Prosjektrapporten belyser hvordan rammeplanens innhold og oppgaver fungerer som styringsdokument for barnehagene, og hvordan den blir brukt i deres daglige arbeid.
- Det er stor oppslutning rundt rammeplanen, som omtales av informanter som barnehagens "grunnlov" eller "bibel". Den er godt institusjonalisert som et styringsdokument blant barnehagene og oppfattes som et veldig relevant dokument, forteller førsteamanuensis Birgitte Ljunggren ved DMMH. Ljunggren har ledet arbeidet med evalueringen.
- Samtidig problematiseres barnehagemyndighetenes sanksjonsmuligheter overfor barnehager som ikke jobber godt nok med å implementere rammeplanen. De forteller om få sanksjonsmuligheter dersom barnehagene ikke tar i bruk rammeplanen. Mye av implementeringen fra alle styringsnivå har hatt form av veiledning og myk styring.
Kompetanse og kapasitet kan være viktige hemmere for en vellykket implementering på alle nivå i sektoren, men spesielt i barnehagene, fortsetter Ljunggren.
- Barnehagene må ha kompetanse til å forstå hva som er innholdet i rammeplanen og hvordan de tar det i bruk i barnehagehverdagen. Noen fagområder er vanskeligere å oversette enn andre.
Det blir et politisk spørsmål hvilken vekt man ønsker å legge på kompetanse, kapasitet og sanksjoner til å følge opp implementering av den nye rammeplanen, mener Ljunggren.
Forskerne har blant annet intervjuet ansatte på fylkesmannsnivå, barnehagemyndigheter og barnehageeiere, de har gjennomgått tidligere litteraturstudier og sett på hvordan rammeplanen er implementert i 6 ulike barnehager ved å intervjue ulike ansattgrupper.
I høst trer en ny rammeplan for barnehagene i kraft. Rapporten viser til den forrige rammeplanen. Funn fra evalueringen vil brukes i implementeringen av den nye rammeplanen.
Barnehagens rammeplan mellom styring og skjønn. En kunnskapsstatus om implementering og gjennomføring med videre anbefalinger.
Ljunggren, Birgitte, Kari Hoås Moen, Monica Seland, Linn Naper, Randi Ann Fagerholt, Espen Leirset og Kjell-Åge Gotvassli. 2017.
Rapport 2/2017. Trondheim: DMMH
- Det er stor oppslutning rundt rammeplanen, som omtales av informanter som barnehagens "grunnlov" eller "bibel". Den er godt institusjonalisert som et styringsdokument blant barnehagene og oppfattes som et veldig relevant dokument, forteller førsteamanuensis Birgitte Ljunggren ved DMMH. Ljunggren har ledet arbeidet med evalueringen.
- Samtidig problematiseres barnehagemyndighetenes sanksjonsmuligheter overfor barnehager som ikke jobber godt nok med å implementere rammeplanen. De forteller om få sanksjonsmuligheter dersom barnehagene ikke tar i bruk rammeplanen. Mye av implementeringen fra alle styringsnivå har hatt form av veiledning og myk styring.
Kompetanse og kapasitet kan være viktige hemmere for en vellykket implementering på alle nivå i sektoren, men spesielt i barnehagene, fortsetter Ljunggren.
- Barnehagene må ha kompetanse til å forstå hva som er innholdet i rammeplanen og hvordan de tar det i bruk i barnehagehverdagen. Noen fagområder er vanskeligere å oversette enn andre.
Det blir et politisk spørsmål hvilken vekt man ønsker å legge på kompetanse, kapasitet og sanksjoner til å følge opp implementering av den nye rammeplanen, mener Ljunggren.
Forskerne har blant annet intervjuet ansatte på fylkesmannsnivå, barnehagemyndigheter og barnehageeiere, de har gjennomgått tidligere litteraturstudier og sett på hvordan rammeplanen er implementert i 6 ulike barnehager ved å intervjue ulike ansattgrupper.
I høst trer en ny rammeplan for barnehagene i kraft. Rapporten viser til den forrige rammeplanen. Funn fra evalueringen vil brukes i implementeringen av den nye rammeplanen.
Barnehagens rammeplan mellom styring og skjønn. En kunnskapsstatus om implementering og gjennomføring med videre anbefalinger.
Ljunggren, Birgitte, Kari Hoås Moen, Monica Seland, Linn Naper, Randi Ann Fagerholt, Espen Leirset og Kjell-Åge Gotvassli. 2017.
Rapport 2/2017. Trondheim: DMMH