6. juni 2015 er det 40 år siden Norges første barnehagelov ble vedtatt.
- Før 1975 sorterte barnehagen under barnevernet og sosiale institusjoner, sier professor Tora Korsvold ved DMMH. Korsvold er professor i førskolepedagogikk og har særlig interessert seg for det historiske perspektivet ved barn, barndom og barnehager. Barnehagelærerprofesjonen referer ofte til skillet før og etter 1975, forteller professor Tora Korsvold ved DMMH. (Foto: S. Manegold.)
I 1970 gikk 2,8 % av alle barn i barnehagen. På 90-tallet ble det bygd flere barnehager, og med barnehageforliket 2003 kom satser for maksimalpris og planer for full utbygging. I 2009 fikk alle barn en lovfestet rett til barnehageplass. En storstilt utbygging startet opp, og Trondheim kommune kunne i 2006, som den første av landets storbyer, erklære at full dekning. I dag går ca 98 % av de eldste barna i Norge i barnehage, og det har vært en enorm økning 1- og 2 åringer.
- At barnehagene fikk en egen lov er en milepæl innen innen norsk barnehagehistorie, forteller Korsvold.- Noe annet som også var veldig viktig var at nå skulle barnehagen komme alle barn til gode. Før ble barnehagene regnet som et hjelpetiltak. Dermed ble også barnehagene flyttet lengre opp på det politiske sakskartet.
Med lovverket ble barnehagen endret fra å være en tilsyn- og oppbevaringsinstitusjon til å bli en pedagogisk institusjon. Barnehagen skulle være til barns beste.
- Barnehagepolitikken er preget av kvinnekamp, forteller Korsvold. - Det oppstod allianser på kryss og tvers av politiske partier. En rekke sterke kvinner har vært med på å realisere loven.
Byråkratiet hadde en viktig stemme, Korsvold trekker spesielt frem Karin Stoltenberg og miljøet rundt henne. De arbeidet for en ny familiepolitikk der gifte kvinners rett til lønnet arbeid og abortloven også var sentral. Også førskolelærerne selv og kvinnebevegelsen var sterke pådrivere for egen barnehagelov.
- Barnehagelærerprofesjonen hadde en aktiv rolle i å utarbeide den nye loven, som var veldig detaljstyrt. Korsvold forteller de nøt stor tillit, de hadde kunnskap om det som fra før av hadde få kontaktflater med det offentlige, nemlig barn og familier.
Barnehageloven har blitt revidert flere ganger. Korsvold mener de viktigste endringene omhandler barns rett til barnehageplass og dagens fokus på barns medvirkning. - Nå blir barnehagen sett på som en av velferdsstatens viktigste inkluderingsarenaer. Feltet nyter stor tillit og alle politiske partier støtter opp om barnehagen som en viktig samfunns- og utdanningsinstitusjon. Barnehagen gir et viktig fundament i livet.
Samtidig ønsker professoren kritiske røster velkommen. - Vi trenger ikke bare de som stiller spørsmål om barnehagen, når bør barna starte, hvor mange timer kan de gå og lignende. Barnehagens kvalitet, som bemanningsnormen og det nye læringstrykket, trenger oppmerksomhet. En levende debatt rokker ikke ved barnehagens plass i det norske samfunnet.
I Sør-Trøndelag markeres jubileet ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelags fagsamling for barnehagemyndigheter og barnehageansatte tirsdag 16. juni. Tora Korsvold skal holde et innlegg om barnehageloven.
