En kunstner som forsker
Ulrichsen jobber ved Faggruppe for kunst og håndverk ved DMMH. Med mangeårig bakgrunn som billedkunstner og kunstlærer har hun deltatt i en rekke kunstneriske og pedagogiske prosjekter. Hun er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim, og har ofte jobbet med sosialt engasjert og samfunnsaktuell tematikk. I fjor fullførte hun sin doktorgrad ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.
I doktorgraden ville hun finne ut mer om hva det betyr å være hvit i kulturskolen, og hvordan denne hvithet henger sammen med ekskludering og strukturell rasisme.
- Både kunstverdenen og akademia kan for mange oppleves som lukket, hvor mangel på mangfold blant beslutningstakerne gjør det vanskelig for de som ikke representerer denne hvitheten å få tilgang.
Innsikten hun har fått gjennom forskningen bruker hun aktivt i sin rolle som underviser.
- Jeg jobber med studentene mine for å få øye på maktubalanser i den visuelle kulturen vi lever i og hvordan den påvirker barns identitet. Vi snakker om hvordan visuell kultur enten kan speile barnas liv og skape tilhørighet, eller bidra til utenforskap.
Estetisk praksis for en inkluderende barnehage
I undervisningen legger Ulrichsen til rette for læringsprosesser som ansvarliggjører studentene i forhold til den visuelle kulturen de som pedagoger skaper i barnehagen.
- DMMHs visjon er å jobbe for barns beste. Barnehagen er det første demokratiske fellesskapet som barn får delta i og være med å forme.
Hun understreker at DMMH er en viktig bidragsyter i å bygge pluralistiske fellesskap gjennom ikke bare å tilby en sterk pedagogisk utdanning, men også å sette søkelys på viktige samfunnsaktuelle spørsmål som rasisme og utenforskap. Gjennom å vektlegge kunst og estetiske fag i større grad i pedagogisk praksis, tror hun at man kan gi studentene et unikt grunnlag for å jobbe med barn. Estetisk praksis kan hjelpe barnehagelærere til å utfordre stereotypier og skape trygge rom der barn kan utforske sin identitet og tilhørighet.
- Gjennom kunstuttrykk kan barn utvikle empati, respekt og forståelse for ulikhet. I undervisningen får studentene også reflektere over sin egen rolle i prosessene som gjenskaper rasisme i vår visuelle kultur.
Hvithet og ekskludering
I avhandlingen Disrupting the White monologue in arts education through pluralist proximity, utforsket hun hvilken kraft og makt bilder har. Både når det gjelder å gjenskape stereotypier, men også for å få øye på fordommer som vi alle har innarbeidet. Her belyste hun strukturelle utfordringer i utdanningssystemet, der planer for inkludering nesten alltid lages av en ganske ensformig gruppe, som oftest hvite mennesker med majoritetserfaringer.
- Mangelen på representasjon i kulturskolen bidrar til ekskludering, både fordi elever med minoritetserfaringer ikke blir tilstrekkelig ivaretatt, og fordi det ikke finnes beslutningstakere med en annen erfaringsbakgrunn enn fra dominerende majoritetsbakgrunn.
Videre forskning og undervisning
Akkurat nå er Ulrichsen i gang med et FoU- prosjekt som setter søkelys på hvordan samisk kunnskap kan få en større plass ved DMMH. Dette betyr blant annet å samarbeide mer med samiske kunnskapsbærere, og å forstå at man har et ansvar for å løfte frem samisk perspektiv, selv om man ikke selv er samisk.
- Jeg er relativ ny her, så jeg gleder meg til å oppdage mer av DMMHs indre liv og til å jobbe i fellesskap med de fantastiske kreftene som finnes her.
Selv om forskningen hennes tar opp alvorlige tema, ser hun positivt på fremtiden og samarbeidet med både studenter og ansatte på høgskolen. Med engasjement og åpenhet ønsker hun å inspirere studentene til å se barnehagen som en arena for demokrati, likeverd og tilhørighet – der alle barn får mulighet til å bli sett, hørt og anerkjent.