Facebook
Gå til innholdet
Lukk

Uviss framtid for Mikros Dounias

Etter at flyktningeleiren Moria brant ned i høst ble situasjonen for flyktninger på øya Lesbos dramatisk verre. Myndighetene besluttet å stenge flyktningeleiren Pikpa og flytte alle beboerne til leiren Karatepe (den nye Moria).
Marit Heldal reiste ned til Lesvos da ryktene om at Pikpa skulle stenge nådde frem til Trondheim. Hun forteller at naturbarnehagen Mikros Dounias har fått et midlertidig tilholdssted i en olivenlund. Men fremtiden til Mikros Dounias er uavklart, og det er kun de greske, fastboende barna som går i barnehagen nå. 

Kongstanken bak barnehagen Heldal opprettet i 2017 sammen med greske foreldre var å føre barn på flukt og greske barn sammen, som et integreringstiltak. Arbeidet i Mikros Dounias har vært støttet av den frivillige foreningen Gjengen i Ryggen, men nå som de yngste barna i Pikpaleiren ikke kan få et pedagogisk tilbud ser hun det ikke som Gjengen i Ryggen sin oppgave å føre arbeidet videre. I den nye leiren er det over 3000 barn som kunne trengt et tilbud likt Mikros Dounias. Dessverre tillater ikke de greske myndighetene at det opprettes en barnehage der. 

Heldal forteller at de ansatte i Mikros Dounias er veldig slitne nå. 

- Lesvos er som å være i en krigssone, og særlig ille var det i tiden rett etter at Moria brant. Helikoptre og ambulanser kjørte i skytteltrafikk og 13 000 mennesker havnet på gata. Det var daglige opptøyer og stor uro i og rundt hovedstaden på øya. Det er mye synlig politi fremdeles, noe som kan være traumatisk for mange selv om det også har en effekt på kriminaliteten på øya.

Høgskolelektor Marit Heldal ved DMMH har i flere år stått i bresjen for at flyktningebarn i Lesvos skal få et trygt og bra barnehagetilbud.
Høgskolelektor Marit Heldal ved DMMH har i flere år stått i bresjen for at flyktningebarn i Lesvos skal få et trygt og bra barnehagetilbud. 

For noe er blitt bedre. 

- Selv om Karapete er kraftig overbefolket så er det et tryggere sted enn Moria. Leiren er mer oversiktlig med klare skiller mellom enslige menn, barnefamilier og etniske grupper som ligger i konflikt med hverandre. Dette har blant annet ført til færre voldshandlinger, blant annet har antall voldtekter i leiren gått kraftig ned. 

Barnehagefaglig kompetanse er mangel i flyktningeleirene
Det norske helseteamet som ble utsendt av Regjeringen har vært til stor hjelp, fortsetter Heldal. 

- De har samarbeidet godt med greske helsemyndigheter og bidratt til å få på plass helseattester og skapt fortgang i asylprosessen. Nok et eksempel på hvor viktig det er å samarbeide med lokale krefter på deres premisser.

Heldal ønsker å videreføre arbeidet med barn som er på flukt. 

- Jeg ønsker å rette oppmerksomheten for de yngste barna på flukt. De som er i barnehagealder. Å arbeide med deres psykososiale helse gjennom å tilby et godt pedagogisk tilbud i tillegg til å gi nødvendig helsehjelp, er livsviktig. Mulighetene for lek er underkommunisert i arbeidet med de yngste barna på flukt. Dette til tross for at det er nedfelt i FN’s barnekonvensjon at vi plikter å legge til rette for lek. I en flyktningleir brukes lek som et instrument til å kontrollere barna, men i likhet med alle barn trenger barn på flukt å få leke på egne premisser. 

- Frivillige gjør en fin jobb, men de har ikke alltid tilstrekkelig kompetanse til å møte barnas behov, sier Heldal.
  
- Det finnes aktivitetstilbud til barn som lever i en flyktningleir, men betydningen av en god barnehage vektlegges ikke. I tillegg til mangelfull barnehagefaglig kunnskap handler det om at flyktningleirer er ment å være midlertidige og derfor prioriteres hverken barnehage eller skole. 

Heldal forteller om mennesker hun har møtt som har oppholdt seg "midlertidig" på Lesbos i fire år.

- Vi snakker store deler av barndommen uten trygge rammer for lek, læring, danning og omsorg slik vi vet en god barnehage kan bidra til å gi barn. Barn som tilbringer store deler av barndommen i en leir fortjener å møte barnehagelærere som i samarbeid med de foresatte kan legge til rette for et godt pedagogisk tilbud. Det er et arbeid som kan gjøre en stor forskjell i en flyktningeleir. 

Hun er også opptatt av  faren som ligger i en form for kulturimperialisme der "vi"  kommer til Hellas eller andre deler av verden, for å lære "dem"  hvordan dette skal gjøres. 

- Men jeg har tro på kunnskapsutveksling, samarbeid og refleksjon på tvers av landegrenser, fortsetter hun. 

Marit Heldal mener vi må tenke på barns beste i et globalt perspektiv, og er en forkjemper for at studentene på DMMH skal erfare dette i utdanningen sin.
Marit Heldal mener vi må tenke på barns beste i et globalt perspektiv, og er en forkjemper for at studentene på DMMH skal erfare dette i utdanningen sin. 

Barnehagens samfunnsmandat

- I barnehagelærerutdanningen snakker vi veldig mye om samfunnsmandatet vårt. Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng og demokratiske prosesser er viktige. 

- Jeg tenker at samfunnsmandatet også handler om et globalt mandat. Vi må løfte frem solidaritet og humanitet i utdanningen – gi studentene mulighet til å arbeide praktisk med temaene slik at det ikke bare blir ord og teoretiske begreper. Barn i asylmottak har ikke krav på barnehageplass og det må vi kjempe for at de skal få. Når vi snakker om barns beste og barns rettigheter handler det om lokale barn og barn på verdensbasis.  Barnehagelærere har mulighet til å handle til beste for barna – det er hva samfunnsmandatet handler om. 

Barnehagen skaper en trygghet for utsatte familier. 
- En god barnehage gjør så mye positivt for barnet. Det at barna kan være i trygge omgivelser sammen med barnehagelærere er med på å styrke foreldrene som omsorgspersoner.

Heldal er en forkjemper for et mer flerfaglig samarbeid i arbeidet med barn på flukt. Selv deltar hun i en flerfaglig forskergruppe på DMMH, som blant annet jobber med en antologi om hvordan barnehagelærere kan arbeide med barn på flukt. Her vil det komme mange eksempler fra Mikros Dounias, men de vil også synliggjøre at problemstillingene er allmengyldige. 

- Vi ønsker å lage ei bok som bidrar til å redusere avstand mellom mennesker - og synliggjøre hvor viktig barnehagelærere er i et slikt arbeid. Intet mindre.
Publisert: 03.12.2020
Ønsker du mer informasjon om dette temaet? Kontakt en av våre eksperter