Gå til innholdet

Tverrfaglige uker om vold og overgrep mot barn

De siste to ukene har 3. klassingene på DMMH fordypet seg i temaukene: Barns rett til beskyttelse. 

Tema har vært: 

  • Barnehagens arbeid med bekymringssaker 
  • Vold i nære relasjoner
  • Barns seksualitet og seksuelle overgrep
  • Barnehagens samarbeidspartnere
  • Tverrfaglig samarbeid for barns beste

Temaukene vektlegger samarbeid på tvers av utdanningene. Derfor var studenter fra barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleiestudiet også invitert til å delta på flere av dagene. Studentene fikk både undervisning i hvordan man kan jobbe tverrfaglig og de fikk jobbe sammen i tverrfaglige grupper med oppgaver og refleksjon. 

På en av dagene ble teaterforestillingen «Jeg» framvist. Den presenteres av Para Film og teater i samarbeid med lokale krisesentre og er støttet av Justis – og beredskapsdepartementet. Målgruppe for forestillingen er alle studenter innen helse-, sosial- og barnefaglige profesjonsutdannelser og målet er å øke deres forståelse av vold, vise mulige konsekvenser av vold, og hvordan avdekke vold. 

Sexolog, pedagog og foredragsholder Margrete Wiede Aasland hadde en undervisningsdag med alle studentene. I tillegg holdt hun et åpent kurs på DMMH. Aasland har arbeidet med dette temaet i over 20 år. Selv om det er en økning i anmeldelser tror ikke sexologen at det nødvendigvis har blitt flere overgrep, derimot har samfunnet mer fokus på det.

- Det er mange flere som tror på barna nå, sier hun, men ikke alle tror på de som tror på barna. Aasland uttrykker bekymring over at flere saker blir henlagt av politi og barnevern, til tross for god dokumentasjon fra barnehagens side. Men hvis barnet ikke vil fortelle noe til barnevernet tas ikke saken videre. 

margrethe-2018

Hun mener også at det er flere barnehager som kvier seg for å snakke om seksualitet og kropp. Kanskje inviterer de inn til foredrag om hva man skal gjøre om barn har blitt misbrukt, men først må de tøre å snakke om seksualitet selv, fastslår hun.  

- Det viktigste for barna er å ha barnehagelærere som er trygge på sin egen kropp og seksualitet, sier hun. - De må snakke med barna om kroppen og sette ord på kjønnsorganer og andre kroppsdeler. Barna trenger et språk de kan bruke for å fortelle om noe er galt. De må også få kunnskap om at voksne ikke kan gjøre hva de vil med kroppene deres, sier hun videre. - Når de kan nok om seksualitet har de et språk til å snakke om overgrep.

Aasland er også opptatt av at vi ikke må skape skyldfølelse blant barna, og at vi må respektere grensene deres.




Oppdatert