Moe disputerte i 2014 med avhandlingen "Barnehagen som dialogisk og helsebyggende arbeidsplass - med mennesker som tør å sette seg selv på spill..." Veien til professoropprykket har vært arbeidskrevende men rask og effektiv, som den kan bli når du har fokus på det som er viktig for deg gjennom hele arbeidslivet. For Moe er dette lederskap i barnehagen og dialogiske og helsefremmende relasjoner, samt etterhvert posthumane/postkvalitative tilnærminger.
En todelt karriere
- Jeg har en fot solid plantet i praksisfeltet med hjerte for Trondheim kommune. Etter utdannelsen min gikk jeg rett ut i en styrerstilling og siden da har jeg vært opptatt av ledelse og organisasjonsutvikling. Flere år i barnehager fulgte, samt 5 år som hovedtillitsvalgt i Norsk Lærerlag (nå Utdanningsforbundet), før jeg ble barnehagekonsulent i Oppvekstenheten i Trondheim kommune og jobbet som rådgiver innenfor vurderings- og utviklingsarbeid i barnehagen.
På DMMH jobbet hun først som høyskolelektor og praksisveileder, etterhvert har det blitt mer forsknings- og utviklingsarbeid. Nå underviser hun på Styrerutdanningen og er ansvarlig for emnet Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i Master i barnehageledelse. I tillegg er hun aktiv i forsknings- og uviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt, hun deltar blant annet i arbeidet med å utvikle lærerutdanningsbarnehager i et nært samarbeid mellom høgskolen og praksisfeltet.
- Jeg tenker vi må være tett på praksisfeltet for å ha en gjensidig påvirkning på hverandre, sier Moe.
- Lederrollen har blitt veldig endret fra den gangen jeg ble styrer som nyutdannet 21-åring, forteller professor Merete Moe ved DMMH.
Inspirert av posthumanismen
- En av mine kjepphester er at vi er i utvikling og bevegelse hele tiden, vi eier ikke sannheten. Undring og tvil er viktige drivkrefter for kontinuerlig læring, nye forståelser og forbedringsarbeid. Om vi bare repeterer det menneskene alltid har gjort skaper vi ikke noe, vi må ta med flere perspektiver. Det er viktig for alle utdanninger at vi er åpne for det som skjer rundt oss.
Disse tankene tar hun med seg inn i undervisningen: Kan du være en tydelig leder samtidig som du er åpen, lyttende og undrende?
Moe er med i Nordisk filosofigruppe, og sammen med professor Lise Hovik startet hun en filosofigruppe på høgskolen. Gruppa ble trukket frem av kommisjonen som vurderte hennes opprykksøknad. De mener filosofigruppa har gjort en sterk innsats for å flytte forskningsfronten i barnehageforskning og de peker på Moes kraftfulle utvikling som forsker i retning mot posthumane perspektiver. For øvrig trakk kommisjonen også frem Moes klare fokus på ledelse og organisasjon i alt hun skriver om, samt hennes høye kompetanse.
- Jeg blir veldig trigga når det er noe jeg lurer på
- Jeg blir drevet av å finne ut nye ting, av å få til ting, sier professoren. - Den sterkeste drivkraften er nysgjerrighet, å finne ut av det jeg ikke kan.
Hun blir stadig mer opptatt av globale spørsmål, bærekraft og hvordan vi kan skape et mer rettferdig samfunn.
Fremover ønsker Moe å jobbe med kvalifisering og støtte kollegaer som ønsker å kvalifisere seg på et høyere akademisk nivå. Opp gjennom årene har hun hele tiden vært opptatt av veiledning og utvikling av kompetanse innen veiledning
- Som utdannere av barnehagelærere er det viktig at vi støtter hverandre, samarbeider og bygger relasjoner. Utviklingen i barnehagen går veldig fort, vi vet ikke hvordan den vil være om 10 år. Vi vet ikke hvordan verden ser ut når barna som nå går i barnehagen blir voksne, fastslår hun og sier det derfor er viktig med åpenhet og å ikke være låst i tradisjonelle ledelsesperspektiver.
Kommisjonen avslutter innstillingen sin med å gi Moe selv det siste ordet:
"Hun avsluttet selv sin tekst med et slags credo som vi tenker karakteriserer hennes egen virksomhet så langt:
Verden er ikke noe som er, men noe vi skaper og som stadig er i forandring. Utdannelse for morgendagens samfunn trenger åpenhet, nysgjerrighet og kreativitet. Vi må stadig tenke nytt, stille spørsmål om det ukjente - uten at vi har svarene."