Utdanningsdirektør Lasse Arntsen åpnet konferansen med en appell. Han sier vi også må se nødvendigheten og betydningen av å fremme barn-barn relasjoner i barnehagen.
Lars Qvortrup fra Aarhus Universitet sitt foredrag handlet om inkludering. Han ønsker at vi utvider vår inkluderingskompetanse.
- Flere krav må være oppfylt for å få til en vellykket inkludering, blant annet må både en fysisk, en sosial og en psykisk dimensjon være på plass.
Ingrid Lund, professor ved Universitetet i Agder/DMMH og Anne Saksvik Buhaug, enhetsleder ved Brøset barnehage snakket om en inkluderende barnehage for alle.
- Vi må utforske begrepet i personalgruppa sammen og tilgjengeliggjøre kunnskap og forskning.
Buhaug sier det er viktig å bruke tid for å finne en tilnærmet lik forståelse av begrepet. Går vi inn i barnehagen finner at vi har ulik praksis. Vi må gå dypere inn i oss selv, og praksisfortellinger er det som gir grunnlaget for refleksjon
Ingrid Lund siterte Frode Nyeng og fortalte at første trappetrinn i alt inkluderingsarbeid er de holdninger og verdier som ligger til bunns, holdninger til barna, til jobben, til foreldrene og seg selv, blant annet.
Arbeidsplassen må ha raushet ovenfor forskjeller hos den enkelte og rom for ulike meninger, tydelige og avklarte forventninger og muligheter for mestring, mulighet til å medvirke til planlegging og utførelse av arbeidsoppgaver, samt en kultur for å håndtere konflikter og gi sosial støtte.
Hvordan finner vi barns stemme, spurte Ingvild Åmot, professor ved DMMH. Hun mener at noe av svaret er å observere og tolke både kroppslige, verbale, estetiske og emosjonelle uttrykk.
- Vi må ha flere typer blikk på barnet, og også bruke lek og estetiske uttrykk. Vi må tørre å kjenne på våre egne følelser, at det gjør vondt. Dette betinger tid og oppmerksomhet – har vi det, spør Åmot?
Jana van der Zwart-Langner fra DMMH fikk salen til å engasjere seg ved å ta noen dypp ned i egen praksis. Hva skjer med praksislandskapet når profesjonen endres?
Det er stor variasjon mellom barnehager i barns læring og utvikling. Barns språklige, motoriske og sosiale ferdigheter forklares i for stor grad av foreldres utdanningsnivå, sier Thomas Nordahl fra Høgskolen i Innlandet.
Nordahl mener at de utfordringene vi står ovenfor nå ikke løses ved spesialpedagogisk hjelp, det er andre utfordringer.
- I barnehagen mottar i snitt 3.1 % av barn spesialpedagogisk hjelp. Det er ofte sånn det er, det er ungene som får problemet, vi finner noe som utløser midler.
Han ønsker at spesialpedagogikk og allmenpedagogikk flyter mer over i hverandre.
Barnehagen er en viktig arena for å etablere felles aktiveringssystemer, felles lekereferanser, tegnefilmer, etc, sier Bobo Kovac fra Universitetet i Agder. Han snakket om rollen av sitt eget ståsted i inkluderingsarbeidet, og hvordan vi blir påvirket av mange faktorer.
- Det er veldig viktig med faktakunnskaper innen spesialpedagogikk. Inkludering handler om faktakunnskaper, men bygger i stor grad på våre holdninger og verdier. Det vi gjør henger sammen med det vi oppfatter og den personen vi er.
Han mener at det finnes en kamp mellom mekanismer som støtter inkluderende handlinger og mekanismer som øker sjansen at noen føler
seg ekskludert.
- Ekskludering kan oppstå plutselig, og i noen tilfeller komme direkte fra våre ønsker om å inkludere. Vi kan også skifte ubevisst mellom inkluderende og ekskluderende handlinger, eller gjøre begge samtidig. Et mål for inkluderende praksis blir en re-kategorisering av gruppa hvor objektivt mangfold er synlig, men ikke registrert som mangfold på et subjektivt plan, (mangfold er normalen), sier Kovac.
Vi er inkludert når vi ikke tenker på inkludering, avslutter Kovac.
Lisa Bustadmo Steiro representerte foreldreperspektivet på konferansen. Hun har et godt samarbeid med barnehagen, men er tydelig på at barnehagen må se det individuelle barnet og ikke diagnosen.
Mangel på samarbeid er en stor utfordring, det kommer helt klart fram i forskningen, fastslår David Lansing Cameron fra Universitetet i Agder. Inkluderingstankegangen gir små skritt i riktig retning, men det er fremdeles noen store hull. Mange foreldre opplever å ikke bli hørt.
- Det er en asymmetri i relasjonen foreldre-hjelpere. Det kan kanskje ikke unngås, men vi må være bevisst det. Foreldrene må bli hørt og tatt på alvor, sier han. Han nevner to ulike kunnskapsformer: Kunnskap om og kjennskap til. Til sammen gir dette både en erfaringsnær og en faglig fundert kompetanse.
Monica Torsetnes fra Ilabekkenbarnehager og Joakim Caspersen, NTNU Samfunnsforskning avsluttet konferansen med et innlegget: Nye samarbeidsmodeller mellom barnehage og PPT-hvor ligger utfordringene? Her informerte de om prosjektet Tett på, der kommunene Trondheim, Steinkjer og Aurskog Høland deltar.
