På utstillingen finnes blant annet flere bilder av høgskolens første rektor Astrid Vatne, brev og plantegninger. Kunstforeningen har også laget en minnebok der tidligere studenter, eller elver som de da ble kalt, har delt minner fra tiden i Bispegata.
Kirsten Ryvarden, tidligere elev og lærer ved DMMH, og Sonja Kibsgaard, tidligere elev og nåværende dosent ved DMMH, fortalte om sin tid i Bispegata. I tillegg refererte kurator for utstillingen, Rebeka Helena Blikstad, fra samtaler med andre elever. Flertallet av de fremmøtte hadde selv studert eller arbeidet i Bispegata, og kunne dele mange fine historier om bygget, lærerne og undervisningen.
Ryvarden fortalte hvordan huset ble sett på som en del av aksen mellom nabobygget Nidarosdomen og Studentersamfundet, som flittig ble besøkt av Skolens elever. Den tidligere bispeboligen ble sett på som en navle i byen. Elevene oppholdt seg mye på skolen og flere ganger overnattet de på sofaen i stua.
Over tid vokste DMMH. Timelærere ble erstattet av heltidsansatte lærere, og det kom til flere klasser. Huset ble ommøblert, biskopens badeværelse ble brukt til kjøkken og kontoret hans ble til bibliotek. Undervisningen i kroppskultur, senere fysisk aktivitet, ble lagt til ettermiddagene i lånte gymsaler. I den store hagen ble det gitt opplæring i hagestell, der det ble debattert om planting av løk hørte til naturfagstimene eller undervisningen i fysisk aktivitet.
Det var et flott hus med en spesiell atmosfære, vi følte oss veldig viktige som skulle bli førskolelærere, forteller Kibsgaard.
En av de viktigste rutinene mange husket var teserveringen, hver dag måtte elevene servere lærerne te. Mange fortalte historier om en streng, men omsorgsfull rektor som var opptatt av å utdanne førskolelærere som kunne stå oppreist i motgang. Både Astrid Vatne og flere av de andre lærerne har satt kraftige spor etter seg blant deres tidligere elever som ordrett kunne gjengi sitater fra studietiden.
Åpent hus i Trondhjems Kunstforening