DMMH er partner i prosjektet og har denne uka har vært vertskap for 2 dager med erfaringssamling.
Britene stilte med 7 representanter fra forskning- og barnehagefeltet, mens dosent Kari Emilsen fra DMMH hadde invitert med seg et tilsvarende antall representanter fra norske barnehager, samt førsteamanuensis Elin Birgitte Ljunggren og høgskolelektor Henrik Berger fra DMMH.
Prosjektet startet opp i september i år, på initiativ av kjønnsforskeren Dr. Jo Warin. Etter at hun møtte Emilsen i det internasjonale forskernettverket "EECERA- Gender balance", begynte hun å lure på om Norges forholdsvis høge tall på området skyldtes tilfeldigheter eller målbevisst arbeid.
I Norge består rundt 9 % av arbeidsstokken i barnehagen av menn, i England er tallet 2 %.
- Det er flere årsaker til det lave tallet, forklarer Warin.
- Å jobbe i barnehage er rett og slett ikke noe engelske menn tenker på i utgangspunktet
- Yrket er lavtlønnet
- Det har lav status
I tillegg er utdanningsnivået på de som arbeider i barnehagen lavere i England enn i Norge. Mens vi her har en egen bachelorgrad for barnehagelærere, med mulighet for flere mastergrader og videreutdanninger, kreves det ikke i høgere utdanning i England med, unntak for de som skal lede barnehagene.
Reader Warin legger også noe ansvaret for de lave tallene på britisk media. - Det fokuseres på enkeltsaker der menn har begått overgrep mot barn, forteller hun. - Mange menn føler seg mistenkeliggjort ved å velge et slikt yrke. I realiteten er barnehagene våre svært sikre.
