Facebook
Gå til innholdet
Lukk

Vi trenger flere flerkulturelle menn i barnehagen

- Det er viktig at menn med flerkulturell bakgrunn jobber i barnehagen, sier DMMH-studentene Mohammed Azadzi, Filip Haug og Michael Torgersen.
De tre studentene har ulik bakgrunn. Filip ble adoptert fra Etiopia som 9 måneder gammel baby, av en norsk familie bosatt i Oslo. Mohammed er kurder fra Irak og kom med familien sin til Stavanger da han var 8 år. Michael er født i Norge med en forelder fra Filippinene, og har vokst opp i fosterhjem i Vestfold. Til sommeren er de ferdige utdannede barnehagelærere med vekt på flerkulturell forståelse.

Norge har lang tradisjon for å ha mannlige barnehagelærere. Nå etterlyser de tre DMMH studentene Michael Torgersen Mohammed Azadzi og Filip Haug flere mannlige barnehagelærere med flerkulturell bakgrunn.
Norge har lang tradisjon for å ha mannlige barnehagelærere. Nå etterlyser de tre DMMH-studentene Michael Torgersen Mohammed Azadzi og Filip Haug flere mannlige barnehagelærere med flerkulturell bakgrunn.

Å være flerkulturell gir deg en unik kompetanse

Veien deres til DMMH har vært ulik. Filip og Michael jobbet i barnehage før de søkte opptak, mens Mohammed aldri hadde vært i en barnehage før han kom til Trondheim. 

Michael: Jeg bestemte meg for å søke på linja med vekt på flerkulturell forståelse etter en hendelse i barnehagen jeg jobbet i. Et av barna hadde mange språk og vekslet fint i mellom de. Dessverre fikk barnet klar beskjed av en ansatt: I barnehagen snakker vi norsk, og så bort fra kompetansen barnet hadde. Som flerkulturell selv følte jeg hadde noe å bidra med, og siden DMMH var det eneste lærestedet som tilbyr denne viktige linja søkte jeg meg hit.

- Som flerkulturell er jeg en ressurs, når man veksler mellom forskjellige kulturer blir man mer tilpasningsdyktig og fleksibel, sier DMMH-studenten Mohammed Azadzi.
- Som flerkulturell er jeg en ressurs, når man veksler mellom forskjellige kulturer blir man mer tilpasningsdyktig og fleksibel, sier DMMH-studenten Mohammed Azadzi.

Mohammed: Jeg har med en del hjemmefra som flerkulturell, og jeg hadde lyst til å utforske dette mer. Derfor søkte jeg denne linja.

Filip: Jeg søkte på DMMH fordi jeg alltid har vært glad i å jobbe med barn og ville lære mer om det. Jeg jobbet i barnehage før jeg søkte her, og jeg har mye erfaring med at foreldre i barnehagen ofte har tenkt at jeg ikke snakker godt norsk. Ofte forventer de heller ikke at jeg er så veldig reflektert over hvorfor jeg gjør de tingene jeg gjør. Det er viktig ting jeg vil jobbe med, det er ikke noen farge på kunnskap. Det er viktige verdier å ta med ut i barnehagen. 

Michael: Jeg har opplevd mange fordommer og rasisme, og jeg har lært hvor viktig det er å ikke forhåndsdømme noen. I stedet for å tenke at foreldrene snakker gebrokkent og at samtalen går for langsomt må vi heller finne det positive de har. Vi må være oppriktig interessert i dem. 

Filip: Du må se på alle som en ressurs og ingen hindring i hverdagslivet i barnehagen.

Bruker egne erfaringer

På utdanningen lærer studentene hvor viktig det er å vise genuin interesse for de flerkulturelle familiene, å snakke med dem på samme måte som med de norske familiene, selv om de ikke kan norsk. 

Filip: Som assistent i barnehagen ser jeg at flerkulturelle barn oftere tok kontakt med meg enn med de andre ansatte. Barna føler seg kanskje litt ulike de andre barna og kjenner igjen meg som også ser annerledes ut. Det er jo en god ting at de kommer, men jeg jeg håper jo at de også klarer å åpne seg for de andre ansatte. 

 - Kunnskapen jeg har fått på DMMH har gjort det lettere for meg å jobbe med flerkulturelle barn i barnehagen, sier barnehagelærerstudenten Filip Haug,
 - Kunnskapen jeg har fått på DMMH har gjort det lettere for meg å jobbe med flerkulturelle barn i barnehagen, sier barnehagelærerstudenten Filip Haug, 

- Jeg hadde også mange spørsmål selv om min egen barndom. De etnisk hvite vennene mine har forståelse, men de forstår likevel ikke helt hvordan jeg har det. Jeg har mine refleksjoner men nå har jeg også fakta fra lærerbøkene, noe som har hjulpet meg.

Michael: Jeg har også brukt meg selv som en ressurs. Det er ikke så lett når man ikke kan hverandres språk, men ved å bruke mimikk og kroppsspråk oppnår barnet kontakt. 

Jeg tror mange er usikre på hvordan de skal møte flerspråklige barn. En gang vi skulle ha grillfest på SFO fikk jeg servert lammepølser, og ikke svinekjøtt som de andre barna fikk. Jeg skjønte ikke hvorfor, hva var annerledes med meg? Mamma måtte varsle om at jeg kunne spise akkurat det samme som de andre.

Andelen flerkulturelle menn i barnehagen må opp

I klassen til de tre mennene har 14 av 32 studenter flerkulturell bakgrunn. 6 av disse er menn. 
 
- Vi ser etter rollemodeller, og prøver å se oss selv i andre. Derfor er det viktig å ha menn med flerkulturell bakgrunn i barnehagen, samstemmer de tre studentene. 

Mohammed: Filip var den første jeg gikk til da jeg traff klassen, jeg hadde en forventning om at han ville forstå min annerledeshet.  Sånn vil det være i barnehagen også, flerkulturelle barnehagelærere vil bidra til å trygge foreldrene.  

Filip: Mange flerkulturelle kommer fra land der de ikke trenger en utdanning for å jobbe med barn, og ikke alle land har en egen rammeplan for barnehagen. I noen land er det heller ikke lov for menn å jobbe i barnehage. Jeg har selv opplevd at en mor fra Storbritannia stilte spørsmål om jeg hadde lov til å være i barnehagen. 

For å få flere menn i barnehagen må vi få frem hvor gøy det er å jobbe med barn. Samtidig må vi også vise hvor viktig det er. Jeg ser hvor glade barna blir når det jobber en mann i barnehagen.

Mohammed: Barnehagelæreryrket har lav status i mange flerkulturelle miljøer. Både kvinner og menn uttaler at de ikke forstår hvorfor du trenger en 3-årig utdannelse for å skifte bleier. De tror det er lett å komme seg gjennom utdanningen. Derfor må vi forklare hva vi faktisk jobber med i barnehagen. I tillegg bør vi legge vekt på at det er en lederutdanning.

- Synet mitt på barn har endret seg på disse tre årene jeg har studert ved DMMH, sier Michael Torgersen.
- Synet mitt på barn har endret seg på disse tre årene jeg har studert ved DMMH, sier Michael Torgersen.

Michael: Ikke alle har forståelse av at det er nødvendig å ha en utdanning for å jobbe i barnehage. Det er mange som sier at det å utdanne seg som barnehagelærer er så enkelt, det er ikke noe status. Vi må vektlegge at det er en profesjonsutdanning, vi følger barna i deres utvikling og lærer veldig mye. 

Filip: Gjennom studiet gjør du deg mange tanker og refleksjoner rundt praksis, hvordan du tar med deg teorien ut i barnehagen. I løpet av utdanningen har jeg fått et helt annet syn på barn enn det jeg hadde før, det er spennende hvordan vi har utviklet oss både som barnehagelærere og som personer. 

Du ser gleden til barna når du gjør noe artig sammen med dem. Jeg kan ikke tro at man ikke føler glede selv av å se barn bli glade.

 
Publisert: 26.03.2021
Ønsker du mer informasjon om dette temaet? Kontakt en av våre eksperter