Mandag ble en ny bok om språk lansert på DMMH, med flere av forfatterne til stede.
"Veier til språk" er en tverrfaglig bok som retter seg mot ulike kunnskapsområder i barnehagelærerutdanningen og ulike fagområder i den nye rammeplanen. Den omhandler både første- og andrespråkslæring og presenterer ulike læringsuttrykk.
Forlagsredaktør Laila Brantenberg, Universitetsforlaget og bokas redaktør Sonja Kibsgaard, DMMH, var veldig fornøyd med samarbeidet. De lover at det snart kommer flere bøker fra forfattere ved DMMH.
Boka tar for seg verbalspråk, kroppsspråk, sang, musikk, bevegelse og bruk av litteratur som mulige veier til språktilegnelse hos barn. Barnehagepersonalets rolle i barnets språklæring står sentralt i boka, samtidig løftes barnas egen kompetanse frem. Barna er språklige forbilder og viktige kommunikasjonspartnere for hverandre. Boka viser også til mange praksiseksempler.
Redaktør Kibsgaard står bak kapittelet: Språklæring og kjærlighet. Hun oppfordrer oss til å tenke på hvordan vi selv fremstår i møtet med barna i barnehagen. De voksnes tilstedeværelseskompetanse er også en kunnskap å ha med i språklæringen.
I tillegg til Kibsgaard har Anne Berg, (DMMH), Kathrine Bjørgen, (DMMH), Cecilie Dyrkorn Fodstad, (DMMH), Sunniva Hovde, (DMMH), Olaf Husby, (NTNU), Marit Kanstad, (DMMH), Nora Bilalovic Kulset, (NTNU), Silje Neraas, (DMMH), Ingvild Olaussen, (DMMH), Monica Seland, (DMMH), Thomas Moser (HSN) og Rune Storli (DMMH), bidratt med kapitler i boka.
Olaf Husby forteller at det har vært en betydelig vekst i forskning om barns språkkompetanse og nå vet vi barna begynner med språklæring svært tidlig. Han sier språk er ferdigheter som ligger i oss, men som krever input og noen å kommunisere med.
Kapittelet signert Kathrine Bjørgen og Anne Berg handler blant annet om hvordan barns lek i uterommet har betydning for deres språkutvikling. De peker på at forskning viser en sterk sammenheng mellom språk og fysisk lek i uterommet.
Silje Neraas skriver om språkkompetanse, og det sanselige i litteraturen. Med referanser til Proust peker hun på hvordan tekster skaper gjenkjenning og henter fram minner. Barnelitteraturen kan gi en tidlig introduksjon til litterære skikkelser man møter igjen senere i livet og kan også for voksne leser skape nye tanker og referanser.
Marit Kanstad har skrevet om tolkens rolle i barnehagen. Hun tar blant annet opp hvordan språklig mangfold er en del av det kulturelle mangfoldet, og hvor viktig det er å gjøre barnets stemme mer hørbar. Barnehagelæreren har en viktig rolle med å løfte frem den tause dialogen og gjøre barnets stemme tydeligere.
Cecilie Fodstads kapittel omhandler hvordan poetiske tekster som sang og regler, hvordan eventyr og om billedbøker hver på sin måte er med på å styrke barnas språk form, språkbruk og innholdet i språket deres.
