og Berlin, forteller Signe. - På skolen har vi også en gruppe for internasjonale studenter, og i denne gruppen gjør vi noe sosialt sammen, lager mat fra ulike land og går på konserter og teater.

Prisnivået er mye lavere enn i Norge, de betaler 200 euro for bolig, noe som tilsvarer ca. 2000 kr. Mat og drikke er også billigere enn det de er vant med hjemmefra. Som Erasmusstudenter mottar de også et eget stipend.   

Studentene følger undervisning på høgskolen og har praksis i en barnehage.
flaskerDet er 145 barn i barnehagen, noe som er ikke uvanlig, tyske barnehager kan ha opp til 300 barn, sier Signe. - De yngste er 3 måneder gamle mens de eldste er 6 år. Vi er i en Reggio Emilia barnehage med 35 barn i hver gruppe. De er veldig opptatt av kunst og kreativitet og har egne rom til musikk, drama og byggeaktiviteter.

-  Alt er tilgjengelig for barna hele tiden, observerer hun. - I Norge gjemmes ofte ting bort i mellom aktivitetene, i denne barnehagen kan barna velge mer fritt hva de ønsker å gjøre. Barna har også mange flere materialer å boltre seg i, som bildekk og gamle tønner. Alle barna må sove, da får personalet planleggingstid og pause.

Det er veldig morsomt å være med barna, selv om jeg ikke henger med på alle samtalene deres. De er veldig hjelpsomme, og hvis jeg uttaler et ord feil, hjelper de meg med uttalelsen. Barna er også veldig nysgjerrige på hva ting heter på norsk. 

rom Barnehagen har flere barn pr. avdeling enn i Norge, med over 35 barn på avdelingene for 3-6 åringer.

– Likevel er det en veldig god orden og flyt i hverdagen, noe som fører til forutsigbarhet for barna, sier Bendik.

- Det er sjelden, nesten aldri at jeg har sett noen barn slå seg vrang i overgangssituasjoner. Hverdagen er veldig tydelig og forutsigbar med voksne som er anerkjennende og til stede. Det vil jeg ta med meg tilbake til Norge. Barna har mye frihet, men innenfor visse rammer. 

Det settes også større krav til barnas selvstendighet observerer han videre. – De skal helst spørre en voksen om hjelp før de får det. Jeg opplever også at pedagogene er tydeligere på regler og rammer i barnehagen. Barna må f.eks. alltid rydde etter seg når de går fra et rom. 

Studentene synes det er gøy å være med barna. - De har mange likheter med barn i Norge. Samme interesser og væremåter.
signe
- Jeg har i tillegg sett at det er mindre fysisk kontakt mellom barn og voksne. Det er sjelden en at de voksne har et barn på fanget, gir klemmer eller lignende, avslutter Bendik.

- Det kan sammenlignes med praksisen vi hadde i grunnskolen, der læreren var litt på samme måte som pedagogene i barnehagen her i Dresden. Dette fører på den annen side til at barna er veldig flinke til å passe på hverandre ved å trøste, støtte og hjelpe.

Samtidig er de veldig glad i kroppskontakt med en voksen som er åpen for dette. De setter seg stadig på fanget mitt og klemmer meg, noe de ikke får gjøre så mye med de andre voksne. 

DMMH-studentene synes det har vært nyttig å komme seg utenlands i praksis, og oppfordrer alle studenter til å ta denne muligheten.

 
Oppdatert