Prosjektets mål er å utvikle kriterier for å skape gode fysiske miljøer for barn i barnehagen.
Prosjektet er tverrfaglig og inkluderer forskere på barns lek og utvikling i pedagogiske miljøer fra flere nasjonale og internasjonale utdanningsinstitusjoner, barnehagesektoren samt en arkitekt og en landskapsarkitekt.
80 barn fra 8 barnehager blir fulgt gjennom den 3 år lange prosjektperioden. Gjennom kartlegging og observasjon av barnehagens fysiske miljø blir det laget et utkast til kriterier for å utvikle og forbedre miljøet. En ny kartlegging blir foretatt etter at barnehagene har endret miljøet i henhold til kriteriene. Kriteriene revideres etter den siste analysen. Prosjektet skal munne ut i et nettbasert verktøy som blir tilgjengelig for alle barnehager og andre interesserte.
DMMH har lang erfaring med forskning om fysiske miljø. - Prosjektet bygger på et tidligere prosjekt om Barn og rom som høgskolen har jobbet med i flere år, forteller prosjektleder Ellen Beate Hansen Sandseter.
– Vi har jobbet med utvikling av tema og metode siden 2014. I siste fase har vi fått inn partnerinstitusjoner og vi har videreutviklet prosjektet i tett i samarbeid med disse. Innspill og ønsker fra barnehagene har hatt stor betydning i den siste fasen i utviklingen av prosjektet.
I tillegg til å stille med barn og personale og de fysiske miljøene er også partnerbarnehagene representert med barnehagelærere som skal delta i forskergruppa. Barnehagene er også en viktig kanal i forhold til spredning av verktøyet.
– Prosjektet har en høy grad av brukermedvirkning, fastslår Sandseter. - Vi forsker ikke på barnehagene, vi forsker med dem. Barnehagene besitter høy kompetanse i kraft av erfaring og utprøving og deres deltagelse er svært viktig for prosjektet.
- Prosjektet tar sikte på å finne realistiske og kreative løsninger, fortsetter Sandseter. - Å endre miljøet basert på kriteriene vi kommer frem til skal ikke kreve store økonomiske muskler, og skal kunne gjøres av enhver barnehage uavhengig av barnehagetype. Hun mener at barns perspektiv ikke alltid har stått sterkest når det gjelder utvikling av fysiske miljøer i barnehagen. – Økonomiske, praktiske eller tekniske hensyn er ofte mer førende i prosessen. Nå håper vi at nettverktøyet vil bli et nav, både når man bygger nye barnehager men også at det blir tatt i bruk av eksisterende barnehager.
I tillegg til det nettbaserte verktøyet planlegger også forskerne en antologi med resultater fra prosjektet, samt flere artikler publisert i aktuelle tidsskrift. Det vil også bli knyttet et PhD-stipendiat til prosjektet. Resultat herfra vil bli brukt i undervisningen av både i barnehagelærer- arkitekt og landskapsarkitektstudenter.
Prosjektgruppe:
Ellen Beate Hanssen Sandseter, DMMH
Rune Storli, DMMH
Ole Johan Sando, DMMH
Randi Evenstad, Høgskolen i Oslo og Akershus
Jens Zeevart, Asplan Viak AS
Birger Dahl, Enerhaugen Arkitektkontor AS
Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager A/S
Læringsverkstedet
Espira Gruppen AS
Trondheim kommune
Internasjonale partnere:
Bart Declercq, University of Leuven
Susan Herrington, University of British Colombia School of Architecture and Landscape Architecture
Mariana Brussoni, University of British Columbia School of Population and Public Health
Vitenskapelig referansegruppe:
Eileen Garmann Johnsen, NTNU
Solveig Nordtømme,Høgskolen i Sørøst-Norge
Merete Lund Fasting, Universitetet i Agder